Nytt grunnkurs i global oppvarming

Hans-MartinMengden av gasser i atmosfæren som bidrar til stigende temperatur, øker sterkt. I den populærvitenskapelige artikkelen «KLIMAENDRINGER: Hvor sikre er vi? gir professor i miljøkjemi Hans Martin Seip en nærmere innføring i klimaforskningen og dens resultater, basert på den siste rapporten fra FNs klimapanel. Klimasystemet er uhyre komplekst, og det er store usikkerheter i beregningene våre, sier han. Men dette er ikke noe godt argument for å unnlate å gjøre noe. Mange tiltak som begrenser utslipp av klimagasser, har også andre fordeler. De økonomiske kostnadene behøver heller ikke å bli avskrekkende.

Hvem er artikkelen skrevet for?

Målgruppa er ganske enkelt alle som er interessert i hvor klimaforskningen står i dag, og hvilke forandringer vi kan vente om utslipp av stoffer som påvirker klimaet. Temaet er komplekst, men jeg har lagt vekt på og håper jeg har lykkes å gjøre det forståelig også for dem som ikke har særlige kunnskaper i realfag.

Hva er det viktigste nye i den siste IPCC-rapporten, mener du?

Klimapanelet har denne gangen beregnet og satt tall på vårt samlete klimabudsjett, dvs. hvor mye vi totalt kan slippe ut hvis vi skal ha en rimelig sjanse til å nå togradersmålet. Dette er nytt, men hovedbudskapet er det samme som i den forrige hovedrapporten fra 2007. Det er nødvendig med drastiske tiltak for å redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser. Ellers er det jo bare del I som er kommet. Del II skal omtale virkninger, tilpassinger og sårbarhet, del III mottiltak. Når disse delrapportene kommer i 2014 vil vi få et mer fullstendig bilde.

Du skriver mye om usikkerheten knyttet til ulike beregninger. Hvorfor er du så opptatt av dette?

Det er noe enhver forsker bør være opptatt av. Dersom en går ut med bombastiske påstander som senere viser seg å ikke holde, ødelegges raskt tilliten. Dette erfarte jeg allerede for mer enn 30 år siden da vi hadde debatten om sur nedbør. Etter min mening er usikkerhetsvurderingene i siste IPCC rapport grundige. Derimot godtar mange av de såkalte klimaskeptikerne, uten noen form for kritisk sans, alle påstander som kan svekke troen på at vi har et alvorlig problem. På den måten illustrerer de bare sin usaklighet.

Du er ikke bare forsker, men har engasjert deg i bl.a. Besteforeldreaksjonen. Hva mener du om forskernes rolle i samfunn og politikk?

Jeg har deltatt i den offentlige debatten om miljøspørsmål siden jeg begynte i styringsgruppen for prosjektet ”Sur nedbørs virkning på skog og fisk” på 1970-tallet. Da var det nok mer uvanlig enn i dag. Mange dyktige forskere argumenterer nå sterkt for at forskere har et moralsk ansvar for å gjøre resultatene kjent; innen klimaforskningen peker James Hansen seg ut. Faktisk fant det amerikanske Pew Research Center i en undersøkelse fra 2009 at nesten alle forskere i USA (97 %) mente at det var riktig å engasjere seg i debatt om kontroversielle temaer. Blant befolkningen generelt var andelen noe lavere (76 %).

 

Spre kunnskap –
del denne saken!