Avtaler som skal gjøre norske byer renere og grønnere, vakler under økende bompengemotstand. I Bergen sier 20 prosent av velgerne at de vil stemme på en «nei til bompenger»-liste som kan sette byutviklingen tiår tilbake. I BT argumenterer medlemmer av Besteforeldreaksjonen for å endre finansieringssystemet for blant annet bybanen. Dagens system er «dysfunksjonelt», hevder de.
Byvekstavtalene
Byer som Drammen, Stavanger-Sandnes, Tromsø og Bergen har de siste åra blitt enige om såkalte byvekst-avtaler der staten finansierer 50 prosent av bedre kollektivløsninger, oppgradering av veier og tilrettelegging for sykkel og gange, mot at kommunene dekker resten av investeringskostnadene. Det betyr et omfattende system av nye og økte bompenger, som vekker sterke reaksjoner.
Noen av reaksjonene er forståelige, selv om de blir utnytta av bakstreverske politikere som gir blaffen i klima og miljø, sier de to bybaneentusiastene Jørn Ruud og Halfdan Wiik. – Problemet er at vi ikke får til det grønne skiftet som bymiljøene trenger, eller at det går for tregt. Bompengeavtalene medfører også omfattende sløsing, slik økonomen Torstein Dahle har vist. Av de 20 milliardene som skal innkasseres i Bergen, er det bare 11 milliarder som blir igjen til investeringer. 1,6 milliarder forsvinner i administrasjon, og 7,5 milliarder i rentekostnader.
«En ny grønn deal for byene»
«Det er bare vanetenkning og gjerrigskap som ligger til grunn for 50-prosentmodellen», skriver Ruud og Wiik i Bergens Tidende. «Vi sitter på verdens største statsfond, og det er ingen som helst fornuftig grunn til at den norske stat ikke skal ta 100 prosent av investeringskostnadene for kollektiv infrastruktur – under forutsetning at utbyggingen er basert på de best tilgjengelig løsninger og i pakt med det vi vet om sammenheng mellom trafikk, helse, miljø og arealbruk.»
«Bompenger kan fortsatt brukes til å finansiere en del nødvendige veiprosjekter, og til å styre og begrense biltrafikken i sentrumsområdene. Vi bør bare ikke gjøre den klima-, miljø- og helsemessig nødvendige storsatsing på moderne kollektivtrafikk og sykkel avhengig av en dysfunksjonell finansieringsform.» Les hele innlegget i Bergens Tidende
Vi må vel alle bidra til å søke mer klarhet til de politiske beslutninger. Det er til å undres over at regjeringen søker å redusere skattetrykket, til stor gunst for det lille mindretallet som har vesentlig mer enn den jevne borger, og på en elegant måte overføre store deler av kostnaden for enorme veiutbygginger til flertallet via bompenger. Vi kommer ikke forbi en debatt der spørsmålet om fordelingen av den økonomiske politikken gagner hvem? Det rike mindretallet eller den jevne borger?