Ressursøkonom Bjart Holtsmark (SSB) har skapt debatt om elbiler som klimatiltak. I Norge kan vi kjøre rundt på «rein vannkraft». Men regner vi med en «global elmiks» med betydelig innslag av kullkraft, blir bildet adskillig mindre lyst.

Han blir imøtegått av Lars Risan fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i en artikkel i forskning.no. «Holtsmark kan sin økonomi og regner med sikkerhet om dagens tilstand. Når han fører sine tall inn i framtiden tenker han imidlertid for statisk.»

Tar du en tur til London med fly, bidrar du til klimagassutslipp tilsvarende et halvt års bilkjøring. Per personkilometer slipper fly ut 2-3 ganger så mye CO₂ som privatbil og ti ganger så mye som tog. Forsker Borgar Aamaas ved Cicero Senter for klimaforskning er bekymret. «Selv om flyreiser står for en relativ liten del av de globale utslippene i dag, så er den kraftige veksten en stor utfordring for fremtiden.» 

Samtidig er Aamaas opptatt av å ikke gjøre det til et spørsmål om den enkeltes valg. Dette er et strukturproblem som politikerne må gripe fatt i, sier han.

Statoil ser seg tjent med en lav klimabevissthet i land som Norge, skriver komponist og skribent Glenn Erik Haugland, i en kronikk i Aftenposten. «De gamle gruvearbeiderne hadde med seg kanarifugler for å varsle om giftig gass. Sluttet fuglen å synge, var det slutt på oksygen, og fare for livet. Isbreen Folgefonna her på Vestlandet er med sin spesielle kystnære beliggenhet en kanarifugl for verdens klimahelse, og som andre isbreer rundt om i verden smelter den nå med rekordfart.»

Av Wenche Arff Gulseth, medlem av Besteforeldreaksjonens råd

Midt i massen av forkavede mennesker flyter jeg i en støm av gråtende barn, julemuzak og strekkodepip. Førjultidens pilegrimsmål; Kjøpesenteret. Stedet hvor lykken og livet kan finnes og kjøpes. Stedet for avlatsavtaler og Odd Børretzens måker – skal ha skal ha skal ha.

Det er noe med en vandring i disse labyrintene som får følelsen av fremmedgjøring til å bli påtrengende.

«Mens vi støttar oss til forteljinga om at vi hjelper fuglane, lukkar vi auga for at vi gjer livet stadig vanskelegare for dei. Slik haltar verda og vårt eige samvit vidare», skriver Brit Bildøen i Klassekampen 30.11.2012. Tjæresandprosjektet i Canada er et klimaproblem, og en trussel mot urfolk. Men det er også et problem for den ikke-menneskelige natur, og ikke minst for fugler som søker seg til de store bassengene fulle av gift fra utvinningen. «Naturen var ein gong vår heim, og inntil nyleg levde vi i nær kontakt med andre artar. No har vi i stor grad mista kontakten med naturen og med dyra, og dette tapet gjer at vi ber på ei underleg sorg.»