Norges renommé står på spill hvis ikke Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet i Canada, mener mange norske forfattere. På Forfatterforeningens årsmøte tidligere i vår stilte flertallet seg avvisende til at foreningen skulle engasjere seg, men nå har 50 prosent av alle medlemmer stilt seg bak et kraftfullt opprop offentliggjort i Dagbladet 13. april. Hvis Statoil trekker seg ut av tjæresandprosjektet, vil det være et viktig steg i riktig retning, som viser at Norge som stat og samfunn tar togradersmålet på alvor hevder de. Både urfolksrettigheter og ytringsfrihet er truet hvis tingene får dure fram som nå og Regjeringen forholder seg passiv,
Mange og store miljøskader
For å utvinne olje av tjæresanden ved hjelp av dyputvinning, benytter Statoil naturgass, vann og kjemikalier. Teknikken er svært energikrevende og gir enorme CO2-utslipp. For hvert fat utvunnet olje slippes det ut mange ganger mer CO2 enn ved konvensjonell oljeutvinning på norsk sokkel. Statoils tjæresandutvinning i Canada industrialiserer store skogområder.
Forurensningene fra dyputvinningen kommer i tillegg til at andre oljeselskaper allerede har ødelagt og fragmentert store skog- og våtmarksområder i Alberta. Arbeidet har virvlet opp tungmetaller og miljøskadelige stoffer som blant annet avsettes i drikkevannskilder. En rekke tungmetaller, som kvikksølv, bly og kadmium, er påvist i grunnvannet og bioakkumuleres i en rekke organismer. For å legge til rette for tjæresandutvinningen har myndighetene i Canada lempet på lovverket som beskytter dyr og natur.
Informasjons- og meningsundertrykking
Urfolk bosatt i Alberta-området har tradisjonelt basert seg på fangst. De har hevd på områdene som nå approprieres. Forekomsten av kreft har begynt å bli urovekkende høy blant dem. Krefttypene er forbundet med tungmetaller. En lokal lege i Fort Chipewyan som slo alarm om den økte kreftforekomsten, led samme skjebne som mange varslere før ham. Det kanadiske helsedepartementet anklaget ham for å spre unødig skrekk i befolkningen. Myndighetene har så sterke økonomiske interesser i tjæresandutvinningen at ytringsfrihetsprinsippet overkjøres.
Statoil forsvarer sitt engasjement med at de er det oljeselskapet som er best teknologisk rustet til å gjøre inngrepene minst skadelig. Hvis ikke Statoil tar jobben, vil andre gjøre det, og de vil gjøre en dårligere jobb. Dette er verken et overbevisende eller legitimt argument for fortsatt deltakelse i Canada. Norge, gjennom Statoil, kan ikke se seg tjent med å være det nest verste alternativet. Ambisjonene må være både mer positive og langt mer framtidsrettet.