«Nye Besteforeldreaksjonen»

BKA har gjort et kvantesprang denne høsten, og mitt nyttårsløfte går til alle barn: Jeg lover vi skal holde fram i kampen for klima og miljø med fornyet styrke! sier styreleder Steinar Winther Christensen. – Vi er blitt større og skal bli mer proffe. Det betyr ikke mindre av den gode frivilligheten og entusiasmen, understreker han. Snarere tvert imot!

VI HAR INVITERT STEINAR TIL ET INTERVJU for å se framover og trekke opp noen visjoner. – Men først skal du få lov å se deg litt tilbake. Du lanserte «Prosjekt 5000» i slutten av september. For mange av oss virket det nærmest umulig. I snitt 20 nye medlemmer – hver dag i tre måneder! Men du kalte det «et være eller ikke være for BKA». Hvordan vågde du å gå så hardt ut?
– Prosjekt 5000 – ikke bare navnet – har jeg ruget på lenge. For å bli tatt seriøst som organisasjon, var dette en nødvendighet. Jeg så jo også at uten statsstøtte, og med kun noen få hardt arbeidende frivillige i administrasjonen, så var vi på et uholdbart spor. Vi måtte profesjonalisere oss rent organisatorisk. Mitt egoistiske bidrag var å ta ett år til som styreleder for å gjennomføre denne ambisjonen – med uvurderlige bidrag fra andre i landsstyret, selvsagt. Faktisk har jeg hele høsten hatt tro på at det skulle gå, og har bevisst kjørt trusselen om «være eller ikke være» – mot en organisasjon som jeg visste tålte utfordringen!

– BKA får nå økonomi til å ha ansatte og et sekretariat, som vi ikke har noe av i dag. Hva slags stillinger er det du og landsstyret satser på, som vil være særlig viktige for organisasjonen og politisk gjennomslagskraft?
– En ny administrasjon må bygges gradvis. I første omgang ansetter vi fra nyttår en person i en 20% stilling til å ta seg av alle kassereroppgaver, men som også kan gis andre oppgaver etter hvert. Så trenger vi en person med medieerfaring, det har vi også funnet. Det blir av stor betydning for vår påvirkningskraft inn mot det politiske miljøet, og nå særlig det som skal bli Klimavalg 2021-kampanjen. Det er selvfølgelig ikke meningen å erstatte frivilligheten, men tvert imot å styrke organisasjonens evne til utadrettet, politisk innsats.

– Du har sagt at neste mål er 10 000 medlemmer. Hvorfor er det så viktig at vi blir så mye større? Argumentene våre blir jo ikke bedre av den grunn? Og målet for BKA må vel egentlig være å avskaffe behovet for seg selv?
– Makt beror som alltid mye på størrelse. Derfor er det viktig at vi fortsetter å vokse. Det tror jeg også vi vil, når vi får nye og bedre muligheter til å bære fram budskapet vårt. Det er mange, mange besteforeldre der ut som er enige med oss. Med Høyesteretts nedslående dom i friskt minne, og med de politiske signalene om business as usual, tror jeg stadig flere vil se behovet for et sterkt BKA – i mange år fremover. Jeg er enig i at det burde være unødvendig, våre politikere har kjent til alvoret i de voksende klimaproblemene i mer enn 30 år, og burde ha lagt om kursen for lengst. Men slik er det altså, det trengs åpenbart enda kraftigere trøkk nedenfra.

– Vi går nå inn i et viktig valgår. Hva har BKA tenkt å gjøre i den forbindelse? Hvordan får vi klima og miljø høgt opp på dagsorden?
– Det er påfallende hvordan klima er på alles lepper, – men likevel ikke synes å gi de store utslag i velgernes partivalg eller krav til politikerne. Dette må det gjøres noe med. BKA vil ta kontakt med alle politiske partier, og stille tydelige spørsmål til politikerne. Vi må røyke ut hva de står for og så langt mulig sjekke deres troverdighet. Det er alt for mye grønt snikksnakk i norsk politikk. Man kan ikke elske både klima og olje. Alle skjønner egentlig dét. Og selv om vi er en tverrpolitisk organisasjon, skal vi ikke være redde for å gå i strupen på f.eks. AP og Høyre. Ikke frykte for å miste medlemmer, men stole på at våre folk skjønner hva som er viktig, og setter pris på at klimasinkene blir utfordret og avslørt.

– De siste åra har vært sterkt prega av klimasøksmålet, der BKA har vært partshjelper for NU og Greenpeace. Men nå har Høyesterett talt: Hvordan oljepolitikken skal se ut, er ikke en sak for domstolene. Du er selv advokat, og mange lurer vel på hvordan denne saken ser ut framover? Er løpet endelig kjørt for det juridiske sporet?
– Klimasøksmålet opp mot § 112 i Grunnloven har avslørt nærheten mellom stat og domstoler og skadet domstolenes legitimitet og evne til beskyttelse av sine borgere. Det er ikke bra. Særlig ille var det at to samfunnsbevisste dommere ble inhabilisert og utelatt. Jeg opplever at den tredje statsmakt har abdisert. Likevel mener jeg klimasøksmålet har vært riktig å reise og delta i. Søksmålet har virkelig satt fokus på klimakampen. Men nå vet vi at våre domstoler skal vi ikke kaste bort mer tid og krefter på. Det eneste mulige juridiske spor som gjenstår er klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. EMD står over norsk Høyesterett. Jeg tror en klage her vil slippe inn til realitetsbehandling. Og med EUs nye klimaambisjoner vil det være interessant å se verdien av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, opp mot interessene til Vest-Europas største oljenasjon.

– Til slutt: Et godt, gammeldags nyttårsløfte – har du dét på vegne av Besteforeldreaksjonen? Eller skal vi si «Nye Besteforeldreaksjonen»?
– Mitt nyttårsløfte: Min kamp for mine egne barn, barnebarn og alle barns klima- og miljøfremtid lover jeg å fortsette. Dette gir virkelig mening nå på tampen av et rikt og godt liv. Jeg vil gi mitt lille bidrag til at min generasjons ettermæle skal kunne stå seg når mine etterkommere i mitt etterliv spør seg: Hva gjorde bestefar?

Foto: Anine Dedekam Moldskred