Grunnlovsstridig oljepolitikk i Arktis

Erna flytter iskanten uten punktum jpeg

Regjeringen mener «naturen har flytta iskanten», og vil flytte oljeutvinninga etter. Billedmontasje ved Ola Dimmen.

Regjeringen vil ikke se klimarealitetene i øynene, og legger opp til oljebonanza i Barentshavet. Dersom utlysningen av nye leteblokker blir noe av, kan det bli aktuelt med et søksmål mot staten, sier nå flere organisasjoner, blant dem Besteforeldrenes klimaaksjon. De samarbeider for å gjennomføre en bred juridisk utredning av norsk utvinningsvirksomhet i lys av Grunnlovens § 112 og rapportene fra FNs klimapanel. I en felles kronikk i Aftenposten slås det fast at det finnes grenser for hvor mye olje og gass vi kan utvinne, og samtidig ha håp om en levelig klode for våre barn og barnebarn. «Arktis er en slik grense som vi ikke kan overskride.»

Aftenp logoI løpet av de siste ukene har tre historisk betydningsfulle nyheter blitt sluppet i media. Den første kom på tirsdag, da olje- og energiminister Tord Lien utlyste 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel. Miljøbevegelsen har vært kritisk til utlysningen lenge, først og fremst til oljeboring i sårbare områder i den arktiske iskanten.

Presset på et av verdens mest sårbare økosystemer og sikkerhetsrisikoen i arktisk oljeutvinning er viktig nok. Enda viktigere er likevel klimakonsekvensene av å fortsette storstilt oljeutvinning i nord. Det er dette som er vårt anliggende i dette innlegget, og som nå kan danne grunnlaget for et søksmål mot den norske staten.

Vår tids viktigste idé
Den andre oppsiktsvekkende nyheten kom for noen uker siden. En gruppe forskere fra University College of London (UCL) har publisert en omfattende studie i tidsskriftet Nature. Den bygger videre på en banebrytende analyse fra 2009 ledet av den tyske klimaforskeren Malte Meinshausen, som viser at det meste av verdens fossile ressurser må forbli uutvunnet. FNs klimapanel bekrefter at verden har et begrenset «karbonbudsjett» til rådighet. Vi kan bare slippe ut rundt 1000 gigatonn CO2 mellom nå og 2050, hvis vi skal ha en 50 prosent sjanse til å holde oss innenfor togradersmålet. Resten av de fossile ressursene som allerede er oppdaget og i dag planlegges brukt – nesten tre ganger mer – er «ubrennbare» og må bli liggende. Dette er trolig vår tids viktigste erkjennelse.

Den nye studien er viktig – og betimelig – fordi den viser hva som må bli liggende og hvor. Slik også den anerkjente klimaforskeren James Hansen tidligere har understreket, er utvinning fra tjæresand et «game over» for håpet om klimastabilitet. Kullutvinning i Australia, uansett hva statsminister Tony Abbott måtte mene, er ikke «bra for menneskeheten». Og alle kjente olje- og gassreserver i nordområdene må også bli liggende, konkluderer forskerne ved UCL. For å si det med regjeringen, i den nye nordområderapporten: «Utviklingen nord på kloden angår oss alle.»

Se: http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=12145

Vår nye nasjonalmyte
En tredje nyhet kom i forrige uke. 2014 var det varmeste året som noensinne er blitt målt. Og varmere skal det bli. FNs klimapanel opererer med fire utslippsbaner for den globale oppvarmingen innen 2100, avhengig av verdenssamfunnets respons. Sporet vi er på i dag, RCP 8.5, er et fossilkappløp der vi risikerer en fem grader varmere verden. Dagens nasjonale prioriteringer legger altså opp til en potensielt ubeboelig klode.

Vi har alle hørt mantraet fra norske politikere og oljeinteresser: Norsk olje og gass er en siste skanse mot skitten kull i Europa. Jo mer vi borer, jo mer beskytter vi etterslekten. Denne myten vil neppe holde vann i retten.

Politisk desinformasjon om effekten av statens utilstrekkelige klimatiltak, må ikke få stå uimotsagt. Regjeringens unnfallenhet kan sammenliknes med en forsettlig svikt i sivil beredskap. Vi har lover for grov uforstand i tjenesten. Vi har riksrett. Vi vet at en stat som bryter grunnleggende rettigheter, også kan føres inn for menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Men hva har vår egen grunnlov å si for utviklingen i nord?

En paragraf som forplikter
I mai i år ble det vedtatt en ny og skjerpet grunnlovsbestemmelse om retten til et levelig klima og miljø. Det følger nå klart av Grunnlovens § 112 at staten «skal iverksette tiltak» for å sikre denne retten for oss selv og våre etterkommere.

Arbeidet med å utrede Grunnlovens rolle i beskyttelsen av etterslektens livsgrunnlag, har skutt fart i akademiske og juridiske miljøer de siste årene. Nå innledes et konkret samarbeid mellom flere norske organisasjoner om å utrede mulighetene for å anlegge sak mot den norske stat. Dersom regjeringen gjør alvor av utlysningen i 23. konsesjonsrunde og faktisk tildeler blokkene i Barentshavet sørøst vinteren 2016, vil det være aktuelt å møte en slik tildeling med en stevning for retten basert på brudd på Grunnlovens § 112. Dette er bare ett av flere mulige klimasøksmål som med tiden kan bli aktuelle mot en stat som ikke overholder de pliktene som er nedfelt i Grunnloven.

