De som leser Fremover, Avisa Nordland, Finnmark Dagblad, Troms Folkeblad, Nye Troms eller Nordlys kan ikke unngå å legge merke til navnet Hans Prestbakmo. Som ingen annen driver målselvingen rundt om i landsdelens leserbrevspalter et systematisk opplysningsarbeid – om klimaendringene, om Besteforeldreaksjonen og om Klimavalg 2013. Den tidligere lappefogden er klar over at han må vokte seg for å bli oppfatta som et gnagsår, men mener det er nødvendig å stå på. «Norske politikere har sluttet seg til FNs målsetting om maks to grader temperaturstigning. Samtidig fører de en politikk som tilsier 4-6 grader. Det kan vi ikke la dem slippe unna med.»

I august er James Hansen – Sofiepris-vinner, tidligere forskningsleder i NASA og ofte omtalt som verdens mest betydningsfulle klimaforsker, tilbake i Norge. Han er invitert av miljøvernministeren til Arendalsuka og et stort seminar om «Norge og vegen til lavutslippssamfunnet», torsdag 8. august: Se info og påmelding. Senere på dagen deltar han på stand for Besteforeldreaksjonen. I Arendal samme kveld, og i Oslo dagen etter, holder han foredrag for Klimavalg 2013, om sin personlige vei fra å være en forsker som ønsket å unngå søkelyset, til en stadig mer politisk engasjert borger og bestefar.

Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, i følge Mark Twain (1835-1910). I dag gjelder ikke dette lenger, sa tidligere Nansenskole-rektor, forfatter og foredragsholder Inge Eidsvåg i sitt kåseri ved åpningen av det nye Miljødirektoratet, i Trondheim 1. juli. «Vi gjør noe med været, og har gjort det lenge. Men vi er den første generasjon som kjenner konsekvensene av det vi gjør – og vi er den siste generasjon som slipper å betale regningen.» Det påtroppende styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon brukte ellers høvet til å advare det sammenslåtte direktoratet mot stordriftens snikende fristelser …

Årets Sofiepris-vinner, forfatteren Bill McKibben har som ingen andre bidratt til å reise en klimabevegelse i USA, med krav om frigjøring av det politiske systemet fra makta til de store oljeselskapene. I dokumentarfilmen «Do The Math» – nå med norske undertekster – ser han nærmere på problemet, og mulige løsninger. Sentralt står tre enkle tall:
2 ° C – alle nasjoner er enige om den akseptable grense for global oppvarming
565 – gigatonn CO₂ som ville føre til to grader oppvarming
2765 – gigatonn CO₂ som oljeselskapene har i sine reserver

Tidligere miljøvernleder i Oslo, Guttorm Grundt fra Røyken er en av veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Nå går han ut av styringsgruppa, men fortsetter som lokal aktivist og trofast deltaker ved de månedlige markeringene utenfor Stortinget. – For meg er det personlige ansvar viktig, sier han. Jeg liker å møte folk, diskutere klimautfordringene og vise at det er mulig å gjøre noe i fellesskap. Tidligere i år talte han Statoil-ledelsen midt imot, under generalforsamlinga i Stavanger. I sommer går turen til Lofoten og deltaking i oljeprotestene der. Akkurat nå ligger han i avisdebatt med lokale klimafornektere i Drammensdistriktet.

I Lofoten har kultur og fiske utviklet seg bærekraftig i samspill med de naturgitte forholdene gjennom mer enn 1000 år. Utvikling av oljeindustri i området kan sette uerstattelige verdier på spill, skriver forskerne Svein Sundby og Allan Sande i en kronikk i Bergens Tidende. De mener oljetilhengerne overkjører kravene til et kunnskapsbasert forvaltningssystem av havområdene, og at Lofoten står i fare for å miste de kvalitetene som gjør at det kan få verdensarvstatus. Samtidig svekkes Norges mulighet for å føre en ansvarlig klimapolitikk og i å nå vår andel av de internasjonale målene for utslippsreduksjoner.