Det er da bare en naturlig variasjon – er det ikke?

Klimaet på jorda har gått opp og ned som en berg-og-dal-bane. For tolv tusen år siden var store deler av Nord-Europa, Canada og nordlige USA dekket av mer enn tusen meterisbre. For fem tusen år siden hadde Nord-Europa et varmere sommerklima enn i dag – og på 1300-tallet begynte den lille istid som varte i nesten 600 år.

Hadde det ikke vært fint om alt dette med menneskeskapte klimaendringer til slutt viser seg å være bare en naturlig variasjon? spør Sven Åke Bjørke, lektor ved Universitetet i Agder.

Naturlige klimaendringer

Vi har ganske gode kunnskaper om hvorfor klimaet endret seg i tidligere tider. Under den lille istid var det f.eks. svært lite solflekkaktivitet, og mindre energi fra solen kom til planeten vår. Også Jordas bane rundt sola kan variere. Noen ganger er banen mer elliptisk, eller polaksen kan øke eller minke vinkel. Med avtagende vinkel, blir landområdene på den nordlige halvkule varmere.

Super-vulkaner har også påvirket klimaet på jorda ved å kaste millioner av tonn med partikler – aerosoler – høyt opp i lufta, over tropopausen. Dette kan ha en sterkt kjølende effekt, og innlede en ny istid på grunn av “negative forsterkings- mekanismer”.

Menneskeskapte klimaendringer

Tre hovedfaktorer bestemmer energibalansen på planeten vår:

 1. Solinnstråling, avhengig av avstand fra sola, jordaksens helning og solaktiviteten.

 2. Albedo, eller refleksjon av solstråler fra Jorda og tilbake til verdensrommet.

 3. Den kjemiske sammensetningen av atmosfæren.

Den eneste av disse faktorene der vi har klare bevis for endringer de siste 200 år er atmosfærens kjemiske sammensetning. De globale utslipp av karbondioksid er anslått til å være mer enn 33-34 milliarder tonn og økende. Noe av dette absorberes av jordsmonn og vegetasjon. Mye absorberes av havet. Men store mengder forblir i atmosfæren i århundrer, og fører til opphopning av CO2 i luften.

Den langsiktige trenden er klar – den gjennomsnittlige globale temperaturen er for tiden økende, i gjennomsnitt med 0,2 ° C per tiår. Hvis de store, naturlige tilbakekoblingsmekanismene aktiveres, vil endringene kunne skje raskere. Verden som vi kjenner den, kan i så fall allerede være borte.

Les Sven Åke Bjørkes artikkel.