En verden i bevegelse

climate-emergency

Mobilisering på grasrota: Den amerikanske klimabevegelsen er i alarmtilstand etter valget av Donald Trump.

Ved inngangen til det nye året – som i Norge også er et viktig valgår – har vi bedt noen aktive medlemmer om å hjelpe oss med å tenke høgt om klimasituasjonen og vår felles framtid. Alle er enige om at det viktigste som skjedde i året som gikk, er at Parisavtalen ble ratifisert og trådte i kraft, 4. november 2016. At presidentvalget i USA fire dager senere ga seieren til en klimafornekter, er et paradoks og en utfordring for hele verden. 2017 blir usikkerhetens år. Vi vet det må handles raskt og effektivt for å nå målene fra Paris. Styrken i de folkelige bevegelsene vil ha mye å si for utviklingen, tror Besteforeldreaksjonens aktivister.

– Jeg har et veldig sterkt klimaengasjement og fant ut at jeg kunne brodere i kampen for klimaet, sier Elisabeth Tveter Briseid til Asker Budstikka. Foto: Trine Jødal

Foto: Trine Jødal, Asker Budstikka

For en grønnere livsstil
Elisabeth Tveter Briseid i Drammen er tidligere lærer og har vært ansatt i FIVH og Kirkens Nødhjelp. Som grasrotaktivist i Besteforeldrenes klimaaksjon er hun kjent for sine geriljabroderier mot klimasløvheten. Om Donald Trump kan hun ikke si annet enn at hans presidentskap er dypt urovekkende. – Han virker som en mann som ikke bryr seg om felles menneskelige verdier. Men han er så ekstrem at det også kan tvinge ansvarlige politikere i andre land til å ta klar avstand i stedet for å dilte med USA. Jeg er spent på motkreftene som vil bli mobilisert blant amerikansk ungdom. Vil de finne seg i dette?

Hva er det mest positive som har skjedd det siste året, slik du ser det?
Parisavtalen er aller viktigst, uten tvil. Det er et gjennombrudd at alle verdens land er enige om og har skrevet under på at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 2 grader før århundret er over, helst mindre. Jeg tror at politikerne har kjent pusten i nakken fra millioner av mennesker som krever en tryggere framtid for sine barn. Nå gjelder det bare at vi makter å stå på videre!

Når det gjelder klimakampen og stortingsvalget til høsten, er Elisabeth heller ikke i tvil: kampsak nummer én må være å få stoppet åpning av nye oljefelt. – Det er det som vil være avgjørende for om landet vårt på lengre sikt vil være i stand til å endre kurs i grønn retning. På kort sikt må Norge selvfølgelig begynne å kutte utslippene fra veitrafikk og annet. Det går ikke an at våre politikere fortsetter som nå, tilsynelatende uten å bry seg med verken internasjonale avtaler eller egne vedtatte målsetninger.

Og hva tenker du om rollen til Besteforeldrenes klimaaksjon?
At vi er viktige og at vi skal fortsette å jobbe på grasrota for å bidra til forståelse i opinionen for at oljeæraen må avsluttes. Men også for å styrke troen på den enkeltes muligheter til å bidra til forandring, både politisk og i hverdagen. Selv har jeg slutta å fly, og prøver vel ellers å redusere fotavtrykket så godt jeg kan. Håper å få hjelp til å komme videre under Klimafestivalen §112 snart. Da skal jeg på et møte i regi av Drammen kvinnesaksforening og lære av Grønne jenter: Grønn livsstil er gøy og kult!

Harald Smedal var med på Hansens møte om KAF, og har tro på forslaget.

Bort fra den forhistoriske energien
Harald Smedal i Bergen, siviløkonom og tidligere leder av Utviklingsselskapet for næringslivet på Vestlandet, er opptatt av at vi nå må greie å utfase og legge bak oss oljealderen like effektivt som innfasingen. – Husk at fra et utgangspunkt med nær null kompetanse på 1970-tallet er vi i løpet av 30 – 40 år blitt verdensledende innen petroleums- og offshoreteknologi. Da skulle det bare mangle om vi ikke, med den kompetanse og økonomi vi har i dag, kunne holde oss i fronten også ved omstillingen til fornybar energi.

Politikere verden over har fått en klart større forståelse for klimaproblemet, slik Parisavtalen demonstrerer. Nå gjelder det at de også forstår at vi har veldig knapt med tid. Det må vi hjelpe dem med! Det er strutsepolitikk å stadig skyve klimamålet foran seg og lengre fram i tid. Jo lengre vi venter med å gjøre noe som monner, desto tyngre blir det.

