Er karbonavgift løsningen?

grønn brilleMange tar til orde for at avgiftene på fossilt brennstoff må bli høyere, for at olje, kull og gass skal bli mindre brukt, og karbonfri energi mer konkurransedyktig. Men hvor høye må avgiftene være for å få den omstillingtakten som er nødvendig? Hvordan skal man få folk til å akseptere så høye avgifter? Og kan vi være sikre på at staten vil bruke inntektene på en god måte? Viktige spørsmål som forslaget om en «karbonavgift til fordeling» (KAF) prøver å gi et svar på, og som blir reist også i en ny rapport fra tankesmia Civita. Besteforeldreaksjonen og Naturvernforbundet har bedt Norges Handelshøyskole i Bergen om å se på saken.

James Hansen om KAF
Den internasjonalt mest kjente talsperson for «Carbon Fee and Dividend (CFD)» – som vi på norsk har valgt å kalle «Karbonavgift til Fordeling (KAF)» – er klimaforskeren James Hansen. – Jeg har snakket om klimatrusselen i 30 år. Jeg har møtt statsledere over hele verden. Ingen av dem har så langt tatt situasjonen på alvor, sa han etter et møte med Jonas Gahr Støre i New York i fjor, der han prøvde å få AP-lederen med på å tenke i retning av nye og mer effektive virkemidler

– Selv er jeg overbevist om at det eneste som nytter er et skatte- og avgiftssystem med en stigende pris på alt fossilt drivstoff. Ikke som inntekt til staten, men der pengene betales tilbake med lik andel til innbyggerne. Det vil straffe storforbrukerne, og være til fordel for alle dem som finner andre måter å dekke sitt energibehov.

Jonas Gahr Støre tok selv initiativ til å møte professor James Hansen i New York.

Jonas Gahr Støre tok selv initiativ til å møte professor James Hansen i New York.

Henvendelse til NHH
Senere har Naturvernforbundet på sitt landsmøte 2015 vedtatt å gå inn for KAF-systemet, og lederen Lars Haltbrekken og en av hans medarbeidere skrev nylig en kronikk der de begrunner det nærmere. KAF er et enkelt konsept, understreker de: Karbonavgiften ilegges all produksjon og import av fossilt brensel til innenlandsmarkedet, og kan kreves inn bare på få punkter. Til forskjell fra dagens CO2-avgift – som har en viss effekt, men på langt nær tilstrekkelig – skal den nye avgiften dessuten stige med et fast beløp hvert år, helt til alt fossilt brensel er faset ut av økonomien.

Besteforeldrenes klimaaksjon har ikke noe tilsvarende vedtak, men styret har gitt sin støtte til et felles brev, der de to organisasjonene ber Handelshøyskolen om å bidra til å løfte opp debatten om et slikt avgiftssystem: – Som grunnlag for å fremme saken gjennom politiske kanaler vil det være behov for en nærmere utredning om praktiske og økonomiske modeller og konsekvenser, nasjonalt og evt. også internasjonale ringvirkninger, heter det i brevet som kan leses her: Felles henvendelse til NHH om KAF

Innspel frå Civita
Nyleg er det også kome ein rapport frå tankesmia Civita: «Karbonavgifter som nullsumskatt. Forslag om jamt stigande klimaavgifter med nøytral inntektsresirkulering.» – Karbonavgifter er på mange måtar det ideelle verkemidlet for å få ned klimagassutsleppa, skriv forfatteren Håvard Saksvikrønning. Samanlikna med kvotehandel er avgifter klart meir kostnadseffektivt, men det er også gode argument for at det kan vise seg politisk lettare å oppretthalde stabile, høge karbonavgifter enn høge men varierande kvoteprisar. I ein kronikk i Adresseavisen 26. januar skriv Saksvikrønning at miljørørsla har gjort ein bra jobb med å argumentere for at klimaendringar er eit reelt problem, men det saknast gode alternativ. «No må ein håpe at miljørørsla også snart tek fatt på den pedagogiske oppgåva å argumentere for effektive klimatiltak – ikkje berre klimatiltak.»

Klimadebattanten Gunnar Kvåle har sett gjennom rapporten. Den inneheld god argumentasjon for kvifor karbonskatt er viktig å få på plass, og ein god gjennomgang av svakhetene ved kvotehandel, seier han. – Den viktigaste skilnaden frå KAF-konseptet er korleis inntektene skal fordelast. Dei blir ikkje delt likt til alle, men skal justerast i høve til inntekt og bustadsadresse. Insentivet til klimavennleg endring blir dermed mindre. Men for høgresida er nok eit system som det Saksvikrønning her foreslår, lettare å bli med på.

 

1kommentar

  1. Otto M. Martens | 1. feb 2016

    Tidspunktet for øket karbonavgift er akkurat nå, når oljeprisen er lav. La aldri mulighetene som skapes av en krise gå fra deg! La ikke lav oljepris konkurere ut fornybar energi! I første omgang kan brennstoffprisen til forbruker holdes på nåværende nivå uansett råoljepris, men forpliktende økes gradvis. Problemet for pendlere som er avhengig av privatbil, løses ved behovsprøvet fortsatt subsidiering av elbil.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*