Vi hører lite om det her hjemme, men i USA og andre steder er forberedelsene i full gang til det klimaaktivisten Bill McKibben kaller verdens største folketog. I fjor fikk han Sofieprisen for sin evne til å mobilisere grasrota. I år vil han ha folkemengdene ut på gatene i New York 21. september – samtidig som verdens ledere samles til FN-toppmøte om klima. Forfatter Mette Newth har stilt seg i spissen for en gruppe norske og kanadiske besteforeldre som vil delta i demonstrasjonene og vise at folkeviljen og den sunne framtidsfornuft må lyttes til. Som eldre har vi et spesielt ansvar for den arven vi etterlater kommende generasjoner, sier hun.
– Dette er en invitasjon til alle som vil bevise for seg selv og for sine barn, at de virkelig bryr seg om den største krisen som vår sivilisasjon har møtt, skrev Bill McKibben i Rolling Stone Mag. 21. mai. Se artikkelen i norsk oversetting. Nå foregår mobiliseringen for fullt.
Et avgjørende år for verden
Hundretusener av aktivister vet at det er NÅ vi må vise hvilken enorm makt folkeopinionen har, sier Mette Newth. Det er NÅ vi må heve stemmen skikkelig og stille krav – FØR forhandlingene i Paris i desember 2015. Vi kan ikke passivt se på at det blir en gjentakelse av den handlingslammelsen som har preget de tidligere klimakonferansene.
Newth viser også til Kofi Annan, som leder The Elders – en gruppe av tidligere statsledere som arbeider for fred og menneskeretter. Det er maktpåliggende at verdens regjeringer og næringslivsledere møter til FNs Climate Summit med forpliktende og ambisiøse løsninger, sier Annan. «Dette året er avgjørende, om vi skal ha en sjanse til å oppnå en avtale i 2015 som står i forhold til utfordringene.»
Årets betydning markeres også av Ban Ki-moons utnevnelse av Mary Robinson som klimapolitisk spesialutsending. Den tidligere irske presidenten og FNs mangeårige høykommisær for menneskerettigheter leder sin egen stiftelse – Climate Justice – og har vist hvor viktig det er at menneskerettighetsforkjempere og klimaaktivister forener krefter. Da hun tok imot utnevnelsen la hun vekt på nødvendigheten av å se klimaendringene fra et grasrot-perspektiv.
Politiske endringer nedenfra
FNs generalsekretær Ban Ki-moon vil ha fortgang i klimaforhandlingene og har invitert statsledere til en «Climate Summit» i New York. Men han trenger hjelp fra folket.
Når grasrota setter seg i bevegelse, kan fjell flyttes, sier Mette Newth. Kampen mot apartheid er ett av mange eksempler. Stormobiliseringen til McKibben og hans dyktige stab har mottoet «To change everything we need everyone!». Det er en appell som norske og kanadiske besteforeldre følte seg kallet av. Sammen med mange hundre organisasjoner fra fjern og nær går vi People’s Climate March, med felles løpeseddel og under felles banner med For Our Grandchildren.
– Vi nytter også anledningen til å kontakte likesinnede organisasjoner, og vil gjøre viktige FN-topper kjent med den norsk/kanadiske besteforeldrealliansen. Ikke minst blir dagene i september en viktig anledning til å lære, for FNs Climate Summit og People’s Climate March er del av Climate Week New York, med et vell av interessante arrangementer.
– Nettopp fordi det kommende året er så avgjørende, så skal vi huske at når grasrota virkelig setter seg i bevegelse, da kommer BIG OIL og alle våre motstandere til å finslipe argumenter, åpne pengesekker på vidt gap og intensivere kampen for at politikere skal fortsette med «business as usual». Og drømme videre om at teknologi er en tryllestav som løser klodens klimakrise. Og hva er vårt svar på det? Mitt håp er at vi får gode, synlige markeringer land og strand rundt også i Norge den 21 september, samtidig som marsjen går i New York. Som viser at vi er beredt på en klimakamp som vårt framtidsansvar ikke tillater at vi taper! Eller sagt på en annen måte – aldri mer København 2009!