– Et positivt eksempel er Kina, som er en av verdens største forurensere, men som har en høyt kompetent og handlekraftig politisk ledelse, og er i gang med nedlegging av kullkraftverk, parallelt med storstilt satsing på solcelleenergi, m.v. I den vestlige del av verden ser deler av næringslivet ut til å være mer handlekraftige enn politikerne. Finansfolk, som er mest opptatt av fremtidig lønnsomhet, flytter sine investeringer fra fossilbasert til fornybar energi, kullkraftverk går konkurs, aksjekursene på oljeaksjer faller, og nylig fikk Exxon påpakning fra børsen for å ha gitt sine oljereserver for høy verdiansettelse.

Harald synes det er et tankekors at vi ikke greier å utnytte mer enn 0,1 promille av den enorme mengden solenergi som hele tiden strømmer inn til jorden. – Tenk på utviklingen innen elektronikk og digitale medier i løpet av bare et par decennier. Hvorfor skulle vi ikke kunne revolusjonere også energifeltet, hvis vi bestemte oss for det? Allerede nå er solenergi i ferd med å bli konkurransedyktig flere steder i verden.

2017 er valgår. Hva blir de viktigste klimasakene i den forbindelse, mener du?
– Generelt blir det selvfølgelig viktig å løfte klima fram som en av de viktige sakene. Mer spesifikt bør vi være tidlig ute mht å finne, og bearbeide, programkomiteene i alle partier, for å få klimaspørsmålet fram i flest mulig partiprogrammer. I neste runde, fram mot valget, blir hovedoppgaven å få flere velgere til å tenke mer på våre etterkommeres interesser. Hva hjelper det om du vinner noen lettelser som «skattebetaler» eller «bilist» – hvis du taper som bestefar med de menneskelige forpliktelsene det innebærer? En grønn kursendring vil dessuten ikke bli så vanskelig som mange synes å tro. Den gir mange positive muligheter, også økonomisk. På litt sikt vil alle vil få det bedre om vi greier å gjøre oss mindre avhengig av den forhistoriske fossile energien.

Hans Martin foreleser

Både positive og negative tendenser
Hans Martin Seip er professor emeritus i miljøkjemi og har i mange år vært knyttet til Cicero Senter for klimaforskning. Han har vært aktivt med i Besteforeldreaksjonen siden starten i 2006 og har bidratt med en rekke populariseringer av klimakunnskap på nettsidene våre. Også han framhever Parisavtalen, som selv om den er lite konkret på hvordan utslippsreduksjonene skulle fordeles, har gitt et mål å strebe etter.

– Videre har utviklingen av fornybar energi gått raskt siste året. Fra Storbritannia rapporteres det at i tredje kvartal i år stod lav-karbon energi for mer enn 50 % av elektrisitetsforsyningen. Riktignok kom det største bidraget fra kjerneenergi, men fornybare kilder stod for 20 %.  Det gir grunn til en viss optimisme. Rimelig solenergi kan for eksempel gjøre det lite tiltrekkende å utnytte de minst klimavennlige energikilder.

– Avtalen mellom Kina og USA om begrensning av CO2-utslipp var lovende. Men valget av Trump er selvfølgelig et alvorlig tilbakeslag. Trusselen om å trekke seg fra Parisavtalen er skremmende, og hans valg av en klimafornekter som sjef for Miljøverndepartementet lover ikke godt. Jeg er også bekymret for effekten dette kan ha i Norge og andre land. Det er ikke umulig at beslutningstakere og lobbyister kan finne nye unnskyldninger for ikke å gjøre noe – uten direkte å slutte seg til fornekterne.

På den annen side skal vi ikke se bort fra at Trump-effekten vil bety at mange klimaforkjempere vil komme desto sterkere på banen, sier Seip. Vi kan sikkert vente oss noen positive overraskelser, også. En ny meningsmåling i USA, omtalt i Guardian 20 desember, viste at nesten 70 prosent av velgerne ønsket at USA skulle delta i internasjonale avtaler om å begrense global oppvarming, bare 1 av 8 var imot. Selv blant republikanere var det faktisk et flertall for deltakelse.

Hvilke tanker gjør du deg oppi alt dette om Besteforeldreaksjonens framtid?
– Besteforeldrenes klimaaksjon vil dessverre være minst like viktig i årene som kommer. Det skal tas mange viktige avgjørelser, og noen av dem vil klart påvirke hverdagen for befolkningen. Det er lett å være for omstillinger så lenge det ikke er snakk om konkrete tiltak, verre når tiltakene vil påvirke oss i betydelig grad. Se bare på oppstyret nå nylig om de små påslagene i drivstoffavgiftene! Det er viktig at folkelig engasjement dytter politikerne i riktig retning og gir dem mot til å ta noen upopulære med nødvendige avgjørelser. Det kan godt hende at vi skal prøve å være enda mer kreative i våre aksjonsformer. Kanskje kunne Besteforeldreaksjonen benytte underskriftskampanjer på nett som Avaaz og Amnesty?

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*