I Arendal jubles det over Morrow Batteries og etableringen av en stor batterifabrikk. Med ringvirkninger vil det gi over 5000 nye arbeidsplasser til regionen. I Agderposten viser Svein Tveitdal til det som eksempel på hva som trengs for å kunne følge Danmark, som har vedtatt å legge ned sin oljeindustri innen 2050, og ligger langt foran Norge i omstilling.
– Det ser ut til at det skjer en gledelig skjerping av klimaambisjonene i de store globale økonomiene som EU, Kina og USA nå, sier Tveitdal. Foreløpig ikke nok til å nå klimamålene, men en større vilje til å ta dem på alvor. Etter som krisesignalene blir tydeligere vil ambisjonene øke ytterligere. Norge vil bli avslørt, miste omdømme og få en tøffere overgang til et grønnere regime som tvinger seg fram om vi unnlater å ta et oppgjør med lobbyen til Norsk Olje og Gass. Det er bortimot katastrofalt slik vi nå gjør, å kaste korona-milliardene etter dem som vil lete etter mer olje, men som heller kunne ha bidratt til å kick-starte det grønne skiftet.
Se til Danmark
Av Svein Tveitdal
tidligere FN-direktør
medlem Besteforeldrenes klimaaksjon
Den største trusselen mot norsk oljeindustri er økte internasjonale klimaambisjoner. Men dette åpner samtidig en rekke nye muligheter. Den nye batterifabrikken i Arendal er et glimrende eksempel på dette. Rask omstilling er den beste medisinen for å sikre norsk økonomi og norske arbeidsplasser i framtida. Danmark har vedtatt å legge ned oljeindustrien innen 2050. Vi bør gjøre det samme.
Vedtaket i det danske Folketinget innebærer at Danmark slutter å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass. Oljeselskap med eksisterende lisenser i den danske Nordsjøen kan fortsette å lete, men produksjonen må stoppe i 2050. Vedtaket ble støttet av mindretallsregjeringen og fem andre partier og er bindende for alle framtidige regjeringer.
Danmark har utvunnet olje og gass fra Nordsjøen siden 1972. Skatteinntekter fra produksjonen har hatt stor økonomisk betydning og har bidratt til å bygge den danske velferdsstaten. Men å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen. Bildet er det samme for Norge, men i større bokstaver, og omstillingen vil bli mer krevende.
Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen sa etter kunngjøringen av vedtaket bl.a.: «Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt.»
I Norge er Norsk Olje og Gass som forventet raskt ute med trusler om at lignende vedtak i Norge vil være drepende for økonomi og velferd, og at den norske oljeproduksjonen har minimal påvirkning på klima og miljø. Oljelobbyen har lykkes på Stortinget og har sikret støtte langt inn i byråkratiet. Interne e-poster tvunget fram i forbindelse med klimasøksmålet norske miljøorganisasjoner har anlagt mot staten, viser at Oljedepartementets byråkrater har gitt beskjed til Oljedirektoratet om å passe på at «Barentshavet sørøst ikke snakkes ned», og at ny informasjon om mulig sviktende lønnsomhet bør holdes unna Stortinget. Slik motarbeides endring i det norske oljeregimet effektivt.
