I mars fikk samferdselsminister Knut Arild Hareide oversendt BKAs hefte «Samferdsel for framtida». I dagens svarbrev slutter han seg til «ønsket om å gi ungdommen en klimapolitikk som monner. Det er viktig, både for meg og regjeringen, at Norge tar ansvar for å kutte utslipp og at vi oppfyller de forpliktelsene vi har i forhold til Paris-avtalen.»
«Ny Nasjonal transportplan er i nyhetene», heter det i brevet organisasjonssekretær i BKA, Sivia Leine sendte 19. mars. «Besteforeldrenes klimaaksjon ser på saken med et klimablikk, og sier: Dette er ikke klimasmart; det er nødvendig med en større satsing på moderne jernbaner i Norge! Derfor har vi publisert temaheftet ‘Samferdsel for framtida med moderne jernbane’ Målet med temaheftet er å invitere til debatt, og å få flere til å se at det finnes gode, bærekraftige alternativer for framtidas samferdsel.»
Organisasjonssekretæren viser også til Steinar Winther Christensen, styreleder i Besteforeldrenes klimaaksjon, som i forord til heftet skriver: «Ungdommen ønsker en trygg framtid – gi dem en klimapolitikk som monner!»
Svaret fra Knut Arild Hareide
26.04.2021
Besteforeldrenes svar på ny NTP – Nødvendig med en større satsing på moderne jernbaner i Norge
Viser til deres brev av 19. Mars 2021 med innspill om behov for en mer klimavennlig NTP med økt satsing på jernbanen i Norge.
Aller først vil jeg slutte meg til ønsket om å gi ungdommen en klimapolitikk som monner. Det er viktig, både for meg og for regjeringen, at Norge tar ansvar for å kutte utslipp av klimagasser og at vi oppfyller de forpliktelsene vi har i forhold til Paris-avtalen. I januar la regjeringen frem klimameldingen, som beskriver hvordan vi skal nå de målene vi har satt oss. Det må gjennomføres store kutt også innenfor samferdselssektoren, og den nye NTP-en skal bygge opp under klimameldingen.
Jeg vil trekke frem denne regjeringens historiske satsing på jernbanen. Siden 2013 har bevilgningen til jernbaneformål økt fra 14,4 milliarder 2014-kroner til 32,2 milliarder 2021kroner. Denne satsingen har gitt resultater: Vi har fått flere og mer moderne togsett, antall avganger har økt på flere jernbanestrekninger og stadig flere reiste med tog før koronautbruddet. Bare inn og ut av Oslo har det blitt mer enn 100 flere togavganger per døgn.
I dag har Norge ambisiøse mål og forpliktelser på klimaområdet. Vi har et mål om at Norges ikke-kvotepliktige utslipp skal reduseres med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Utslippene fra transport har gått ned med 15 prosent i perioden fra 2012 til 2019. De senere årene har særlig mengden biodrivstoff brukt i kjøretøy hatt mye å si for nedgangen i utslippene, men elektrifisering har også bidratt. Det er en god fremgang, men vi har fortsatt en jobb å gjøre.
Nasjonal transportplan (NTP) 2022 – 2033 sitt overordnede mål er et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. NTP skal bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, og som det framgår av regjeringens klimaplan 2021-2030, skal NTP bygge opp om ambisjonen om å halvere utslippene i transportsektoren. Virkemidler for å redusere utslippene fra transportsektoren er presentert i klimaplanen. De viktigste virkemidlene er å gradvis øke CO2-avgiften til 2000 kr per tonn CO2 i 2030, videreutvikle omsetningskrav for biodrivstoff, Enovas støtteordninger og stille klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser av transporttjenester. Det største bidraget til utslippsreduksjoner skjer ved økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i transportmidlene.
I Nasjonal transportplan 2022-2033 legges det opp til å bygge opp under jernbanens fortrinn som transportform. Toget er raskt, sikkert, kapasitetssterkt, miljøvennlig og areal- og energieffektivt. Samlet sett legger regjeringen opp til å bruke nesten 400 mrd. kroner til jernbaneformål i perioden 2022-2033. Dette tilsvarer et årlig gjennomsnitt på om lag 32,5 mrd. kroner. I 2022 vil det være byggeaktivitet på syv store jernbaneprosjekter, på både Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen. Investeringsnivået og aktiviteten er svært høy.
