Tanker ved et årsskifte

per bjørn 2Samfunnsdebattanten og forfatteren Per Bjørn Foros bor i Trondheim, der han lenge har vært aktiv i Besteforeldreaksjonen. Mange av oss har også møtt ham i andre sammenhenger, som foredragsholder og ivrig talsmann for alternative tenkemåter som ikke alltid ligger opp i dagen. Når han blir bedt om å høyttenke litt rundt et årsskifte, er ikke Donald Trump til å komme utenom. Han er årets klimanavn enten vi liker det eller ikke. Valget av ham som USAs president har satt noen problemstillinger på dagsorden som angår oss som verdensborgere, og tvinger oss til å ta tydeligere stilling til det som skjer, mener Per Bjørn.

Globalisering og folk flest
Man kan jo bli både forarget og fortvilet over at en mann som Trump kan vinne fram med sin «folk flest»-retorikk. Selv er han steinrik, og utnytter og utbytter «folk flest» økonomisk. Han overser kvinner, forakter svakhet og har liten forståelse for kulturelle minoriteter bortsett fra som stemmekveg. Ikke minst fornekter han klimaproblemene, som jo mer enn noe annet vil komme til å ramme «folk flest»!

Samtidig tror jeg nok at vi må ta folks reaksjon mot globaliseringen på større alvor. I en viss forstand er Trump feil svar på noen spørsmål de sjøldyrkende vestlige elitene har forsømt å stille. Kulturell globalisering som press mot nasjonalkulturer og minoritetskulturer er et onde. Trump raser mot disse kreftene, men på rent nasjonalistiske premisser, og med brodd også mot de former for globalisering som er utrolig viktig å ta vare på. Da tenker jeg særlig på FN-systemet, de internasjonale menneskerettene, osv. Trump vil frihandelen til livs, og mye taler for at den faktisk gjør betydelig skade. Men igjen: bare for å beskytte USA, og uten tanke på klima eller miljø.

Også positive signaler
Per Bjørn Foros understreker likevel at vi ikke må bli for opptatt av fenomenet Trump. Verden er mye større enn USA, som tross alt ikke slipper ut mer enn 15 prosent av alle klimagasser. Pessimisme er det billigste av alt.

Hva er da det mest positive som har skjedd det siste året, slik du ser det?
At Parisavtalen har trådt kraft, uten tvil. Den er på mange vis mangelfull, men et viktig skritt i riktig retning. Vi ser også at de globale klimautslippene flater noe ut. Det er på langt nær tilstrekkelig, men kan markere begynnelsen på en ny utvikling. Jeg har forresten også lyst å trekke fram fredsavtalen i Colombia, og nå sist Sikkerhetsrådets vedtak mot Israels bosettingspolitikk i palestinske områder. Også dette bringer verden noen skritt i riktig retning – mot fred mellom menneskene, som for meg er nær knyttet til fred med naturen.

2017 er valgår. Ser du noen positive trender i norsk politikk?
For å være helt ærlig så blir jeg litt matt når du spør. Jeg tenker på budsjettdebatten i høst, og alt dette utrolige spillet om en bitte liten økning i drivstoffprisene, stilt opp mot hva som egentlig kreves for å stabilisere klimaet! Svingningene i råoljeprisen alene – og nå: økningen – utgjør mye mer. Den virkelige utfordringen ligger i å få transportomfanget ned og drivstoffprisene opp så det svir. En helt annen, og veldig positiv sak, er at det faktisk kan gå mot varig vern av Lofoten mot oljevirksomhet. Det ville være fantastisk!

Politisk og personlig engasjement
Når det gjelder framtida for Besteforeldrenes klimaaksjon, tenker Per Bjørn Foros at det er viktig at organisasjonen finnes. Det er i seg selv en sterk viljeserklæring. – For øvrig kan jeg bare gjenta meg selv fra debatter vi har hatt om dette tidligere: Engasjementet i konkrete saker er vel og bra, men Besteforeldrenes stemme må bli klarere i grunnleggende vurderinger og verdispørsmål. Det er i våre behov og i omfanget av produksjonen problemene ligger; det vi vanligvis omtaler som «grønne løsninger» holder sjelden mål. At grunnlagsproblemene er vanskelig å omsette til politikk, må ikke forhindre oss i å mase om dem. I så måte kan stille symbolpolitikk være like viktig som støyende aksjoner. Her ligger noe upløyd mark for oss.

