Vår kommende statsminister ønsker seg en storsatsing på hydrogen – med naturgass som råstoff. Men dette gir ingen klimagevinst, hevder tidligere SIVA-direktør Harald Kjelstad. Debatten om hydrogenindustri i Norge trenger en kraftig realitetsorientering, skriver han i Adresseavisen sammen med Jan Emblemsvåg, professor ved NTNU.
Alle husker Jens Stoltenberg og hans månelandingsprosjekt: Ved å lagre CO2 under bakken skulle oljeproduksjonen fortsette inn i solnedgangen, uten klima-hindringer. – Trodde du det tilhørte fortida? Tro om igjen! Jonas Gahr Støre har forkynt at «oljen skal utvikles, ikke avvikles». Hvordan? Ved hjelp av karbonfangst og -lagring, selvsagt!
Langskip-prosjektet skal ta imot CO2 fra bl.a. sementproduksjon og pumpe det ned under havbunnen. Det kan kanskje være en del av løsningen, mener Alf Engdal. Derimot er han skeptisk til karbonfangst og -lagring som ledd i planer om produksjon av hydrogen fra naturgass. Det framstår som en plan for å forlenge oljealderen og vår oljeavhengighet.
Siden Stoltenberg lanserte sin «månelandling» har troen på karbonfangst og -lagring vært brukt for å legitimere fortsatt oljeutvinning og gjøre den «bærekraftig». Det samme skjer i andre land. Nå ber 500 organisasjoner i USA og Canada myndighetene om å droppe Carbon Capture and Storage, og bruke ressurser på mer framtidsretta løsninger.
Hydrogen fra gass er et fossilt produkt, og vil bli valgt bort i konkurranse med fornybare løsninger. Det mener Helge Drange, klimaforsker i Bergen. Det vil også være avhengig av storskala karbonfangst og -lagring, og ingenting tyder på at en slik løsning er innen rekkevidde de nærmeste par tiår – da det haster med tiltak som monner.
– Nei, dette er ikke veien å gå! Klima- og havforsker Peter Haugan har ingen tro på hydrogen-produksjon fra naturgass, slik oljeindustrien og mange politikere nå har store planer om. – Det vil ikke bidra til omstillingen vi trenger, men låse oss til fortida, mener Haugan. Karbonfangst og -lagring har ingen vesentlig rolle i det grønne skiftet.
Regjeringas energimelding varslar overgang til fornybarsamfunnet, – men oljenissen følgjer med på lasset, seier Ola Dimmen. Det store sjølvbedraget er karbonfangst og lagring, meiner han. Det vert marknadsført som ei løysing på klimaproblema. Men det vil binde våre barnebarn endå fastare til oljemasta og hindre fornybar-omstilling.
For snart 20 år siden lanserte Jens Stoltenberg CO2-fangst som «vår månelanding». Det gikk ikke slik han og andre hadde håpa den gangen. Når det kommer til stykket er det likevel dette mange politikere fortsatt tror skal forene oljepolitikken med klimapolitikken. Tidl. miljørådgiver Harold Leffertstra mener det er et stort blindspor.
CCS (Carbon Capture and Storage) skal sørge for at CO2 blir lagra i bakken og ikke kommer ut i atmosfæren. Harold Leffertstra mener det er en sovepute for fortsatt oljevirksomhet.
Verdensledere satte tonen for COP30 og det som vil skjer der, i et formøte i Belém, Brasil. Før klimaforhandlingene startet ble det klart at Norge og andre rike land går for en klimaløsning basert på en ekstrem grad av teknologioptimisme. Det skal bli slutt på det de kaller «unabated» fossil energi, dvs. uten at CO2-utslippene er tilstrekkelig redusert ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS).
En slik utfasing av «unabated» fossiler er en fortelling som brukes av oljeselskaper og oljeproduserende land for å skape inntrykk av at produksjon og bruk av olje og gass kan fortsette. Realiteten er at det – etter 50 års utvikling – fanges og lagres i dag årlig ca. 50 millioner tonn CO2. Globale utslipp er nesten tusen ganger så store, rundt 40 000 millioner tonn.
Selv om fangstmengden etter årevis stagnasjon skulle øke til 400 millioner tonn i 2030 som IEA anslår med en meget krevende årlig vekst på 60 prosent vil det utgøre bare 1 prosent av de globale utslipp. En slik vekst er det som antydes fra Brasil-møtet. Mesteparten vil være CO2 fra oppgradering av naturgass og litt fra industriprosesser og avfallsforbrenning. Som er de lavest hengende fruktene. Men fortsatt nesten ingenting fra BRUKEN av fossil energi, som er elefanten i rommet.
En enkel årsak er at fossil energi med CO2-fangst ikke kan konkurrere med fornybar elektrisitet. Produksjon av gasskraft med CCS krever en fordobling av infrastrukturen. Fangst, trykksetting, mellomlagring, transport og sluttlagring vil kreve store mengder energi som vil spise av lasset og gjøre strømmen mye dyrere. Produksjon av blått hydrogen fra naturgass vil av samme grunn ble meget kostbart.
Ja, karbonfangst vil trolig være nødvendig for å fange de siste 2–4 milliarder tonn CO2, for å nå netto null. Fra bruk som ikke kan erstattes med fornybar elektrisitet. Ikke fra fossil forbrenning. Det snakket vi nå igjen får servert om utfasing av «unabated fossils» er ikke annet enn en måte til å tåkelegge og forvirre folk og politikere. Ønsketenkning som ikke vil bringe oss nærmere klimamål som sikrer en levelig klode. Det krever hurtig utfasing av fossil energi.
Harold Leffertstra
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Besteforeldrene er enige om målet, men ikke alltid om veien til målet. En storsatsing på CO2-fangst, i samarbeid med bl.a. sementprodusenten Norcem, er et ja til barns framtid, mener BKA Grenland og lokallagsleder Vidar Jørgensen. – Andre mener det er å begynne i feil ende. I stedet trenger vi karbonavgifter som favoriserer mer klimavennlige produkter med mindre fotavtrykk.
Grenland er et område med tradisjoner både for industri og viktige miljøkamper. Nå går lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon hardt ut mot FrP for partiets motstand mot å bruke «våre skattepenger» til karbonfangst og -lagring, bl.a. fra sementfabrikken i Breivik, som er et av landets største punktutslipp av CO2. «Et ja til karbonfangst er et ja til barnas framtid», skriver Besteforeldrene i Varden.