Men å tro at vi som verdens 7. største eksportør av CO2 kan fortsette som før bare vi reduserer utslippene fra produksjonen på sokkelen, er i beste fall å håpe på at verden ikke klarer å nå globale klimamål. Bakteppet tegnes best i FNs siste rapport om klodens tilstand. Den kom i desember og etterlyser en koordinert tilnærming til avvikling av fossil drivstoffproduksjon over hele verden. Generalsekretær António Guterres sa i forbindelse med lanseringen av rapporten at uten kraftfulle tiltak går vi mot en oppvarming på 3–5 grader i dette århundret og klimakatastrofe. Han brukte ord som apokalyptiske branner og flommer, og sa at vi mennesker fører selvmordskrig mot naturen. Dette er ord som FN ikke ville brukt for få år siden. Skal vi nå globale klimamål, må produksjonen av fossilt drivstoff falle med 6–7 % i året fram mot 2030, ifølge FN. På klimamøtet i Glasgow neste år forventes det at 100 land som representerer mer enn 65 % av de globale karbonutslippene og 70 % av verdensøkonomien, vil annonsere økte klimaambisjoner og forpliktelser om klimanøytralitet innen 2050. Forsmaken på en mer ambisiøs klimapolitikk kom i forbindelse med 5-årsjubileet til Parisavtalen forleden. EU reduserer utslippene med 55 % innen 2030. Boris Johnson melder inn større klimaambisjoner enn EU etter Brexit og satser stort på vind i Nordsjøen. Her vil fornybarinvesteringene være større enn i olje og gass neste år. Joe Biden vil ha med Norge på å stanse oljeleting i Arktis og vil øke internasjonalt press på raskere omstilling. Det er i lys av disse økte internasjonale klimaambisjonene og det raskt voksende fornybarmarkedet vi må se de politiske og økonomiske vilkårene for oljeproduksjon i Norge etter 2050.
I Danmark er omstillingen i full gang. Etter vedtaket om stopp i oljeproduksjonen og reduksjon av utslipp med 70 % innen 2030 har de kanskje verdens mest ambisiøse klimaplan. Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG har skiftet navn til Ørsted og satser nå 100 prosent fornybart. Ørsted var mye mindre enn Equinor som oljeselskap, men selskapene er nå like mye verdt på børsen. Carnegie satte nylig en prislapp på fornybarvirksomheten til Equinor og priset denne til 15 % av selskapsverdien – mye større enn fornybarandelen av virksomheten. Vi må ta inn over oss at den største trusselen mot norsk oljeindustri er økte internasjonale klimaambisjoner og ønske disse velkommen. Regjeringens milliardstøtte til ny leting etter olje og gass flytter risiko fra selskapene til staten og er en gave til en virksomhet under avvikling i et fossilmarked som bør være borte etter 2050.
Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien om omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter. Spesiell støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping loves til Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Danmark viser at det er politisk mulig å snu utviklingen i en bærekraftig retning og gi oljeindustrien en ubehagelig, men nødvendig forutsigbarhet. Om vi utsetter en slik ubehagelig avgjørelse i Norge, vil global klimapolitikk og marked tvinge oss til det i løpet av få år. I mellomtiden vil vi kaste en mengde gode penger etter dårlige og muligens ha forlenget oljealderen med et tiår. Men samtidig vil vi sakke akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi for neste generasjon. Omstillingen vil være brutal for noen, men verre for flere om vi ikke klarer den i tide. Lokalt er etablering av batterifabrikk i Arendal eksempel på riktig posisjonering i fornybarmarkedet som vokser raskere enn de fleste trodde. Elektrifisering av Agder er blant initiativ som vi bør prioritere ytterligere nå. Se til Danmark!
Tiden er nok ute. Nå gjelder «Look to Denmark»! Flott artikkel fra Tveitdal.
Jeg er bekymra for hva en slik stor utbygging fører med seg, arealkrevende (nedbygging av naturområder, infrastruktur, nye boligfelt som kreves, veibygging ) , transport, store utslipp ved anlegg og sementproduksjon. Dette gigantomaniet bekymrer meg. Kan virkelig dette prosjektet føre til mindre utslipp av CO2 og bedre klimapolitikk, og større naturmangfold?
Ja, jeg er av samme oppfatning som John Gustav Johansen.
Jeg er frustrert og forvirra når det gjelder begrepet «Det Grønne Skiftet». Hva er egentlig dette… det er så lite presisert – for alle bruker denne betegnelsen for alt det er verdt. Det er uenighet om hvilke næringer og tiltak som bør kategoriseres under «Det Grønne Skiftet». Vindkraft er en energikilde som omtales som grønn og bærekraftig og klimavennlig. En katastrofe for norsk natur og tapping av mineraler og en vanvittig forurensende produksjon og anleggsperiode og enorme naturarealer går tapt for alltid.