I NTP fortsetter også regjeringen satsingen på byvekstavtaler, og vi innfører en ny tilskuddsordning som vil gjøre det mulig for flere byområder å bidra til det grønne skiftet. Det gjør vi for å redusere utslipp av klimagass, få mindre kø, mindre luftforurensning og støy. Noen veiprosjekter i NTP vil bidra til økte utslipp når transportomfanget øker og transportmidlene fortsatt bruker fossilt drivstoff i vesentlig grad. Det er også veiprosjekter i NTP som bidrar til å redusere utslippene. Innføring og bruk av teknologi kan på kort tid endre forutsetninger for beregninger av klimaeffekten av samferdselsprosjektene. Det må vi ta høyde for.
Ambisjonen om samfunnsøkonomisk lønnsom godsoverføring er høy, og regjeringen har som ambisjon å overføre 30 prosent av gods over 300 km fra vei til sjø og bane innen 2030. Det er imidlertid viktig å understreke at godsoverføring i seg selv ikke er et mål, men et tiltak som kan redusere skadekostnadene som godstransporten påfører samfunnet, herunder klimakostnadene.
Ser man samlet på alle prosjektene med oppstart i første seksårsperiode, så er det beregnet at disse vil bidra med en reduksjon i utslipp på om lag 37 400 tonn CO2-ekvivalenter i åpningsåret (beregningsteknisk forutsatt til 2026). I beregningen er det tatt høyde for utslippsendringer som følge av, kjørelengde, omfanget av transport, fart, fordelingen av transportmidler og drifts- og vedlikeholdsbehov. Utslipp fra anleggsfasen og som følge av beslag av areal er ikke inkludert i denne beregningen. Disse utslippene kan være betydelige. Regjeringen ønsker at alle klimagasseffekter av samferdselsprosjektene tas med i beregningene og vil derfor at transportvirksomhetene vurderer en videreutvikling av metoden slik at direkte byggeutslipp og utslipp fra arealbeslag inkluderes i de samfunnsøkonomiske analysene. Regjeringen er også opptatt av å redusere utslipp fra arealbeslag i transportsektoren, og vil at transportvirksomhetene skal søke å redusere det samlede arealbeslaget i prosjektene gjennom gjenbruk og optimalisering, og ved å ta hensyn til de mest karbonrike arealene.
Til sammenligning er det forventet at transportsektorens totale klimagassutslipp i 2030 vil ligge på om lag 7,7 mill. tonn CO2-ekvivalenter.
Regjeringen vil også jobbe for å redusere utslipp fra byggingen av samferdselsinfrastruktur. De direkte utslippene fra anleggsvirksomhet er anslått til å utgjøre om lag 4-5 prosent av de totale utslippene fra transportsektoren. For å stimulere teknologiutviklingen og teste ut mulighetene for å få til fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren, prioriterer regjeringen i NTP 75 mill. kr per år i første seksårsperiode til pilotprosjekter i regi av transportvirksomhetene.
Hvis vi skal gi ungdommen en klimapolitikk som monner, må vi gi dem en politikk med helhetlige tiltak som bidrar til å redusere klimagassutslippene og som sammen bidrar til at vi når de målene vi har satt oss.
Dette er bare trist lesning fra vår samferdselsminister. Dette er stort sett bare prat som er basert på dagens manglende miljø- og klimaforståelse, en forståelse der vi lurer oss selv hele tiden. Tidenes satsing på jernbane, heter det i orienteringen fra Hareide. Den elleville motorveibyggingen på havets bunn, over fredede våtmarksområder og langs eksisterende motorveier som er gode nok for dagens og framtidens biltrafikk, sier Hareide ingen ting om! Orienteringen fra Hareide er ikke annet enn selvskryt uten innhold.
Dette viser at BKA jernbanegruppa har gjort en god jobb, men også at BKAs videre påvirkning av folk og våre ansvarlige myndigheter er mer nødvendig enn noen gang! Myndighetenes håndtering av NTP så langt bør gi oss det nødvendige incitamentet og stå-på-viljen til å fortsette dette viktige arbeidet.