– «Bortskjemte og virkelighetsfjerne»

9450-fa_finansavisen_helt_gratis_i

De er «både sympatiske og forvirrede og bortskjemte», skriver Finansavisen om klimaengasjerte besteforeldre i en fire siders reportasje lørdag. Avisens bilder er fra  Besteforeldreaksjonens orienteringsmøte om klimarettssaken, mens teksten for det meste refererer til Norsk Olje og Gass og andre som slår fast at organisasjonen tar feil i det meste. Særlig opptatt er avisen av å vise at elbil ikke løser noen problemer, som om dette var et tema på møtet.

Advokat Steinar Winther Christensen hadde sammen med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund – begge er medlemmer av Besteforeldreaksjonen – ansvar for å orientere de frammøtte om den kommende rettssaken. Han synes det er en besynderlig reportasje og har sendt en epost til Finansavisens journalist, Asbjørn Ness:

Artikkelen berører stort sett helt andre temaer enn vi tok opp på møtet. Kanskje ikke så rart siden du ikke var til stede. Likevel; Besteforeldrenes klimaaksjon har aldri hevdet noe så meningsløst at Norge ved å spare Arktis kan redde klodens klima eller vært spesielt opptatt av at el-biler alene er løsningen. Vår sterke og faglig forankrede bekymring om klodens feber/skadevirkninger og en farlig fremtid, bygger på andre kjente fakta som enhver opplyst journalist ikke vil benekte. Og vi er opptatt av annet enn kortsiktig og misforstått lønnsomhet.

Vi anser oss ikke «forvirrede», men sikkert «bortskjemte» slik du skriver. Men da i betydningen at vår generasjon har vokst opp og levd i en tid og i et land som vår etterslekt uten alles klimainnsats nå vil gråte over. Men takk likevel for avisas oppslag og særlig til en hyggelig fotograf som i hvert fall bidro. Ønsker du å bli mer opplyst så ses vi kanskje i tinghuset på tirsdag kl. 0900.

Fra artikkelen i Finansavisen:

Vi ser utover en gråstenket forsamling på Kulturhuset i Oslo, tirsdag denne uken. Besteforeldrenes Klimaaksjon som er samlet her kan enten beskrives som en ganske bortskjemt og virkelighetsfjern gruppe, eller som en engasjert samling eldre som gjør en innsats for å berge kloden også for barnebarna.

I Norsk Olje og Gass mener man at søksmålet er så håpløst at de ikke ønsker å bruke tid til å kommentere det, men de to besteforeldrene som forklarer søksmålet idag er tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og advokat med møterett for høyesterett Steinar Christensen.

Dermed kan vi et øyeblikk se besteforeldrene slik de ser seg selv: Kloden er på vei mot katastrofen. Men får vi kontroll på norsk klimapolitikk vil den kunne bli berget. Dessuten så vil det være økonomisk rasjonelt. Da vil vi ikke kunne bli saksøkt, og dessuten vil ikke oljeindustrien være lønnsom i fremtiden, så å ikke investere i olje- og gassutvinning, er penger spart.

Den første setningen er trolig rett. De neste er trolig feil. Vi begynner med feilene.

I norsk klimapolitikk høres det ut som om norsk utslipp er viktige i global sammenheng. Det er de ikke. Norske utslipp utgjør omlag 1 promille av de globale utslippene. En delt på tusen. Eller som journalisten Jon Hustad ynder å fremstille det: Hvis vi kutter alle norske utslipp, så tar den globale oppvarmingen en pause på fjorten dager.

Hva så med argumentet om at å strupe olje- og gassektoren er økonomisk rasjonelt?

Det argumentet bygger på at elbilen snart vil ta over persontransporten, eller rettere sagt, troen på at vi skal få en topp i oljeetterspørselen allerede før 2030, kanskje så tidlig som i 2025.

– Norsk oljeproduksjon har de laveste utslippene i verden, hvis vi ikke produserer oljen, så vil noen andre produsere den, og de vil ha høyere utslipp, og da er det jo et helt meningsløst argument at vi ikke skal produsere den, sier Schjøtt-Pedersen.

Vi vender tilbake til besteforeldrene. Vi er klare for en konklusjon.

De er både sympatiske og forvirrede og bortskjemte. De vil det beste. Slik norske politikere vil. Men de tror at det å ville det beste, vil bli det mest lønnsomme. Og det å ville det beste skal ikke kost dem noe.

Da velger man å tro at det grønne skiftet er den grønne oljen, og at det å skifte energibærer vil kunne skje uten kostnader og forsakelser.

Det hele blir ganske så dekadent.

Men Norge er ikke alene om dette. I hele verden hylles Paris-avtalen, en avtale hvor land selv melder inn hva de føler for å kutte, som et fremskritt. Etter fiaskoene med mer forpliktende avtaler, er man samlet til et slikt minste felles multiplum, egentlig en satsning på at markedet vil fikse biffen.

Lyspunktet er at mens man før sommeren trodde at man kun hadde noen få år igjen med utslipp for å kunne nå 1,5 graders målet, så viser en ferske studie, hvor også forske fra norske Cicero var med, at man har ihvertfall helt til 2035 på seg for å kunne nå målet, med dagens utslipp. Kloden er rett og slett ikke blitt så mye varmere, som man trodde tidligere.

De årene vil komme godt med, hvis man skal kunne løse alle flokene, selvmotsigelsene og selvbedragene som finnes i klima- og energipolitikken.

 

1kommentar

  1. Oddbjørg Langset | 14. nov 2017

    – Off, må jeg si til Finansavisens journalist, Asbjørn Ness. Du må ta deg en Schøtt-fri dag til å innse oljeavhengigheten og få slutt på disse vanedannende stoffer, jfr. prof. sos. med. Kvåle og Mæland: «Norge er stofflanger til verdens avhengige stater».
    Godt adv. Steinar Winther Christensen tar seg tid til å plukke av deg denne virkelighetsfjerne forvirringen. Vh

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*