Vår kommende statsminister ønsker seg en storsatsing på hydrogen – med naturgass som råstoff. Men dette gir ingen klimagevinst, hevder tidligere SIVA-direktør Harald Kjelstad. Debatten om hydrogenindustri i Norge trenger en kraftig realitetsorientering, skriver han i Adresseavisen sammen med Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU.

Alle husker Jens Stoltenberg og hans månelandingsprosjekt: Ved å lagre CO₂ under bakken skulle oljeproduksjonen fortsette inn i solnedgangen, uten klima-hindringer. – Trodde du det tilhørte fortida? Tro om igjen! Jonas Gahr Støre har forkynt at «oljen skal utvikles, ikke avvikles». Hvordan? Ved hjelp av karbonfangst og -lagring, selvsagt!

Langskip-prosjektet skal ta imot CO₂ fra bl.a. sementproduksjon og pumpe det ned under havbunnen. Det kan kanskje være en del av løsningen, mener Alf Engdal. Derimot er han skeptisk til karbonfangst og -lagring som ledd i planer om produksjon av hydrogen fra naturgass. Det framstår som en plan for å forlenge oljealderen og vår oljeavhengighet.

Siden Stoltenberg lanserte sin «månelandling» har troen på karbonfangst og -lagring vært brukt for å legitimere fortsatt oljeutvinning og gjøre den «bærekraftig». Det samme skjer i andre land. Nå ber 500 organisasjoner i USA og Canada myndighetene om å droppe Carbon Capture and Storage, og bruke ressurser på mer framtidsretta løsninger.

Hydrogen fra gass er et fossilt produkt, og vil bli valgt bort i konkurranse med fornybare løsninger. Det mener Helge Drange, klimaforsker i Bergen. Det vil også være avhengig av storskala karbonfangst og -lagring, og ingenting tyder på at en slik løsning er innen rekkevidde de nærmeste par tiår – da det haster med tiltak som monner.

– Nei, dette er ikke veien å gå! Klima- og havforsker Peter Haugan har ingen tro på hydrogen-produksjon fra naturgass, slik oljeindustrien og mange politikere nå har store planer om. – Det vil ikke bidra til omstillingen vi trenger, men låse oss til fortida, mener Haugan. Karbonfangst og -lagring har ingen vesentlig rolle i det grønne skiftet.

Regjeringas energimelding varslar overgang til fornybarsamfunnet, – men oljenissen følgjer med på lasset, seier Ola Dimmen. Det store sjølvbedraget er karbonfangst og lagring, meiner han. Det vert marknadsført som ei løysing på klimaproblema. Men det vil binde våre barnebarn endå fastare til oljemasta og hindre fornybar-omstilling.

Besteforeldrene er enige om målet, men ikke alltid om veien til målet. En storsatsing på CO₂-fangst, i samarbeid med bl.a. sementprodusenten Norcem, er et ja til barns framtid, mener BKA Grenland og lokallagsleder Vidar Jørgensen. – Andre mener det er å begynne i feil ende. I stedet trenger vi karbonavgifter som favoriserer mer klimavennlige produkter med mindre fotavtrykk.

Grenland er et område med tradisjoner både for industri og viktige miljøkamper. Nå går lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon hardt ut mot FrP for partiets motstand mot å bruke «våre skattepenger» til karbonfangst og -lagring, bl.a. fra sementfabrikken i Breivik, som er et av landets største punktutslipp av CO₂. «Et ja til karbonfangst er et ja til barnas framtid», skriver Besteforeldrene i Varden.

Mange venter på igangsetting av klimaprosjektet i Øygarden, dit CO₂ skal fraktes fra bl.a. sementfabrikken til Norcem i Brevik, for å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet. Men hvor mange er klar over de enorme kostnadene for prosjektet? spør pensjonert næringslivsleder Even Bakke. Kanskje vi burde se etter mer effektive og rimeligere løsninger på klimautfordringene?