I det hele tatt er mange av de såkalte Grønne næringene svært arealkrevende og tapper Jorda for ikkefornybare ressurser. Glemmer vi at Tap av naturareal er en like stor fare for klimaendringer som utslipp av CO2 som følge av fossilt brensel etc.
Forbruket må ned – men det er ikke så populært å snakke om. De Grønne næringene er basert på økonomisk vekst – men påfølgende tapping av naturresurser, barnearbeid, tap av naturareal (ethvert spatak i jorda medfører utslipp av CO» og metangass… til og med i fjellområder) – så hvor blir det av klimagevinsten?
Ja, jeg er kjempebekymra for den arealkrevende industrien som nå etablerer seg som grønne næringer og hvor det satses for fullt. Her må det utarbeides klimabudsjetter og regnskap som tar med hele produksjonsproseessen og arealene som benyttes samt utslipp etc.
Tilleggskommentar fra meg:
Jeg er selvsagt enig i at olje- og gassindustrien må trappes ned her i Norge og at nye letelisenser må forbys – og Danmark er et veldig godt forbilde i denne forbindelsen. Vi burde(må) følge dem.
MEN – når det gjelder det Grønne skiftet og Grønn omstilling så er det mange ubesvarte spørsmål.
Det har blitt en ny agenda i dette landet – at bare man opererer med ordet «Grønn» så er alt i orden. Dette er en gigantisk avsporing.
Det er en bølge av Grønne Begreper: Grønn Konkurransekraft, Grønne Arbeidsplasser, GrønnTeknologi, Grønne Datasentre og Batterifabrikker etc. Alt dette inngår i det Såkalte Grønne Skiftet og baserer seg på GRØNN VEKST – og dette er svært problematisk. Det vi må ofre for å oppnå denne veksten er basert på en tapping av NAturressurser og naturareal vi aldri har sett makan til. Det vil medføre en rovdrift på utallige metaller og minaraler og enorme naturområder og mangfold vil raseres og gå tapt for alltid. Vi kan ikke behandle Jorda på denne måten – det vil straffe seg hardt. Vi tapper Jorda for ikkefornybare ressurser og kaller det for fornybar energi. Et Teslabatteri krever f.eks 14,8 kg Litium! Spørsmålet er til syvende og sist om fordelene med litiumbatteriene og andre litiumbaserte produkter
veier opp for produksjonen og miljøpåvirkningene fra gruvedriften og produksjonen. Mange mener at dette er tvilsomt. Naturtapet vil også etterhvert bli så stort at det vil true hele vår eksistens. Det er ikke slik at teknologien kan berge oss gjennom den natur og klimakrisa som nå rammer verden. Forbruket må ned og et nytt verdigrunnlag må på plass. Den økonomiske veksten som baserer seg på rovdrift av natur og miljø kan ikke fortsette. Grønnmalingen har villeda oss lenge nok . I vindkraftindustrien er vi vitne til hvordan store utenlandske finansselskap og investorer kjøper opp norsk natur og vindturbinanlegg og skjuler seg bak Det Grønne Skiftet – fornybar energi – klimatiltak – Bærekraft og Grønn energi . Myndighetene var tidlig ute med å plante dette «Grønne» frøet som i befolkningen har blitt oppfattet som en sannhet. Her må det en stor informasjonskampanje til før vår livgivende natur – nasjonalt og globalt – bokstavelig talt går til helvete.
Ja, det sakalte grønne skifte minner meg om de gangene vi har ment og forstått at vern av natur med bærekraftig utvikling skulle berge oss fra sløse-samfunnet, Men så lenge vi dyrker vekst som det absolutte mantra i all utvikling, så kommer vi i samme uføre gang på gang. Best kjent er vel 70 årenes fyn-uttrykk: Vekst og Vern. som senere endte i «jappetida».. Nå er det «grønn vekst» som skal være trylleordet med konkuranse som vanli drivkraft. Har vi ikke sett og lært noen ting av baksidene ved vestens utviklingsfilososi.
