Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for oss.

Månedens dikter er Fredrik Fasting Torgersen, med et dikt fra 1973, mens han satt isolert på Ullersmo, dømt for drap. Som dikter er han ofte preget av besk satire. «Det er fortsatt et åpent spørsmål om justismord. Og et åpent spørsmål om han, under andre vilkår, kunne gjort mer ut av sine litterære evner», skriver Sidsel Mørck.

Norge kan ikke alene oppnå målet om at global temperaturøkning ikke skal overstige to grader. Men vi kan gi et viktig bidrag, og er etter Grunnlovens § 100b forpliktet til å gjøre det, sa jussprofessor Beate Sjåfjell i sitt foredrag på Besteforeldreaksjonens årsmøte 28. sept. Hun er leder av Concerned Scientists Norway, som arbeider for at akademikere skal ta et større miljøansvar. Grunnlovens overordnede rettsregler blir ofte underslått av myndighetene, mener hun. De etterleves ikke i norsk klimapolitikk, og heller ikke i oljefondets investeringer internasjonalt. Det er på høy tid å utfordre det politiske system på dette.

Etter at Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, ble det tidlig i prosessen lagt ned et betydelig arbeid i å formulere faglig grunnlag og krav til politikerne. Dette har vært avgjørende viktig for oppslutningen, sa kampanjeleder Svein Tveitdal under sitt foredrag på besteforeldrenes seminar 28. september. Kravene måtte være troverdige, lette å forstå, enkle å kommunisere: en norsk klimapolitikk i henhold til anbefalingene FN har til rike land. Mer enn 100 organisasjoner ble til slutt med. Selv om klima ikke ble avgjørende ved valget, har det aldri blitt mer diskutert enn denne gangen, og i miljøer langt ut over de tradisjonelle miljøorganisasjonene.

FNs klimapanel er 95 % sikker på at den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Sikrere kan det ikke bli, sa Cecilie Mauritzen i sitt foredrag for Besteforeldreaksjonen fredag 27. sept. Hvis vi tror at sola vil stå opp også i morra, bør vi slutte å så tvil om at menneskeheten har lagt seg på kollisjonskurs med sitt eget livsgrunnlag. Med den utslippstrend vi har nå, vil et kritisk nivå være nådd allerede om 20-30 år. Da kan vi glemme målet om å begrense oppvarmingen til 2 grader, den kan bli det dobbelte før dette århundret er omme. For ansvarsbevisste mennesker finnes det bare ett valg: CO₂-utslippene må ned. Senest fra 2020 med flere prosent hvert år.

I dag møtes besteforeldre fra hele landet til seminar og rådsmøte i Oslo. Først på programmet står foredrag av Cecilie Mauritzen, direktør for Cicero Senter for klimaforskning. Hun kommer rett fra Stockholm og presentasjon av FNs klimapanels nye rapport. Den bekrefter at raske utslippskutt er nødvendig. Det er også mulig, hvis vi er villige til å betale prisen og gjøre langsiktige nok valg. – Vi er en del av en voksende og verdensomspennende bevegelse, sier Halfdan Wiik, styreleder i Besteforeldreaksjonen. Vi elsker våre barn og barnebarn. Vi krever en klimapolitikk som trygger alle barns framtid. Det får koste hva det koste vil.

WWFs Living Planet Report 2012 ble lagt frem i dag. Den dokumenterer et enormt press på ressursene. Naturen på jorda bruker ett og ett halvt år på å skape de godene vi bruker opp på ett. Om alle skulle leve som gjennomsnittspersonen i USA, ville vi trenge fire jordkloder.  Nordmenn kommer heller ikke godt ut. Vi lever som om vi skulle ha tilgang til 2,7 jordkloder. Folk i fattige land bruker mindre ressurser og krever mindre plass, men opplever samtidig den største nedgang i naturmangfold. – Vi får en større gjeld til naturen for hvert år som går. Det er åpenbart at dette ikke kan fortsette i lengden, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen. 

FNs klimapanel legger nå siste hånd på sin nye hovedrapport, med oppsummering av den beste klimakunnskapen vi har. Det skal bl.a. gi grunnlag for de internasjonale forhandlingene. Samtidig er en oljesmurt lobby i gang med en svertekampanje. Klassekampen har intervjuet Svein Tveitdal om denne virksomheten. Han er tidligere direktør for FNs miljøprogram og leder av Klimavalg 2013. Pengesterke lobbynettverk har de siste ukene pumpet ut kronikker, blogger og rapporter som angriper FN-rapporten, forteller han. Pengene får de fra fossilindustrien, der også Statoil lurer i kulissene.

Peter M. Haugan vet mer enn de fleste om CO₂-lagring, og synes lite om debatten etter at Mongstad-prosjektet er nedlagt. – Det verste er at så mange av reaksjonene fokuserer på dårlig prosjektstyring og pengebruk, men fastholder at de tror på CO₂-lagring som viktig tiltak. Dermed opprettholdes illusjonen om at vi kan fortsette med fossil energi. Da jeg startet med dette for over 20 år siden, var fornybar energi en fjern drøm, og CCS så ut til å kunne bli en bro til en fornybar fremtid. Siden den gang har mye skjedd, vind og sol har hatt en årlig vekst på 30 %, og ligger langt foran. CO₂-lagring kan i beste fall bli et musepiss i havet om 10 år.