Norsk olje – Norges ansvar

oljeplattform

Oslo tingrett ga ikke saksøkerne medhold i at planer om oljeutvinning i Barentshavet strider mot Gunnloven § 112. Det ble lagt til grunn at utslipp fra forbrenning av norsk olje og gass i utlandet ikke er norske myndigheters ansvar. Foran ankesaken som begynner om fjorten dager blir dette synet utfordret av Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrene.

Ute av øye, ute av sinn

Av Silje Ask Lundberg, Naturvernforbundet; Gaute Eiterjord, Natur og Ungdom; Frode Pleym, Greenpeace; Steinar Winther Christensen, Besteforeldrenes klimaaksjon

Norge produserer, selger og tjener milliarder på olje og gass. Fortsatt leting støttes av gunstige skatteregler og store bevilgninger i statsbudsjettet. Men så fort oljen og gassen passerer landegrensa, slipper vi å tenke på utslippene forbrenning medfører. For å unngå katastrofale klimaendringer, må olje- og gassland ta ansvar for sine eksporterte utslipp.

Utslipp fra fossil energi er hovedårsaken til klimakrisa. Men landene som tjener stort på å ta opp kull, olje og gass, som da forbrennes og slipper ut klimagasser, har til nå sluppet unna ansvaret for det de selger.

Etisk og juridisk ansvar
Når kunnskapen om at et produkt har skadelige effekter er godt dokumentert, faller det på sin egen urimelighet at ikke eksportøren sitter med et ansvar. Norge har for eksempel forpliktet seg til ikke å selge våpen til land i krig, fordi vi anerkjenner at også eksportøren har et ansvar for hvordan det den selger blir brukt.

Den samme anerkjennelsen finner vi ikke for olje og gass. Likevel har Norge et moralsk, etisk og juridisk forpliktende ansvar for å hindre klimakrisen. Grunnlovens paragraf 112 sier at ethvert menneske har rett til et levelig miljø. Det betyr også at livsgrunnlaget vårt ikke skal trues av menneskeskapte klimaendringer.

Ankesaken
5. november starter ankesaken i Klimasøksmål Arktis i Borgarting lagmannsrett. Miljøbevegelsen saksøker staten for grunnlovsstridig oljeboring i nordområdene. I første runde i retten fikk miljøorganisasjonene medhold i at miljøparagrafen gir oss rettigheter. Dommeren var imidlertid ikke enig i at Norge har et ansvar for utslipp fra eksportert olje og gass, selv om dette støttes av sjenerøse skatteregler og subsidier for leting.

Som FNs spesialrapportør om miljø og menneskerettigheter nylig sa på besøk i Norge: «det spiller ingen rolle om fossilt brensel blir brukt i andre land, det vil uansett føre til global oppvarming. Ankeinstansen må legge til grunn en bedre forståelse av klimavitenskapen.»

Det finnes gode eksempler på at eksportører har tatt miljøansvar for produktene sine. Da verden ble klar over at KFK-gassene som ble brukt som kjølevæske var i ferd med å ødelegge ozonlaget, inngikk verden Montrealprotokollen. Dette ga land et ansvar for å fase ut produksjonen og hindre forbruk av KFK-produkter, med klare regler som hindret eksport. Resultatet er at KFK-gassutslipp har sunket til nesten null og hullet i ozonlaget har blitt rekordlite.

Parisavtalen
Det har vist seg å være vanskeligere å få en forpliktende internasjonal avtale som sikrer at vi unngår klimakollaps. Men selv om vi ennå ikke har en avtale som pålegger produsentlandene å fase ut produksjonen av fossile brensel (som forskere har tatt til orde for) betyr det imidlertid ikke at Norge slipper unna.

Norge har signert Parisavtalen, og dermed forpliktet oss til å jobbe for å holde global oppvarming under 1,5 grader. Det betyr at verden må halvere utslipp i løpet av de neste ti årene, og i 2050 må vi være på netto null. Skal vi få til det, må vi la olje, gass og kull bli liggende. Vi har allerede funnet mer enn vi kan bruke hvis vi skal nå målene i Parisavtalen.

Her tar Norge på ingen måte sin del av ansvaret. Norge er et lite land i verden, men våre handlinger er ikke uten betydning. Årlige utslipp fra norsk eksportert olje og gass er cirka ni ganger høyere enn våre nasjonale utslipp. I 2016 lyste regjeringen ut områder for oljeboring som vil føre til enorme klimagassutslipp, også etter 2050, dersom det gjøres funn der. Statsbudsjettet som kom på mandag 7. oktober, legger opp til fortsatt kartlegging av olje- og gass i uåpnede havområder.

Global klimadugnad
Hvis vi brenner all olje og gass som ligger igjen på norsk sokkel, får vi utslipp som tilsvarer 360 år med utslippene i Norge – det er mer enn vi har sluppet ut siden oljeeventyret begynte. Men hvis vi slutter å lete etter ny olje og gass, kan vi bidra til store kutt i verdens klimagassutslipp. Fagfellevurdert forskning viser nettopp en global nedgang i klimagassutslippene ved å la norsk olje og gass ligge.

Hvis ikke Norge av alle land lar være å brenne all olje og gass som ligger igjen på norsk sokkel, vil ingen andre land heller. Da når vi ikke målene i Parisavtalen og framtidige generasjoner får ikke et sunt miljø å leve i. Med oljeboringen i Arktis bryter regjeringen dermed Grunnloven og Norges klimaforpliktelser.

Det er på tide at vi tar vårt ansvar i den globale klimadugnaden ved å avrunde oljealderen i stil – og før det er for sent.

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*