Kan vi fortsette å «forbruke flere verdner» pr år ?
Hei,
Viser til kommentarer fra Johansen og Toft. Problemstillingene som tas opp er høyst relevante. Naturtap mener jeg er en minst like stor trussel som klimaendringer og de to største utfordringene vi står ovenfor. Etter at bl.a. FNs naturpanel (https://ipbes.net/) kom med sin rapport i fjor er tap av natur heldigvis på vei opp på den globale agendaen. At vi blir mer klar over de negative økologiske konsekvensene et nødvendig grønt skifte kan føre med seg er viktig, og gir mulighet for å minimalisere skadene. Men dilemmaet vi står i når det oppstår konflikt mellom naturvern og reduksjon av klimautslipp er utfordrende når vi må veie for og imot innenfor akseptable tålegrenser for barn og barnebarn. At forbruk må ned i den rike del av verden er lett å være enig i, men er trolig ingen tilstrekkelig løsning. Det vil ikke gå raskt nok og kan ikke anbefales til det fattige flertallet i verden. Bruk av fossil energi må fases ut raskt og erstattes med fornybar, samtidig som det tas maksimalt hensyn til vern av natur og naturressurser. Framtidas økonomi må bli langt grønnere.
Batterifabrikken som kommer til Arendal profilerer seg som «verdens grønneste batteriproduksjon», blant annet med rikelig tilgang på fornybar strøm. Men den vil legge beslag på et ganske stort areal og kreve ny tilførselsvei. Arendal kommune er vel kjent med viktigheten av å ta vare på naturen og miljøprofil og kommer til å vektlegge dette i godkjenning av alle planer. Greenstat ønsker å sette opp vindmøller inne på fabrikkområdet.
I kronikken min argumenterer jeg for å sette stopp for norsk oljeproduksjon i 2050. I Agder er det 15000 sysselsatte i olje/leverandørindustrien som vil falle bort etter hvert som virksomheten legges ned. De trenger et alternativ. Jeg ønsker batterifabrikken som kommer til Arendal velkommen og et godt eksempel på at det er mulig å skape nye interessante arbeidsplasser lokalt i framtidas fornybarsamfunn. En forutsetning også tror jeg for å få folk med på en nødvendig omstilling som må komme raskt.
Kjære Svein, jeg er ikke beroliget etter å ha lest kommentaren din.
Rapporten fra FNs Naturpanel(IPBES) er klar tale. Tålegrensen for naturtap er allerede overskredet – og ytterligere belastning vil gi katastrofale følger for livet på Jorda. Så alvorlig er situasjonen. Rett og slett et skrekkbilde på Klodens tilstand. De uttaler også at reduksjon av naturarealer, mangfold og arter utgjør den største trusselen menneskeheten er utsatt for. Vi kan ikke leve uten natur. Så enkelt og selvfølgelig er det – men likevel så vanskelig å forholde seg til slik verden har blitt.
Naturpanelets konklusjon er det ikke mange som snakker om. Og myndighetene i Norge og de fleste andre land er nærmest tause – for den peker på at befolkningsvekst og forbruk og produksjon er den egentlige driveren bak både arealtap, klimaendringer, forurensing og overbelastning av jordas ressurser. Rapporten er oppsiktsvekkende tydelig på at fortsatt økonomisk vekst ikke er forenlig med å berge Kloden. Naturen må vernes og restaureres – ikke forbrukes. https://www.harvestmagazine.no/artikkel/hvorfor-vil-ingen-snakke-om-konklusjonene-i-rapporten-fra-fns-naturpanel
En arbeidsgruppe fra Naturpanelet har også nylig slått fast behov for endring i hvordan vi påvirker naturen for å unngå mer hyppige og alvorlige pandemier. Et sentralt poeng fra ekspertene er å redusere miljøendringer som skyldes menneskelig forbruksmønster som ikke er bærekraftig, noe som er en viktig driver bak tap av naturmangfold og forekomst av pandemier. Nok et viktig argument for å berge naturenen.
