«Løsningene finnes, vi må bare komme i gang»

Peter MVi tror vi er fossilavhengige. Men slik er det egentlig ikke. Vi kan lett komme ut av avhengigheten – hvis vi vil, sa professor i geofysikk, Peter M. Haugan i sitt foredrag på Besteforeldrenes klimakafé i Bergen 24. april. Alternativene finnes, og for folk flest vil en omlegging til hundre prosent fornybar energi bety et bedre samfunn med framgang for alle. Men maktstrukturer og økonomiske interesser står i veien – «det petroleums-industrielle kompleks» kontrollerer for mye av pengene, for mye av politikken og for mye av forskningen. Forestillingen om at vi i Norge har en kunnskapsbasert energipolitikk er langt på vei en illusjon, mente Haugan.

Blindveier i klimapolitikken
Peter M. Haugan har gått en annen vei enn mange av sine kolleger. Han startet ut som petroleumsforsker ved Norsk Hydro i 1982, men hoppet av oljeindustrien over til polar- og klimaforskning. I 2002 var han med på å starte Bjerknessenteret for klimaforskning.

 – De siste årene har jeg dreid forskning og annen innsats mer og mer over mot fornybar energi. Det jeg har sett, er at det finnes for mange avlatstiltak som bremser og utsetter, heller enn fremmer den nødvendige energiomstilling. Fangst og lagring av CO2 har vært et av de store illusjonsnumrene i norsk politikk. Jeg har jobbet med dette lengre enn de fleste, og trodde selv at det var en viktig løsning på klimaproblemet. Men da Stoltenberg i 2008 holdt sin berømte månelandingstale, hadde vi nok kunnskap til å se at det var en blindgate.

Gass ingen løsning
Haugan avviste den politisk populære forestillingen om at norsk gass skal fortrenge kull og få ned utslippene. – Det er selvfølgelig riktig at gass er mindre skadelig enn kull. Men om tredve år vil verden heller ikke tåle CO2-utslippene fra gass. Det eneste fornuftige er å satse på fornybar uten å vente. Det innebærer en svær omlegging av industrien og infrastrukturen vår, som uansett vil ta lang tid.

– Heldigvis trenger vi ikke å drømme om framtidige teknologirevolusjoner. Sol og vind kan noen steder i verden allerede konkurrere  på pris. Men det er viktig at nye satsinger gis offentlig støtte i en overgangsperiode, slik at de kan stå på egne bein om 10 eller 15 år. Vi kan ikke overlate alt til markedet, da vinner det vi er vant til å bruke og som er billigst på kort sikt.

Trenger mer uavhengig forskning
Haugan ser med skepsis på den såkalte akademiaavtalen der universitetene hvert år mottar millioner av kroner fra Statoil. Det dreier det seg om kjøp av goodwill og en binding mellom akademia og oljekapital som står i veien for nytenking og kritisk forskning, sa han.

Kveldens kunstneriske innslag var som vanlig ved Johanne Hartwig og Wenche Haukland.

Kveldens kunstneriske innslag var som vanlig ved Johanne Hartwig og Wenche Haukland.

 – Statoil driver med imagebygging, og det er ingen grunn til at vi skal hjelpe dem med dette. Derimot trenger vi forskere fra alle områder som kan kaste nytt lys over klima- og energipolitikken. Norge er i dag å sammenlikne med fyrbøteren som skuffer kull for å få toget til å gå fortere mot stupet, mens tusenvis av kunnskapsrike mennesker sitter bøyd over pc’ene sine og ikke tenker på annet enn å få en ny artikkel inn i et tidsskrift som få leser.

 – Hele demokratiet vårt lider under dette. En forening som Besteforeldrenes klimaaksjon burde kanskje banke på hos politikerne og kreve at forskere får økonomiske insentiver til å engasjere seg i samfunnet og bidra til en mer opplyst debatt om de avgjørende viktige veivalg vi står foran!

.

3kommentarer

  1. Willy Hansen | 26. apr 2014

    Dere har fullstendig rett i at løsningene finnes og at vi bare må komme i gang. Men det finnes faktisk løsninger som dere ikke er klar over eksisterer, og disse løsningene har eksistert i mange år. Problemet er at petroleumsindustrien og andre særinteresser ikke er interessert i at disse løsningene skal nå ut til folket og de har i mange år bedrevet en meget effektiv undertrykkelse og sensur og hindret enhver oppfinnelse som kan true det energimonopolet som eksisterer i dag. Vi snakker da om selvgående magnetisk drevne motorer, over-unity elektromotorer som generer mer elektrisitet enn de forbruker, plasmageneratorer, nullpunktsenergi, tachyonenergi….og meget mer. Alt sammen hører inn under betegnelsen «FRI ENERGI» hvilket betyr at energiformene er uuttømmelige og nærmest gratis å utvinne når først teknologien er på plass.
    Det velkjente geniet Nikola Tesla var inne på flere av disse teknologiene og utviklet selv teknologi for å utnytte disse energiene, men mektige kapitalkrefter satte en effektiv stopper for den videre utvikling av disse. Men der finnes mange smarte mennesker rundt i verden som finner opp mye rart, og med dagens informasjonsteknologi er det mulig å spre informasjon om disse oppfinnelsene til hele verden med et museklikk. Èn oppfinner tar over der en annen må gi opp, og mange jobber parallelt med de samme tingene. Her er et par eksempler på energiproduserende oppfinnelser som har blitt realisert de siste årene:

    https://www.google.no/search?client=opera&q=turkish+inventor+magnetic+motor&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8
    https://www.google.no/search?client=opera&q=magnetic+motor&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8

    https://www.google.no/search?client=opera&q=magnetic+motor&sourceid=opera&ie=UTF-8&oe=UTF-8#q=electro+magnetic+overunity+motors

    Jeg har selv jobbet med utvikling av en magnetisk motor i flere år, men kapitalmangel gjør dette vanskelig å gjennomføre. Det er heller ikke mulig å søke om støtte til slike prosjekter fra Innovasjon Norge eller andre steder, fordi det ansees vitenskapelig umulig å lage en motor som går uten tilførsel av energi. Men som dere kan se av videoene er dette i høyeste grad fullt mulig. Å skaffe privat finansiering er heller ikke enkelt, av samme grunn. Om dere ønsker å diskutere denne saken nærmere er det bare å sende meg en epost.

  2. Pingback: Over til fornybar energi – nå | Education for Sustainable Development

  3. Pingback: Klimaåret 2014 | Education for Sustainable Development

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*