Gateaktivisten. Mette Newth foran Stortinget en regntung Verdens miljødag 2014, med appell på vegne av Miljøagentene og Besteforeldreaksjonen.
Jeg drar til New York. Det er livsviktig å være med på denne massedemonstrasjonen som synliggjør folkets vilje til snarlig endring. Jeg vil at mine barnebarn skal vite at jeg forsøkte å bidra – selv om det ikke var så mye jeg kunne gjøre. Jeg ser for meg et hav av folk som bølger gjennom New Yorks gater. Måtte klimamarsjen bli en «eye-opener» for verdens politikere og hver enkelt av oss. Borgerrettsmarsjene åpnet i sin tid verdens øyne for uretten som rammet Amerikas svarte befolkning. Den ga opphav til en kraftfull snuoperasjon. Klimamarsjen gjelder alle folk på jorden, ikke minst jordens barn og unge. Ja, jeg drar til New York fordi jeg håper at noe kan komme til å skje. Yes, I have a dream, too!
Initiativet er imponerende, viljen bak det er enorm, når man tenker over den dystre situasjon verdens klimautvikling nå oppviser: både det vestlige Antarktis, Grønlands innlandsis, havisen på Nordpolen og breer verden over forsvinner nå i et rasende tempo som fullstendig latterliggjør de såkalte «klimaskeptikernes» (herhjemme kaller noen av disse virkelighetsfornekterne seg tilmed «klimarealister») anklager mot FNs klimapanel for å være «dommedagsprofeter». For FNs klimapanel er jo i virkeligheten blåøyde optimister i sine prognoser, som helt overser eller feilvurderer det katastrofale tempoet i det, som nå er igang. Og da har jeg ikke engang begynt å omtale den omfattende tiningen av den nordlige halvkules kolossale permafrostområder som er i ferd med å inntreffe i følge alle forskningsdata på området, et faktum som også helt ignoreres av FNs klimapanel. Og jeg har ikke nevnt havoforsuringa som også skyldes utslippene av karbondioksid, og som fort kan vise seg å bli en enda verre trussel mot alles framtid på grunn av at det truer med å utslette mye av livet i havet – og slik kan man fortsette, rekken av katastrofer som truer er nærmest endeløs, fra virkningen av kjemiske cocktails på biene til kolossale skogbranner, tørkekatastrofer og forørkning, flommer og ras, orkaner, sammenbrudd i økosystemer osv. osv.
Ikke desto mindre jager verdens herrer på som aldri før med sitt fossildrevne vekstvanvidd. De er på nippet til å gå til full krig om de resterende oljeforekomster i Svartehavet og Ukraina, i Midtøsten, i Afrika, i Sørkinahavet og en rekke andre steder. Enorme områder i Kanada og USA og etterhvert i Storbritannia, Russland osv. er i ferd med å ødelegges på grunn av utnyttelsen av skifergass, skiferolje, tjæresand osv., og det som ikke ødelegges av dette knekkes av kulldrift, utnyttelse av uran, svære vindmølleparker og hva vet jeg. Helt uberørt av det faktum at sjøl alt dette det ikke har en snøballs sjans i helvete for å følge med i den sinnssyke finansformuevekstens svimlende børskarussell som er i gang og hvis astronomiske pengesum forlengst overgår den noe mindre fiktive verdisum som utgjøres av det globale bruttonasjonalproduktet (BNP), med adskillige titalls ganger.
Det globale BNPs vekst er i forhold til de globale finansformuenes vekst å sammenligne med en døende skilpaddes forsøk på å henge med en tiger i løp. Men det er dette mer og mer komplett urealistiske mål som driver allverdens økonomiske aktiviteter videre, det er det som pisker fram den såkalte «effektiviseringa», krigene, ødelggelsen som paradoksalt nok ruinerer skilpaddens (dvs. det økonomene kaller «tjenesteytinga» fra klodens naturlige systemer) siste mulighet for å vakle mer enn noen få skritt til før den endelig segner om.