Det Grønne skiftet er basert på økonomisk vekst – og dette er ikke forenlig med de globale utfordringene Jorda står ovenfor. Den Grønne omstillingen er iscenesatt av myndighetene og næringslivet – og kamuflerer seg som klimatiltak. Den såkalte Grønne industrien og arbeidsplassene er basert på enorme mengder ikkefornybare naturressurser, arealtap, forurensing, utslipp av CO2 og metangass, utnytting av fattige land og barnearbeid og resulterer i økonomisk vekst som igjen vil akselerere forbruk.
FNs Naturpanel er radikal i sin systemkritikk og adresserer presist det økologiske sammenbruddet vekstparadigmet fører med seg. Panelet konstaterer at naturtapet og miljøproblemene er for omfattende og skadene for store til at de kan la seg løse innenfor rammene av vekstøkonomien. Så derfor foreslår de « transformative change». Et begrep som i praksis innebærer et målrettet arbeid fra grasrota og opp – mot en omveltning av det økonomiske systemet. Det er oppsiktsvekkende at Panelet går så langt – og det sier noe om alvoret og den kritiske situasjonen Moder Jord befinner seg i. https://www.ipbes.net/news/Media-Release-Global-Assessment
Norge har sammen med mange land signert denne rapporten og de dyptgripende konklusjonene. Hva tenker vi om det?
Handlingsrettede tiltak som kan innføres og som også panelet peker på er f.eks: Produsere og forbruke mindre, fordele bedre, en skatteleggingspolitikk som innebærer økonomisk utjaming i befolkningen, Økologi overordnet økonomi, kortere arbeidsdager for alle for å frigjøre arbeidsplasser, stimulere til selvforsyning, større grad av selvforsyning i de enkelte land, få på plass nasjonale og internasjonale naturrestaurerings program etc.
Vi befinner oss alle på en planet med store helseproblemer og naturvitenskapen har foreskrevet den nødvendige medisinen. (jfr. FNs Naturpanel)
Den økonomiske veksten som globalt system har utspilt sin rolle. Moder Jord kjenner dette på kroppen – kanskje på tide at vi menneskene henter frem de samme følelsene før det er for sent.
Gode og opplysende innlegg fra Tone og Svein men uenighet om veivalg, som så ofte alle steder. Begrepet « Transformativ change» i stedet for « grønt skifte» er interessant.
Men kan noen i BKA gi MEG nytt fremtidshåp ? Jeg ber og utfordrer, da jeg helst vil være optimist !
Det ble engang sagt, da det var mange aviser som gikk konkurs, at « en avis som har vekst, vokser videre og klarer seg, men motsatt vil den uunngåelig gå til grunne» ! Dette gjelder i mange sammenheng. Balanse er så å si et umulig prosjekt ! Det krever enighet utfra en enorm dyp kunnskap og innsikt, moral og individuell offervilje fra voksne tenkende mennesker. Dette er jo umulig å oppnå, noe som bevises ved å se på alle våre uenige politikere og deres mange partier !
Menneskeheten vokser uhemmet og det er den store utfordring. Byene og tap av natur vokser i samme takt og dermed overforbruk. « Alle vil ha mer og fanden vil ha fler».
Livet i naturen er nådeløst. Høk over høk. De store sterke spiser de svakere, men vi humane skal redde alle i verden med vaksiner, helikoptere og hjelpeprogrammer. Er vi så humane at verden går under i vår «snillisme»? Og egoismen seirer sammen med maktsyke umoralske ledere som fører oss relativt langsomt rett i «Armageddon» .
Jeg er blitt fremtids pessimist, som også min tenkende far ble mot slutten. Kan noen gi meg fremtidshåpet for moder jord tilbake ? Jeg ber !