• EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 30. apr 2014
  • AV:
    Redaksjonen

Forandringsagenten

SvenakeVerden må endre kurs. Det haster. Vi må bygge solidariske samfunn der bærekraft har prioritet foran forbruk. Globalt samarbeid er viktig, på tvers av nasjonale og kulturelle skiller. Utdanning og kunnskap er viktig, – slik at vi kan løse våre felles utfordringer på en intelligent måte som ikke skaper nye store problemer for menneskeheten. Hver og en av oss kan også utgjøre en forskjell, sier en energisk Åke Bjørke. Han underviser i bærekraftig utvikling ved Universitetet i Agder, og har bakgrunn fra bl.a. FNs miljøprogram UNEP. I hjembyen Arendal har han stilt seg i spissen for den lokale gruppa av Besteforeldreaksjonen.

Subsidierer forurensing
På bloggen sin har Åke nylig lagt ut en artikkel om «Klimaåret 2014». Budskapet er at vi må komme oss ut av kull- og oljealderen, så fort som bare mulig. Fossilt brensel er på alle måter altfor kostbart for samfunnet, når vi inkluderer de reelle og skjulte kostnadene. Ifølge det Internasjonale pengefondet subsidieres fossil energi med to tusen milliarder dollar per år!

Det skjer selv om millioner dør hvert år på grunn av luftforurensning. I tillegg kommer enorme land- og havområder som er forurenset av oljeutslipp. I USA ødelegger «fracking» grunnvannet og fører til jordskjelv i områder der man driver med utvinning av skiferolje og gass. På lengre sikt er selvfølgelig klimaskadene de aller skumleste. Men poenget er at det er så mange gode grunner for å gjøre slutt på det Åke omtaler som «det globale regimet for perverse subsidier til multimilliardærene i oljebransjen».

Dette at du legger så stor vekt på maktforholda i verden, og behovet for å frigjøre oss fra grepet til «petro-tyrannene» – har det med din internasjonale erfaring å gjøre?

 – Jeg husker første gang jeg deltok på en av FNs klimakonferanser. Jeg sto bak informasjonsdesken for UNEP. Nabo-desken tilhørte noen som kalte seg Global Climate Coalition og Western Fuels Association. I motsetning til vårt tynt bemannede UNEP-bord, var de en hel gjeng med joviale mannfolk. De hadde utrolig mye flott informasjonsmateriale, inviterte på snacks og drinker og sto i. Jeg lurte på hvordan det kunne ha seg at de hadde så mye mer ressurser enn oss på UNEPs egen klimakonferanse? De forklarte at hvis man vil ha penger, må man inn i oljebransjen! De hadde veldig moro av FN og miljøtiltak generelt. Global Climate Coalition ble nedlagt samme året (1999) fordi noen oljeselskap som BP og Shell mente de ble litt for ekstreme. Andre «tenketanker» som Heartland institute tok over. Møtet med denne gruppa ble en tankevekker for meg. Inntil da hadde jeg hatt en oppfatning om at vestlige industriledere som regel var noenlunde redelige. Jeg måtte justere den oppfatningen. Jeg hadde arbeidet med u-hjelp i Afrika i en årrekke og var ikke ukjent med ekstrem korrupsjon, manipulering av informasjon og brutal undertrykking. Mitt engasjement var for de som utnyttes og undertrykkes. Jeg kan ikke se at oljeinntekter i land med svake regjeringer har bedret forholdene for vanlige folk, de som har bidratt minst men rammes hardest også av global oppvarming. Snarere tvert i mot. Jeg har også måttet innse at ikke alle er like positive til FN. Jeg er overbevist om at et internasjonalisert næringsliv med store multinasjonale selskaper må ha klare rammer for å unngå å opptre som de rene psykopater.

Klimaproblemet kan løses
Men problemet er vel at vi har gjort oss så avhengige av fossilt drivstoff, og dermed av dem som eier og kontrollerer oljestrømmene?

 – For å si det med eks-president George Bush: “We are all addicted to oil”. Ja, foreløpig er vi dessverre det. For å komme ut av avhengighet, må man vite hva man vil, man må lage en plan og man må jobbe hardt og lenge. Vi burde ha begynt for femti år siden med den nødvendige omstillingen. Jo lenger vi venter, desto dyrere og mer ubehagelig blir det. Vi må slutte med alle subsidier og særordninger for kull- og oljeindustrien. Vi må legge en ekstra karbonskatt på alt fossilt brensel ved kilden, slik James Hansen har foreslått. Inntektene kan fordeles likt til alle innbyggere. Så kan folk selv velge energikilder som passer dem. Fornybar energi må subsidieres skikkelig i en overgangsfase. Mens fossil energi uansett blir gradvis dyrere å utvinne, blir bærekraftig energi gradvis billigere og mer effektiv. I USA har solenergi økt med over 400 % siden 2010.  Til og med investor-rådgivere i USA som tradisjonelt råder deg til å investere i olje, mener nå at solenergi kan være vel så lukrativt. Dette er en prosess som må øke eksponentielt over hele verden.

Tidligere hadde du som jobb å popularisere informasjon fra FNs klimapanel, ved UNEP/GRID Arendal. Hva vil du si om den nye hovedrapporten, der de to siste delene ble lagt fram nå i vår? Er det noe vi særlig bør merke oss?