I dette globale amokløp unndrar dets økonomistiske presteskap (dvs. visse «forskere» som tjener det herskende neoliberalistiske propagandaapparat) seg nå ikke for å anklage økoaktivister som Greenpeace kloden rundt for å ha samme åndelige opprinnelse som nazilignende terrorbevegelser av typen ISIS i Irak/Syria, se her: http://www.information.dk/506367 «Forskeren» siteres her slik: «Den britiske sociolog og forfatter Frank Furedi har brugt udtrykket ’jihad cool’ til at forklare, hvorfor unge mænd får sympati for IS. Han mener, at de vestlige IS-fans er en del af den samme politiske kultur, der udklækker etnisk-europæiske terrorgrupper som Baader-Meinhof og aktivistiske bevægelser som Occupy Wall Street og Greenpeace.»
Sett i forhold til dette og den terroristiske trusselvirksomhet som bevislig allerede foregår mot en rekke av verdens ledende klimaforskere, et det motet som driver McKibben enormt, men jeg må bare innrømme at jeg ikke har et slikt mot og at jeg tror at kampen er tapt innenfor et tidsperspektiv av de neste hundre år eller mer. Det vil komme et kolossalt sammenbrudd både økonomisk, økologisk, sosialt og kulturelt, som jeg er redd vil true med å sette både fascismens og nazismens (og i en rekke tilfeller også deres innbilte «motstanderes», jvf. atombombene, Israel osv.) kolossale forbrytelser i skyggen.
Blant alle forbrytelsene jeg nevnte i mitt innleggs siste setning fikk jeg ikke skrevet inn direkte kommunismens, det er hermed gjort. Som enslig og barnløs, og dermed sjølsagt barnebarnløs, må jeg forøvrig tilføye, at jeg naturligvis, så å si av biologiens sannhet om meg sjøl, er avskåret fra å delta i noen besteforeldreaksjon (forøvrig er jeg også avskåret av min jobbsituasjon). I en nåtidig, og ikke minst i en såkalt norsk, sterkt (ja klaustrofobisk) konvensjonell «offentlighet», gjelder sterke, om enn skjulte, former for sjølforvaltet sensur. Noen samlet diskuterende og opplyst offentlighet finnes ikke lenger, man finner bak propagandafasaden i medienes stadig mer glattfriserte «debatter» kun internettets atomiserte halv- eller kvartoffentligheter av frelste eller enige menigheter som internt bekrefter hverandre. Dette er i seg sjøl et hovedelement i den totalitære prosess: fellesarenaene forvitrer og beherskes suverent av de globale makthaverne i sine respektive kaldkrigsleirer (USAs/EUs, Russlands. Kinas osv.) I en slik kvasi»offentlighet» er det jeg nevner her om barnløshet sjølsagt unevnelig, fordi det avslører noe sentralt om samfunnet eller rettere ”samfunnet”. At det finnes moderne ”proletariater” av de i henhold til konvensjonene mindre vellykte eller direkte mislykte, er unevnelig. Det kommer jo ikke til syne i materielt velstandsnivå som regel. Og enda mer unevnelig er det like sjølsagt, at det er unevnelig. Vi ensomme og/eller barnløse, for eksempel, må i vår sosiale isolasjon og unevnelighet bære den byrde det er å ikke leve opp til konvensjonene.
Jeg synes det var så fint formulert av Brit Haver i innlegget 12.08 – og Yes, we can.
Vi ses i New York, Brit, som deg føler jeg at dette er bare noe jeg må gjøre.
Les dette:
http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/may/17/climate-change-antarctica-glaciers-melting-global-warming-nasa
http://www.counterpunch.org/2014/08/22/the-current-state-of-the-planet/
og se disse: https://www.youtube.com/watch?v=2JmrmwIyhAE
https://www.youtube.com/watch?v=t8SPrR4K-tM
Les også denne – som handler om aksjonen her i New York:
http://www.counterpunch.org/2014/08/20/uprooting-the-liberal-climate-agenda/
og denne om klimakampen i USA:
http://www.counterpunch.org/2014/08/22/long-beach-votes-to-export-coal-and-petkoch/
mvh. Karsten V. Johansen