Klimapolitikken som forsvant

Drivhuseffekten_o_liten-228x228Journalisten Erik Martiniussen har gitt ut bok om norsk klimapolitikk, skrevet for oss som lurer på hva som ligger bak når Norge kan oppfattes som et foregangsland. Vi slipper ut 27 prosent mer CO2 enn i 1990, og har den høyeste utslippsvekst i Europa. Mens våre naboland har kuttet kraftig i utslippene sine, har vi latt dem gått opp her hos oss. Grunnen er at kalkulatoren er blitt vårt viktigste klimavirkemiddel, skriver forfatteren. Den skiller «dyre» klimatiltak fra «billige». De dyre settes på vent, mens de billigste skal gjennomføres først. Og ettersom alle klimatiltak i Norge er dyre, havner de nederst i bunken.

Fra forordet til «Drivhuseffekten. Klimapolitikken som forsvant»
Erik Martiniussen. Manifest forlag, 2013

I mer enn 20 år har jeg fulgt norsk og internasjonal klimapolitikk, først som aktiv miljøverner og siden som journalist. I løpet av disse årene er konsekvensene av klimaendringene blitt stadig tydeligere. Orkaner og flommer rammer oftere enn før. Isen i Arktis er i ferd med å smelte bort. Likevel våger de færreste å sette merkelappen klimaendringer på det som skjer. Konsekvensene av klimaendringene blir abstrakte og uhåndgripelige.

Erik Martiniussen er journalist med bakgrunn fra aviser som Klassekampen og Dagens Næringsliv. Han har tidligere jobbet for Natur og Ungdom, Zero og Bellona,og  har fulgt FNsklimaforhandlinger på nært hold.

Erik Martiniussen er journalist med bakgrunn fra aviser som Klassekampen og Dagens Næringsliv. Han har tidligere jobbet for NU og Bellona, og har fulgt FNs klimaforhandlinger på nært hold.

På starten av 1990-tallet var drivhuseffekten et problem som var på alles lepper. Løsningen i tråd med Brundtland-kommisjonens rapport var «å tenke globalt, og handle lokalt». Alle kommuner og alle land måtte gjøre noe for å løse «drivhusproblemet». I dag har tanken om kommunenes og statens selvstendige ansvar for klimaproblemet forduftet. Nå skal vi heller løse ting «internasjonalt». Hva har skjedd med norsk klimapolitikk på veien? Hvor ble det av målene om å kutte norske CO2-utslipp?

Norges svar på klimakrisen har gjennom 25 år vært kvotekjøp og «internasjonalt samarbeid». Milliarder av kroner har ruller ut av statsbudsjettet til kjøp av klimakvoter i fattige land, og flere skal det bli. Fram mot 2020 skal Norge kjøpe millioner av nye kvoter. Det har Stortinget bestemt.

Denne boka tar deg bak politikernes retorikk. Den tar deg med bak kulissene i fns klimaforhandlinger og gir deg svar på hvor de norske kvotemilliardene havner. Hva er Norges rolle i internasjonal klimapolitikk? Stemmer glansbildet, og fungerer egentlig kvotekjøpene som de skal? Denne boka handler om det som ikke fungerer i norsk klimapolitikk, om hvorfor det ikke fungerer – og om det som faktisk fungerer. 

Se også Dagsavisen 24.10: Knusende kvotekritikk

 

Spre kunnskap –
del denne saken!