Grønt skifte i fagbevegelsen

andrew-kroglund-foto-Nina-Kroglund
Andrew Kroglund. Foto: Nina Kroglund

Hvis LO og Fellesforbundet tviholder på dagens oljeskatteregime, også etter den siste rapporten fra FNs klimapanel, må de utfordres til å tenke mer offensivt. Det vil være i pakt med fagbevegelsens historiske rolle som en samfunnsaktør som tar ansvar, skriver BKAs generalsekretær Andrew Kroglund, i et debattinnlegg i Klassekampen.

Det er en kommentar til Fellesforbundets mektige leder Jørn Eggum, som ber en ny regjering «ligge unna oljeskatten».

Norsk fagbevegelse fortjener stor respekt, skriver Andrew Kroglund. – Den høye graden av fagorganiserte i Norge er et adelsmerke for landet. Det er del av samfunnsveven vår.
– Men når fagbevegelsens makt brukes for å hindre en nødvendig omstilling, må det reageres. Da blir interessekampen for snever, mener han.

– Men hva sier du til dem som faktisk opplever et grønt skifte som en trussel mot arbeid, inntekter og velferd?
– Det er naturlig at en del mennesker ser på det samfunnsskiftet som nå ligger foran oss som noe skummelt, usikkert og i verste fall farlig. Og noen vil miste jobben eller må skifte beite før de selv hadde tenkt det, det er helt klart. I klimabevegelsen må vi ha respekt for folks trygghetsbehov. Men det er gjort framskrivninger som viser at en planlagt utfasing av norsk olje- og gassproduksjon ikke er kroken på døra for norsk industri eller lokalsamfunn. Heller ikke velferdsstaten står på spill. Noen inntekter går vi glipp av, selvfølgelig, men samtidig ruller og går nå vårt oljefond med en eventyrlig avkastning. Det gir oss også mulighet til å investere i nye grønne energibærere, nå.

– Og likevel – vi vet hva vi har, men ikke hva vi får, ikke sant?
Igjen en forståelig reaksjon. Men tankesmiene Agenda og Manifest har laget oversikter som viser at vi kan klare skiftet uten at folk blir gående ledige svært lenge, ved at nye jobber skapes. En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse fra 2017 sier at om vi stanser all ny leteaktivitet, men utvinner de oljeforekomstene vi har funnet, vil vi miste 36 000 arbeidsplasser. Om vi i tillegg ikke åpnet for utvinning ved noen av de påviste oljefeltene, ville sysselsettingen i gjennomsnitt ligge 6 3000 under det vi ellers kunne forvente.
– Det er selvsagt også mulig å motvirke sysselsettingsfallet ved å øke offentlige investeringer. Dette vet vi gjennom tidligere historie. Det er velprøvd keynesiansk politikk.

– «Broen til framtiden»-samarbeidet har krevd at staten tar ansvar for å opprette minst 100 000 grønne arbeidsplasser.
Ja, dette er først og fremst et politisk spørsmål. Vi har valgfrihet. Det er fornuftig å omstille seg planmessig. Det er minst 70 ulike typer jobber som nå venter i det grønne skiftet. Jeg har selv skrevet om det, blant annet i klimaboka Termostat, og også hos Fri fagbevegelse.
– Når det gjelder «Broen til framtiden» er det gjort et godt strategisk grep når de har fått med seg deler av fagbevegelsen. Fagbevegelsen må få et eierforhold til løsningene på klimautfordringene. Alternativet er konflikter som vil forsinke hele den grønne omstillingen.

– I Klassekampen tar du opp Ap og fagbevegelsen sitt nye mantra om at «oljen skal utvikles, ikke avvikles» – og kaller det orwellsk nytale.
– Fagbevegelsen er stor og mangslungen, og det er ikke riktig å skjære alle over en kam. Det er viktig å få frem at det er flere forbund, som EL og IT Forbundet og Fagforbundet, som er radikale i klimaspørsmål.  Også i Ap er det mange ulike stemmer, og de presses av sin egen ungdomsorganisasjon, AUF. Ap har også mange hensyn å ta, slik at de ikke revner i sømmene.
– Men det jeg mente med begrepet «orwellsk nytale» er at vi lulles inn i noen falske sammenhenger gjennom bevisste språklige finurligheter. Når Fellesforbundet, og Ap sentralt, sier at oljen skal utvikles, ikke avvikles, villeder de oss rett og slett. Det er umulig å gjøre dette, og samtidig hevde at du er for en grønn omstilling og et klimanøytralt samfunn. Det er beskjeden vi kan lese oss til fra FNs ferske klimarapport.

– I oljepolitikken virker det som også LO har omfavnet en ren markedstenking, som sier at så lenge noen vil kjøpe olje og gass, så skal norske selskaper være i fremste rekke som selgere. Hva er ditt svar på dette?
– At det i bunn og grunn er umoralsk. Det er å skli unna ansvar. Det er en manøver som aldri vil få oss nærmere målet. Vi må ta ansvar, både på tilbuds- og etterspørselssiden, i et samarbeid med andre aktører. Norsk olje- og gass drives svært profesjonelt og er en ryddig industri. Men den er etter hvert bare marginalt renere enn en del av den andre produksjonen som eksisterer der ute. Uansett vil fortsatt produksjon bare føre til lavere pris, og mindre insentiver for andre til å investere i fornybare kilder.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*