Tross støtte fra viktige aksjonærer som Storebrand og Folksam ble forslaget om å trekke Statoil ut av tjæresand stemt ned på årets generalforsamling. – Som aksjeeier er jeg tilfreds med at selskapet tjener gode penger og betaler utbytte, sa besteforeldreaksjonist Guttorm Grundt i sitt innlegg. Jeg er også tilfreds med at Statoil gjennom skatter og avgifter bidrar med store midler til statens pensjonsfond og statskassen. Som bestefar er jeg imidlertid bekymret over det miljømessige bidrag til våre barnebarns fremtid. Våre etterkommere vil trolig felle en knusende dom over en statlig dominert dinosaur som ikke ville prioritere fornybar energi i tide.

Jusprofessor i selskapsrett, Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo har lenge vært kritisk til det hun mener er en altfor passiv stat som aksjonær i Statoil. I et intervju med Stavanger Aftenblad poengterer hun at i selskap hvor staten har aksjemajoriteten, følger det også med et politisk ansvar. Det er et åpenbart paradoks at Norge jobber for å nå klimamål nasjonalt og internasjonalt, samtidig som dette er en politikk som ikke gjelder for Statoil – slik tjæresandvirksomheten i Canada er et eksempel på: Det er hevet over tvil at togradersmålet ikke kan nås hvis vi holder fram med å utnytte denne slags fossile ressurser.

James Hansens blogg 9 May: Today 36 Norwegian organizations sent an open letter to Prime Minister Stoltenberg expressing opposition to development of Canadian tar sands by Statoil. Signatories include not only environmental organizations, but a broad public spectrum, including many youth organizations. It is encouraging that Norwegian youth press their government, given the fact that Norway saves much of its oil earnings for future generations and given the fact that Norway is not likely among the nations that will suffer most from climate change. I wonder if the government response will be better than their response in 2010.

Grønn Kirke har lansert egne  ressurssider til Skaperverkets Dag. Her finner vi bl.a. et møte med en bestemor og hennes datterdatter. Begge er de levende opptatt av hvordan man skal få til endringer, både når det gjelder klima og forbruk. – Jeg synes man skal gjøre noe med loven slik at det blir mindre CO₂-utslipp, helst så fort som mulig. Det er viktig, sier Sigrid Briseid Rødland. Hun er åtte år, går på Øren skole i Drammen og er miljøagent.

På initiativ fra WWF, Greenpeace og Besteforeldreaksjonen krever 36 norske organisasjoner at regjeringen trekker Statoil ut av canadisk tjæresand på generalforsamlingen neste uke. Onsdag får statsminister Jens Stoltenberg brevet som ber regjeringen instruere Statoils styre. Blant underskriverne er en samlet miljøbevegelse, ungdomspartier, Kirken, fagorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner. «Gjennom Statoils engasjement i Canada blir det norske folk gjort indirekte medansvarlig for virksomhet som verken er forenlig med norsk eierskapspolitikk, norsk urfolkspolitikk eller norske klimamål», heter det i brevet.

På Arbeiderpartiets landsmøte ble det argumentert med at uten kunnskap = konsekvensutredning, er det umulig å si ja eller nei til oljeboring i Lofoten. Men er det ikke mye kunnskap tilgjengelig om global oppvarming, og vet vi ikke allerede svært mye om konsekvensene for klodens framtid når oljen forbrennes? De som fortsatt ikke har fått med seg dette, har nå heldigvis fått en kyndig veileder, skriver Tore Linné Eriksen (bildet), professor i utviklingsstudier, om boka Klimahistorie & klimapolitikk (Dreyer 2013), i en omtale i ukemagasinet Ny Tid. Forfatteren Arne Chr. Stryken underviser i miljø- og klimaspørsmål på Høgskolen i Lillehammer.