Veien til et mulig klimasøksmål
Det er ikke bare i Norge at klimaspørsmål er aktuelle juridiske problemstillinger. Klimasaker prøves nå i retten i bl.a. Nederland og USA. International Bar Association, verdens største organisasjon for advokater, publiserte i fjor høst en rapport som konkluderte med at dagens klimalovgivning i utilstrekkelig grad beskytter grunnleggende menneskerettigheter. Nye juridiske rammeverk trengs. Eller – i tilfellet Norge – en rettslig prøving av eksisterende rammeverk.

I en tid da risikoen for sivilisasjonstruende klimaendringer er en ubestridelig realitet, kreves ekstraordinære tiltak. Nå samles flere aktører i miljøbevegelsen, sivilsamfunn og studentorganisasjoner for å bruke Grunnlovens § 112 som visjon og redskap i en nødvendig klimaomstilling. Domstolene er bare en liten del av løsningen – samfunnsendring er avhengig av folkelig legitimitet og press på alle områder. Men når så mye av dagens beredskap og politiske lederskap svikter, kan befolkningen også gå til domstolene. Oljeutvinning i Arktis kan innebære en statlig krenkelse av egne borgeres grunnleggende rettigheter. Grunnloven gir folket legitimitet til et «konstitusjonelt opprør» når disse rettighetene brytes slik de brytes i dag.

Vitenskapen forteller oss at det finnes grenser for hvor mye olje og gass vi kan utvinne, og samtidig ha håp om en levelig klode for våre barn og barnebarn. Arktis er en slik grense som vi ikke kan overskride. Vi håper og tror at det vil være bred oppslutning om å forsvare den, om nødvendig også i retten.

Aleksander Melli, forfatter
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat
Beate Sjåfjell, styreleder Concerned Scientists Norway
Truls Gulowsen, leder Greenpeace Norge
Mari Seilskjær, jurist
Halfdan Wiik, leder Besteforeldrenes klimaaksjon

Publisert 22. januar i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Hvis-den-storstilte-oljeutvinningen-i-nord-fortsetter_-er-det-aktuelt-a-saksoke-den-norske-stat-7870633.html

6kommentarer

  1. Linda Parr | 22. jan 2015

    Kjære iskant, hvordan har du det nå?
    Ingen vet helt hvor grensen skal gå.
    Slik var det også for Schrødingers katt,
    Enten var den levende eller sjakk-matt.
    Du, kjære iskant, er både her og der…
    Og så lenge du er der, kan de bore her.
    Da jubler alle olje AS’er i kor,
    Og overdøver vår gråtende Moder jord.
    Hun frykter for Jorda om 50 år
    hvis oljen får ødelegge barnebarns levekår.
    Vit, kjære iskant, at besteforeldre er på din side
    Vi kjemper for å stoppe klimaendringer i tide!

  2. Finn Bjørnar Lund | 22. jan 2015

    Regjeringen forsøker å gjøre dette til en «iskantdiskusjon». Om noen tiår kan denne iskanten være på Nordpolen. Denne leken med grenser for oljeleting kamuflerer det spørsmålet som kronikken trekker fram: Har det noen mening å jakte på olje i Arktis? -Verden har funnet alt for mye olje i forhold til hva klimaet tåler. -Finner en såkalt drivverdige forekomster, må feltene produsere etter at Norge må være nullutslippssamfunn (alt før midten av hundreåret). -Uansett er det meningsløs økonomisk gambling med statlig støtte, og hva verre er: et veddemål mot klimatrusselen. -Eller er Regjering og oljebransje kunnskapsløs om PPM-nivået, oppheting av kloden, hva klimaregnskapet sier og hvor vi styrer hen?

  3. Sven Ake Bjorke | 22. jan 2015

    Å bruke våre skattepenger på leting etter olje i verdens mest sårbare områder er en gigantisk feilinvestering. Dette er grov uforstand. En regjering som sløser bort skattepengene våre på en slik måte bør forberede seg på rettssak. Om man nå skulle finne olje i nord, vil det sannsynligvis gå ti-femten år før utvinning kan begynne. Innen da er all olje i det området «stranded assets». http://ufbutv.com/2015/01/06/make-2015-a-climate-year/

  4. Torgeir Havik | 22. jan 2015

    Hei
    En meget god artikkel, skrevet til rett tid og i ei avis hvor mange vil lese den.
    Takk for innsatsen til skribentene. Torgeir

  5. elisabeth briseid | 23. jan 2015

    Oljebransjen er ikke forpliktet på Grunnlovens §112, men det er myndighetene. Takk til artikkelforfatterne som setter søkelyset på dette faktum.

  6. Ola Dimmen | 26. jan 2015

    Tusen takk for ein sterk og sakleg artikkel. Vi står altså i ein situasjon der heile det politiske Noreg (Stortinget, regjeringa, partiapparata, unnateke MDG) vil gjenomføre ein politikk som kjem til å ødelegge jorda. Dei reprenterer eit trugsmål overfor borgarane og framtida, så klimakrisa er også ei demokratisk krise.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*