 – Første rapport om det vitenskapelige grunnlaget, som kom sist høst, slår fast det vi allerede har visst i mange år: Det å brenne opp store mengder fossil energi gir menneskeskapt global oppvarming og alvorlig havforsuring. Vitenskapen er så sikker på akkurat dette nå, at å diskutere usikkerhet bare har akademisk interesse. Man kan selvsagt diskutere grad av sensitivitet, hvor raskt endringene skjer osv, men vikler man seg for mye inn i slike detaljer fører det alt for ofte til handlingslammelse. Rapport nr 2, presenterer skadevirkninger og omfang. Luftforurensning, hetebølger, endring i nedbørsmønstre, havstigning, tørke, flom, insekter, artsutryddelse, økende epidemifare, spredning av tropiske sykdommer. Lista er lang og begredelig. Skremmende er kanskje et mer dekkende uttrykk, særlig når vi vet at klimapanelets rapporter i det store og hele er svært forsiktige og konservative. Hylekoret fra fossilindustri-propagandaen prøver å få debatten til å dreie seg om den første rapporten, fordi den er litt tungt tilgjengelig, og folk kobler fort ut når det er mye vitenskapelig terminologi. Den andre og tredje rapporten går direkte på hva klima-endringene vil bety for oss og hva vi må gjøre for å unngå katastrofale konsekvenser. Den tredje rapporten tar for seg hva som kan og bør gjøres. Her er den gode nyheten at det er mulig, og relativt rimelig å unngå katastrofe- scenariet. Men da må vi redusere våre CO2-utslipp dramatisk de kommende ti-årene. Vinduet for effektiv handling er i ferd med å lukkes. Noe særlig mer enn 15-20 år til med «business as usual» kan vi ikke regne med, før to-graders oppvarming er uunngåelig. Og da er to grader i beste fall. Fire graders oppvarming de neste 80 år er dessverre mer sannsynlig.

Valget er egentlig enkelt
Du sier at «hver og en av oss kan utgjøre en forskjell». Det kan jo minne om de som sier at endringen må begynne i den enkeltes sinn og med den enkeltes personlige moral. Men det er ikke det du mener, er det?

 – Nei, det blir selvfølgelig helt feil å kreve at vi som individer skal løse klimaproblemet. Her må det statsapparat og internasjonale organisasjoner til. Kollektiv fornuft er svaret. Men vi som enkeltindivider har likevel stor innflytelse på markedet. Kjøp el-bil neste gang. Selg dine olje-aksjer. Insister på at du bare vil ha etiske fond og aksjer hvis du investerer i slikt. Som forbruker bør du være villig til å betale for kvalitet, miljø og etikk. Reduser forbruket ditt og avfallsproduksjonen din. Spis mindre kjøtt. Krev av politikerne at de legger forholdene til rette for dette. Planlegg hvordan du selv kan bli mest mulig fossil-karbonfri de neste 10 årene. Politikerne våre kan ikke få til så mye uten støtte fra velgerne. Det er derfor viktig at vi engasjerer oss politisk, og gir tydelig uttrykk for hva som bør prioriteres!

Du har skrevet en slags visjon om et bærekraftig samfunn i 2040. Hva tror du om muligheten og sannsynligheten for at det skal bli en realitet, slik at vi faktisk kommer på offensiven i forhold til de store klima- og miljøproblemene?

 – Dessverre tror jeg at det må en del klimakatastrofer til før vi skjønner alvoret. Klimaskeptikerne har på en måte malt seg selv inn i et hjørne ved skråsikkert å hevde at det blir kaldere og at vi er på vei inn i en ny istid. Hetebølgene, de langvarige tørkeperiodene og flommene som vil bli stadig mer dominerende de kommende ti-årene vil frata dem den siste rest av troverdighet og innflytelse. Når først alvoret er etablert, kan vi nok reagere ganske raskt. Vi får bare håpe at vi reagerer i tide til å unngå katastrofale vippepunkter og de helt store og irreversible skader på økosystemene. Egentlig har vi ikke noe valg. Vi må over i det bærekraftige samfunnet. Jo lenger vi venter desto vanskeligere og dyrere blir det. Alternativet er rett og slett for skrekkinnjagende. Vi har ikke lov til å stjele framtida fra våre barn og barnebarn. En slik forbrytelse vil aldri kunne tilgis. 

Åke Bjørke på stand under Arendalsuka i fjor, her sammen med James Hansen, kona Dagny Linnea Nyfelt (t.h.) og Ellen Schei Tveitdal.

Åke Bjørke på stand under Arendalsuka 2013, her sammen med James Hansen, kona Dagny Linnea Nyfelt (t.h.) og Ellen Schei Tveitdal.

 

 

1kommentar

  1. Kristian Frederik Brandt | 4. mai 2014

    Som enkeltindivider kan vi ikke løse klimaproblemet.

    Men er det utelukket at det har betydning hva den enkelte gjør? Jeg tror ikke det.

    Økningen i velstand gjennom vår levetid har medført betydelig økning i utslipp av klimagasser. Økt velstand har kostet.

    Vi som har levd en tid, vet at det er fullt mulig å leve enklere. Bare en eller to i gården jeg bodde, hadde bil. Skulle vi noe sted, gikk vi, syklet eller tok trikken eventuelt toget hvis vi skulle besøkennoen på landet. Skulle vi på ski, gikk vi gjennom Frognerparken og tok Holmenkollbanen for å komme i Nordmarka. Vi reiste ikke til syden eller på storbyferie. Vi kjøpte nye klær når de gamle var utslitt. Vi kastet ikke mat.

    Kan vi tro at vi skal unngå farlige klimaendringer uten at vi forbruker mindre? Jeg tror ikke det. Vi som er eldre, vet at en enklere livsstil er fullt mulig. Vi kan leve enklere hvis vi vil.

    Den levestandard vi har idag, er ikke bærekraftig.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*