– Nei, dette er ikke veien å gå! Klima- og havforsker Peter Haugan har ingen tro på hydrogen-produksjon fra naturgass, slik oljeindustrien og mange politikere nå har store planer om. – Det vil ikke bidra til omstillingen vi trenger, men låse oss til fortida, mener Haugan. Karbonfangst og -lagring har ingen vesentlig rolle i det grønne skiftet.
Peter Mosby Haugan jobbet i mange år med spørsmål knyttet til karbonfangst og -lagring, som forsker i oljeindustrien. Han var senere med å etablere Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, og har deretter forsket mye på bærekraftige energiløsninger. Vi var interessert i å høre hans syn på planene om produksjon av blå hydrogen fra naturgass, slik både Arbeiderpartiet og Høyre nå synes svært opptatt av.
– Tror du dette kan bli et viktig bidrag til å løse klimaproblemene, – og samtidig en ny framtid for den norske petroleumsindustrien?
– NEI, absolutt ikke, – og det gjelder begge delspørsmålene. Ikke for løsning av de globale klimaproblemene fordi grønn hydrogen, altså hydrogen produsert fra fornybar elektrisitet vil bli billigere enn blå hydrogen, og fordi fornybar elektrisitet (uten å gå veien om hydrogen) vil kunne dekke mye av energibehovene direkte. Videre fører produksjon, distribusjon og omdanning av naturgass med seg fare for lekkasje av metan som er en meget sterk drivhusgass, og videre utbygging av gassproduksjon, rørledninger og annen infrastruktur låser oss fast i en naturgassbasert energistruktur som det blir vanskelig å komme ut av selv om man finner ut at den forurenser.
– Blå hydrogen er lansert som en redningsplanke for fortsatt norsk gassproduksjon og drift av gassrørledninger m.m. Men hvis det satses på, vil petroleumsindustrien ikke bidra til reell omstilling, heller låse oss mer fast i fortiden.
– Paris-målet om å holde global temperaturøkning «godt under 2 grader» er avhengig av store utslippskutt de kommende 10-20 år. Er det realistisk å tro at CCS vil spille en vesentlig rolle i denne sammenheng?
– NEI, overhodet ikke, knapt noen målbar rolle (neppe over 1 % eller så av samlete utslippskutt). CCS er og vil forbli dyrere enn alternativene. Det vil være få som er villig til å betale ekstra for denne løsningen hvis de for eksempel kan få billigere solkraft fra eget tak. Videre tar det veldig lang tid å bygge slike anlegg hvis man skal verifisere lagringsplass for CO2 i undergrunnen. CCS kommer på banen for seint, er for dyrt, og kan ikke lett oppskaleres for bruk overalt. CCS vil aldri bli allment tilgjengelig eller gradvis mye billigere slik som solkraft.
– Samtidig ser vi at IPCC, IEA m.fl. legger til grunn at vi i framtida skal fjerne store volum av CO₂ fra atmosfæren, vha av «negative utslipp» som Bio-CCS og andre i dag eksperimentelle og ukjente teknologier. Mener du dette er en etisk forsvarlig strategi?
– NEI, det er ikke etisk forsvarlig. Det legger ansvaret og kostnadene på framtidige generasjoner. Om 30 år kan det allerede være for seint å rette opp de skadene som er skjedd med klimaendringer. Videre vil en slik strategi medføre at vi unnlater å gjøre lønnsomme (!) investeringer nå i fornybar elektrisitet og ikke minst energi-effektivisering og redusert energibruk i den utviklete del av verden. Spesielt de (vi!) som har kapital bør investere tungt i omstilling i dag for en bærekraftig framtid. I praksis kan satsing på CCS og bio-CCS føre til mer utslipp i de neste 40-50 år fordi denne satsingen kommer i veien for annen satsing.
Bra og overbevisende kommentar. Et spørsmål: Hva mener du om CCS på sementfabrikker og forbrenningsanlegg? Oslo har vel ikke mulighet for å nå klimamålene uten CCS på Klemetsrud?
CCS på sementfabrikker og søppelforbrenningsanlegg er i utgangspunktet og isolert sett bedre. Riktignok står slike anlegg for mye mindre utslipp globalt enn fossilt brensel, så tiltak innen søppel og sement gir ingen unnskyldning for ikke å slutte med fossilt. Når det gjelder de to aktuelle anleggene for sement og søppel i Norge, ser det ut til å mangle en analyse av alternative tiltak. Antakelig ville det vært mye bedre og billigere å erstatte mye av vår bruk av sement (betong) med andre byggematerialer, ikke minst trelast. Og det utvikles nye utslippsfrie alternativer til betong. Også for søppel er CCS dyrt og komplisert og ikke noe man kan anvende på mange anlegg rundt i landet. Kostnaden og de reduserte miljøskadene ved alternative tiltak for å redusere søppelmengden og øke resirkulering ser ikke ut til å ha vært skikkelig vurdert før beslutning om milliardinvesteringene. Bærekraft handler om helhetstenkning og livsløpsanalyse. Man kan mistenke at søppel og sement-prosjektene i Norge har kommet opp for å redde omdømmet til CCS etter månelandingsfadesen og for å bane veien for ny klokkertro på blå hydrogen.
Takk også for svar om CCS på sementfabrikk og søppelforbrenning, klima- og havforsker Peter M Haugan! Og takk til dere i BKA som har lest dere opp – og er godt inne i temaene. Inspirert av dere fikk jeg inn en liten epistel i dag på baksida av Romsdals Budstikke: Ingen framtid for karbonfangst…..med videre henvisning til hjemmesida.