Bevare myr – et effektivt klimatiltak

Jødahl unger graver

Juni 2015: Torvmyra på Jødahlsmåsan skal tilbake der den hører heime, mener ungene fra Ullensaker. Sammen med Besteforeldreaksjonen bidro de til å sette søkelyset på misbruket av myrjord i Norge. Foto: Ivan Chetwynd

Besteforeldreaksjonen fornyer i år sin innsats for å stoppe dreneringen og planene om utgraving av dent store myrområdet Jødahlsmåsan øst for Gardermoen. En egen facebook-aksjon er lansert, og målet er å stoppe all slik bruk av torvjord, og bevare landets myrarealer som naturens karbonlagre. Å la være å utsette myrene for drenering, nydyrking og torvuttak er et meget kosteffektivt klimatiltak, skriver Harold Leffertstra, tidligere ansatt i klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Torvjord er i det store og hele et unødvendig produkt, som med få unntak kan en erstattes med kompost fra matrester og planterester fra hager, parker og jordbruk.

MYR – FAKTA OG VURDERINGER

Harold Lefferstra

Harold Lefferstra

Myr tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer det som karbon. I Norge har denne prosessen siden den siste istiden dannet store lagre av karbon.
Myra har gjennom tusener av år etter den siste istiden gjennom fotosyntesen trukket CO2 ut av atmosfæren og omdannet det til karbon i form av planter. Nedbryting av døde planterester i våte områder har gått (og går) sakte på grunn av mangel på oksygen som skyldes det høye vanninnholdet i jorda. Nedbrytingen har ikke holdt tritt (og holder ikke tritt) med tilførselen og dermed har mengden karbon i form av torv økt.

Myr er et stort karbonlager som fortsatt tar opp CO2 fra atmosfæren.
Mengden karbon som er lagret i norske myrer siden siste istid er over 1 milliard tonn C. Dette kan betraktes som fossilt eller semifossilt karbon fordi det er kommet ut av det såkalte raske karbonkretsløpet. Under bestemte geologiske forhold kan det bli til gass, olje og kull, men det vil ta millioner av år. 1 milliard tonn C vil danne 3.6 milliarder tonn CO2 ved forbrenning eller biologisk nedbryting. Til sammenligning er de norske utslipp av klimagasser noe over 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Drenering og dyrking av myr til jordbruk har foregått i flere hundre år i Norge. Utslippene utgjør ca 2 millioner tonn CO2/år. Reduksjon av omfanget er et billig klimatiltak.
En del av myrarealet har gjennom århundre blitt drenert og gjort om til jordbruksareal, mest gras. Luft kommer til i jorda og karbonet oksideres til CO2. Noe lystgass dannes også. I Norge utgjør de årlige utslippene fra dyrket myr omlag 2 millioner tonn CO2. Disse føres i utslippsregnskapet men teller ikke med i Kyoto-forpliktelsen pga utformingen av det internasjonale regelverket.

Restriksjoner på drenering og nydyrking av myr samt restaurering av dyrket myr er vurdert som kostnadseffektive(billige) tiltak både globalt i den siste IPCC-rapporten, og for reduksjon av de norske utslippene av klimagasser. Kostnader per tonn CO2-reduksjon vil være en brøkdel av det som har vært gjennomført og skal gjennomføres i andre sektorer. midlertid er ikke virkemidler (f.eks. regulering, CO2-avgift eller støtte til restaurering innført). Disse tiltak er av Miljødirektoratet tatt med i en tiltakspakke for å få ned de norske utslipp til et nivå som er konsistent med 2-gradersmålet.

Drenering av myr og uttak av torv til vekstjord gir utslipp fra selve myra, men mest fra nedbrytingen av vekstjorda ved bruk i balkongkasse, hager og drivhus.
Når en drenerer myra og tar ut torva blir karbonet i form av C etterhvert omdannet til CO2, både på (1) selve myra og (2) i balkongkasser, hager og drivhus.  Karbontapet og dermed CO2-utslippene er mange ganger større fra (2) enn fra (1). Imidlertid blir bare CO2-utslippene fra (1) oppført i det norske utslippsregnskapet, dette på grunn av internasjonalt regelverk for nasjonale utslippsregnskap. Hadde torva blitt forbrent derimot hadde CO2-utslippene fra forbrenningen kommet med i regnskapet. Tidligere vært brukt som brensel, både i Norge og andre land.

Nedbryting av alt karbon i Jødahlsmåsan, ca 80 000 tonn C vil gi et utslipp på ca 290 000 tonn CO2.
I Jødahlsmåsan, 1140 da, er det lagret ca 80 000 tonn C som ved drenering og uttak vil bli omdannet etterhvert til 290 000 tonn CO2, som havner i atmosfæren og som sammen med alle de andre «små kilder» er nok til å drive opp CO2-innholdet i atmosfæren og dermed global oppvarming. I tillegg vil en tape CO2-fangsten som en intakt myr ville ha gjort, ca 2 300 tonn CO2/år. Selskapet som driver torvuttaket vil muligens bare nevne utslippene fra selve myra, og ikke ta med de utslipp som oppstår i balkongkasser, hager og drivhus.

I tillegg vil eventuelle tilgrensende myrarealer kunne bli tørket ut og ha utslipp av klimagasser. Videre vil det planlagte uttak føre til tap av biomangfold og landskapsinngrep. Utslippene av klimagasser ved drenering og torvuttak på Jødahlsmåsan/Flagstadmåsan vil utgjøre en betydelig andel av utslippene fra Nes kommune og trolig overstige utslippsreduksjoner fra eventuelle planlagte klimatiltak i kommunen.

Norske myrer dovre

 

3kommentarer

  1. Silje R. Bjørnstad | 22. mar 2016

    Stopp raseringa av Norsk natur. ..😠

  2. Thorvald Boye | 21. apr 2016

    Det er kortsiktig å drenere 1000 år gamle myrer for å produsere strøtorv. De ødelegges for alltid. Hortulanen er allerede forsvunnet

  3. Geir Farner | 28. apr 2016

    Vi må heller kompostere eget mat- og hageavfall i større grad og lette presset på myrene på den måten. Dessuten ville det hjelpe å slutte å bruke matjord til matfiendtlige formål. Men jeg vil gjerne vite mer om hvordan vi kan skaffe oss jord til såing og dyrking i eget drivhus uten å ty til torv.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*