Norsk institusjon for menneskeretter (NIM) har lenge utfordret norske myndigheters forståelse av klimautfordringene, og av sammenhengen i norsk politikk, nasjonalt og internasjonalt. På en konferanse om temaet var Besteforeldrenes klimaaksjon en selvsagt deltaker, representert ved tidl. nestleder Finn Bjørnar Lund.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen aksepterte tidligere i år å behandle Greenpeace og Natur og Ungdoms klage over Høyesteretts dom i desember 2020 i klimasøksmålet. EMD har også gitt Besteforeldrenes klimaaksjon rett til å intervenere til støtte for klagerne, og BKA har nå sendt sin støtteerklæring til Strasbourg.

Staten har levert sitt svar til Den europeiske menneskerettsdomstolen, etter klagen fra Natur og Ungdom og Greenpeace på høyesterettsdom. – Ikke uventa legger regjeringsadvokaten seg på en hard og avvisende linje, sier Steinar Winther Christensen. Han tror likevel ikke kravet om at klagen avvises uten realitetsbehandling, vil føre fram.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det ikke er rom i Grunnloven for å godkjenne flere oljeprosjekter, sies det i en utredning til Olje- og energidepartementet om plan for utbygging og drift av nye felt. BKA-leder Steinar Winther Christensen sier dette må få konsekvenser og kan tvinge oljedebatten inn i et nytt spor.

Tidligere i år kom beskjeden fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) om at den vil se på klagen fra Greenpeace og Natur og Ungdom, etter den norske klimadommen. BKA har nå søkt om å få intervenere til støtte for de to klagerne. – Det er viktig å vise bredden i protesten mot dommen i Høyesterett, sier Steinar Winther Christensen.

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg mener klimaklagen fra Greenpeace og Natur og Ungdom, etter dom i Høyesterett, kan bli en prinsipielt viktig sak, – og har gitt den norske regjeringen en tidsfrist for å uttale seg. Leder i BKA, Steinar Winther Christensen, kaller det en veldig gledelig nyhet for alle som er opptatt av miljørett.

Har Norge et ansvar for klimagassutslipp fra norsk olje som forbrukes i utlandet? Spørsmålet sto sentralt under klimarettssaken, og Høyesterett svarte til slutt nei. Men et flertall i folket er enig med miljøorganisasjonene, viser en undersøkelse offentliggjort i Klassekampen. – Sunn fornuft, kaller Steinar Winther Christensen det.

FNs menneskerettighetsråd behandler i høst et forslag om å anerkjenne retten til et trygt, rent og sunt miljø. Aldri før har rådet så tydelig knyttet klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter. Men Norge ser ikke ut til å ville bidra. Hva skjer? Frykter man følger med tanke på at klimadommen er klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen?

Snart blir det mulig å se filmen «Enhver har rett til» – en dokumentar av Thomas Østbye om klimasøksmålet. Lanseringsprodusent Guro Hansebakken har sendt oss et klipp der vi kan se fra rettssalen hvordan IEAs rapporter brukes til forsvar for norsk oljevirksomhet. – Et paradoks når vi nå har fått helt motsatt signal fra IEA, synes hun.

Svake tiltak mot global oppvarming kan være ulovlig, fastslår Christina Voigt. Hun er professor ved UiO, Institutt for offentlig rett, og har i to ti-år jobbet med klimarettslige spørsmål. Høyesterett ville ikke mene noe om konsesjoner i Barentshavet, fordi dette er politikkens, ikke rettens domene. Voigt er prinsipielt uenig i et slikt syn.