Siden oppstarten av Besteforeldreaksjonen har Otto M. Martens vært en sentral mann. Han var i mange år leder av Trondheimsgruppa. Han har skrevet i avisene, holdt appeller, arrangert seminar og gått i demonstrasjoner. I det siste har han engasjert seg særlig sterkt mot forslaget til Nasjonal Transportplan, der mål og midler ikke henger i hop. – Det er egentlig ganske typisk for hele klimapolitikken: Store mål og fagre talemåter, men når det kommer til stykket fortsetter det meste som før. Det skal vi ikke lenger finne oss i. På vegne av våre barnebarn må vi ha lov til å kreve mye mer av dem vi har gitt makt og ansvar.
– Man skulle nesten tro du er en gammel «yrkesdemonstrant», Otto?
Nei, ikke før jeg ble pensjonist. Jeg hadde gått i fakkeltog i Nei Til Atomvåpen og vært med på å arrangere Kyotodagen i Trondheim på 5-årsdagen for Kyotoprotokollen, men ikke gått i 1. maitog før 2007. Men det var en bra opplevelse, og jeg er jo litt stolt av at BKA har valgt å bruke bildet av meg øverst på nettsida. Det er fra 1.mai i 2011 så vidt jeg husker.
– Hvorfor valgte du å engasjere deg i Besteforeldreaksjonen?
Som mangeårig medlem av Framtiden i våre hender fattet jeg straks interesse for saken. Jeg kontaktet daværende Nidarosbiskop Finn Wagle. Han var den av få fra Trøndelag som hadde skrevet under på det opprinnelige oppropet i 2006 fra Per Kleppe, Kåre Willoch, Rakel Surlien og andre som jeg hadde respekt for. Dermed var vi i gang med å samle en liten gruppe, som da ble den første lokalgruppa av BKA.
– Hva synes du Besteforeldreaksjonen har oppnådd i disse 10 åra?
Resultatmessig imponerende bra. Fruktbart samarbeid med likesinnede organisasjoner har bevislig bidratt til positive politiske vedtak. Internasjonalt har BKA markert seg ved aksjoner i New York og Paris, og nasjonalt mot oljeboring i nord. Organisasjonsmessig tok vi prisverdig initiativet til kampanjen Klimavalg 2013, den var dyktig ledet av våre folk, og vi har mye av æren for dannelsen av det som i dag er Klimavalgalliansen. Vi har fått en veldig bra nettside, aktive grupper over hele landet, og vi har holdt koken i ti år. Jeg synes vi har mye å være stolte av.
– Men det er vel også noe du mener burde vært bedre?
Jo så avgjort! Det ergrer meg voldsomt at vi ikke langt tidligere har fokusert skikkelig på utslipp fra transportsektoren, som er nesten like mye som fra olje- og gassektoren. Vi laget en høringsuttalelse til Nasjonal Transportplan i 2008. Siden da har vi ikke hatt årvåkenhet til å oppdage de katastrofale følgene som måtte komme med å legge høyhastighets-baner på is, og ikke minst med reformen som nylig førte til dannelsen av Nye Veier AS. Vi har heller ikke vært nok oppmerksom på det imponerende arbeidet som Norsk Bane har prestert hele tiden siden før 2008, med prosjektering av høghastighetsbaner over hele landet. Nå har vi riktig nok fått av sted en utmerket høringsuttalelse til NTP 2018-2029, og vi strever med å få til en aksjon som kan få inn betydelige endringer når planen skal behandles politisk. Etter mitt syn burde Stortinget forkaste hele planen og be etatene gjøre en bedre jobb. Men dette skjer i aller siste øyeblikk, og mye skade har allerede skjedd ved bygging av firefelts motorveier side om side med en sulteforet jernbane mellom de store byene.
– Hvilke tanker gjør du deg om Besteforeldreaksjonens framtid – og hva bør vi satse på?
Jeg tror på grasrotbevegelser som en grunnleggende forutsetning for at demokratiet kan overleve. BKA rager høyt blant de som streber mot et godt samfunn for alle. Vår berettigelse og vår styrke er vårt engasjement. Engasjement er et vidunderlig levende vesen. Det må ha næring og det må formere seg. Bare da vil det gi mening og glede til vår egen tilværelse, og kan sette sitt preg på verdens gang. Vi bruker vårt engasjement til å skape nytt engasjement i samfunnet. Stikkordet er aksjon. Vi er ikke bare en aksjon, men et mangfold av aksjoner. Vi må fortsatt finne nye aksjonsformer, ved at kreativitet, ideer og erfaringer kommuniseres enda bedre internt. Landsmøte en gang i året er bra, men kommunikasjonsflyten i aksjonshverdagen kan bli bedre.