Populærvitenskapelig om klima

egil støren 2
Egil Støren der han liker seg aller best - ute i marka.

Det finnes enormt med klimainformasjon – i form av vitenskapelige artikler og omfangsrike rapporter. Det som fins av lettere stoff er på den annen side ikke veldig tilfredsstillende, syntes pensjonert informatikk-mann Egil Støren. Derfor satte han likeså godt i gang med å lage sitt eget alternativ – en nettside som skal formidle klimakunnskap til menigmann, uten å overforenkle.

Tror på kunnskap
Det er mange spørsmål jeg har stilt meg selv, som jeg måtte grave skikkelig for å få svar på. I den grad jeg klarer å finne slike svar, ønsker jeg å formidle det gjennom disse nettsidene. Jeg må tilføye, at jeg har fått god hjelp av professor Hans Martin Seip i Besteforeldreaksjonen, som har vært så vennlig å se gjennom og påpeke mangler i et tidligere utkast. De feil som fortsatt måtte finnes, er mine egne, fullt og helt.

Nettsida til Egil Støren finner du her: https://egilstoren.no

Støren har også meldt seg inn i Besteforeldrenes klimaaksjon. – Jeg er blitt med for bedre å kunne markedsføre disse sidene, slik som dette intervjuet er et eksempel på, sier han. Dessuten er jeg i store trekk enig i formålet med foreningen. Folkelig engasjement er jo absolutt viktig, spesielt siden våre politikere skjeler mer til å oppnå popularitet enn til å ta hensyn til vitenskapelige rapporter.

– Hvem er Egil Støren? Hva har han gjort i livet? Hvor i livet er han akkurat nå?
– Jeg er pensjonist, 74 år gammel. Har studert ved Universitetet i Oslo hvor jeg tok diverse fag i perioden 1965 til 1969, blant annet matematikk, statistikk, biologi og kjemi. Begynte på statistikk hovedfag, men gikk etter hvert over til informatikk. I 1975 ble jeg ansatt på Norsk Institutt for Vannforskning der jeg laget et system for vannkjemiske data. I 1986 begynte jeg på Tandberg Data hvor jeg lærte meg UNIX. Etter en periode som selvstendig næringsdrivende ble jeg i 1996 ansatt på Meteorologisk Institutt, først i forskningsavdelingen, og fra 2001 i IT-avdelingen. Jeg har også skrevet boken «Unix og åpne systemer».
– Helt fra jeg var student har jeg vært opptatt av miljøspørsmål, og dette har også preget min yrkeskarriere. På Metrologisk Institutt har jeg arbeidet i diverse klimarelaterte prosjekter, og har derfor opparbeidet meg en del kunnskaper på dette området.
– Som pensjonist ville jeg gjerne ha noe meningsfullt å bruke tiden på, og valgte da å lage disse nettsidene. Det finnes riktignok veldig mye informasjon om klima, både på nettet og i bøker. Men mye av informasjonen er enten for overfladisk eller altfor utilgjengelig for vanlige folk. Jeg ville prøve å skrive i en populærvitenskapelig form som går litt mer i dybden enn de fleste fremstillinger beregnet for folk flest. Dessuten har jeg hatt en mer konkret målsetning med disse sidene: Under overskriften «Hva Norge kan gjøre» foreslår jeg at en del av oljefondet settes av til investeringer i forskning og utvikling av grønn teknologi som er nødvendig for å komme over i et lavutslippssamfunn. Nettsidene utgjør bakgrunnsstoff som jeg håper vil gi mer tyngde til dette forslaget.

– Det er mange som svartmaler klimasituasjonen. Hvorfor skal vi være løsningsorienterte og optimister, tross alt?
– Det finnes overdrivelser blant aktivister som engasjerer seg i klimaspørsmålet. Jeg tror man skal være forsiktig med å bruke ord som «katastrofe» og lignende, spesielt hvis dette henspiller på kloden som sådan. Selvsagt risikerer vi lokale katastrofer, slik som øyer som risikerer å forsvinne i havet. Men i den rike del av verden (og stadig flere områder blir rikere) vil vi nok klare å tilpasse oss, selv med 3-4 graders oppvarming. Men dette vil bli en mer utrivelig verden. Jeg tror at ettersom oppvarmingen gir stadig tydeligere virkninger, vil politikere ta problemene mer på alvor, og sette inn tiltak som monner. Slik sett kan vi være delvis optimister. Men jeg tror ikke det er mulig å begrense oppvarmingen til under 2 grader. Vi har kommet for sent i gang.

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. Kaare Vennerød | 21.03.2024

    Hei.
    Hørte fra Aase at du hadde vært i kontakt med henne.
    Jeg jobbet på NIVA 1981-1985, men visste knapt nok at du var der.
    Jeg ble gift med en limnolog i 1985,
    så vi er to. Begge pensjonister.
    Jeg er engasjert i miljøspørsmål, men ikke veldig optimistisk.
    Jeg mener at når man gjør seg opp miljøfaglige meninger og holdninger,
    og uttrykker seg om disse, deltar man i praksis også politisk.
    Det betyr at vi som fagfolk bør være bevisste på virkningen av det vi sier.
    Og spørre oss selv: Det jeg sier, bidrar det positivt til løsningen av problemene?
    Eller kan det virke slik at de som sitter med nøkkelen, griper mine synspunkter til fordel for at det ikke er så farlig likevel? «Det vil jo helst gå bra».
    Aase og jeg har nok hatt et liv som gjør at vi ikke er enige om endel slike spørsmål.
    På NIVA var det jo også 2 grupperinger som hadde forskjellig grunnsyn på vitenskapens rolle i politikken.
    Jeg var forøvrig tilknyttet miljøteknisk
    avdeling som var Thaulows. Så jeg hadde primært kontakt med ingeniørene. John Råheim ble etterhvert min sjef.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*