Har du også noen personlige ambisjoner for det nye året, for å dempe egne klimafotavtrykk?
Jeg har blant annet ikke tenkt å bytte min gamle bil med en ny el- eller hybridbil, men skal bruke den gamle minst mulig og ha den lengst mulig. Det kommer ikke til å bli mange flyturer, og jeg vil fortsette å bruke to-tre dager på tog hvis jeg skal ha en times foredrag. Reisevolumet ellers er svært lite, og jeg er så heldig at jeg mangler kjøpegenet. Men jeg hører jo også med til en besteforeldregenerasjon som kjøper for mye til sine barnebarn og ikke skyr noen reiser for å treffe dem! Men jeg vil kjempe imot mine impulser og altså holde meg til toget. På det aller mest personlige planet skal jeg søke mer stillhet, snakke mer med trærne og sitte mer på gode steiner.

7kommentarer

  1. Merethe Ytterstad | 1. jan 2017

    Så fint å starte det nye året med å lese dette. Sjelden jeg leser noe hvor jeg er engasjert i alle de samme tema du tar opp, og at jeg har helt samme oppfatning! Takk!

  2. Sigmund Knutsen | 1. jan 2017

    Inspirerende tanker ved årsskiftet!

  3. Olav Hamar | 1. jan 2017

    Tankevekkende og velformulert.

  4. Christian F. Holst | 1. jan 2017

    Takk, Per Bjørn! Gode og inspirerende tanker på årets første dag.

  5. Inger Marie Moseng | 2. jan 2017

    Jeg ønsker meg mere synging på torget i det nye året.

  6. Bjørg-Eli Rinnan | 2. jan 2017

    Flott du nevner større klarhet i grunnleggende vurderinger og verdispørsmål. Hører gjerne mer om stille symbolpolitikk.

  7. Steinar Høiback | 6. jan 2017

    Jeg leser det Per Bjørn Foros skriver om, for meg er det svært lesverdig – det er viktig og det har dybde og innhold.
    Jeg har lest innlegget ditt mange ganger Per Bjørn og det som jeg ofte stusser over er ordene:
    «Engasjementet i konkrete saker er vel og bra, men Besteforeldrenes stemme må bli klarere i grunnleggende vurderinger og verdispørsmål. Det er i våre behov og i omfanget av produksjonen problemene ligger; det vi vanligvis omtaler som «grønne løsninger» holder sjelden mål. At grunnlagsproblemene er vanskelig å omsette til politikk, må ikke forhindre oss i å mase om dem. I så måte kan stille symbolpolitikk være like viktig som støyende aksjoner. Her ligger noe upløyd mark for oss».

    For meg blir en subjektiv konkretisering av dine ord noe i retning av: Grønn løsning er blant annet en fundamental omlegging av vært økonomiske system. Dette fordi at når jeg observerer hvordan økonomien i dag opererer uten grenser for hva som er forsvarlig, at nåværende økonomiske system er ødeleggende hva angår våre, forhåpentligvis, felles verdier – til fellesskapets beste, solidaritet med de som har det dårligere enn oss, rettferdighet. For meg er manglende styring og kontroll av den globaliserte økonomien en farlig driver til de problemer vi har som eks, klima, fattigdom, fare for uro – krig mm.
    Grønn løsning er for meg en styring av de økonomiske krefter slik at økonomien og konkurransen drives innenfor rammen av bærekraftighet, og ikke som i dag utenfor.
    Jeg tror en slik styring kunne ha medført at Statoil ikke hadde investert i tjæresandsprosjektet i Kanada, fordi det åpenbart skader lokalsamfunn og ikke minst kommende slekter. Hadde vi hatt slike rammer for hvordan økonomisk drift skulle drives, ville vi ikke hatt behov for å bruke energi på å saksøke staten for Grunnlovsbrudd ved planlegging av olje/gassdrift i Arktis, da det er klart at økonomien anvendes utenfor bærekraftighetsprinsippet.
    For meg heter et slikt system økonomisk bærekraftig drift.

    For meg er dette å må bli klarere i grunnleggende vurderinger og verdispørsmål.

    Er det det for deg ?

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*