For snart 20 år siden lanserte Jens Stoltenberg CO2-fangst som «vår månelanding». Det gikk ikke slik han og andre hadde håpa den gangen. Når det kommer til stykket er det likevel dette mange politikere fortsatt tror skal forene oljepolitikken med klimapolitikken. Tidl. miljørådgiver Harold Leffertstra mener det er et stort blindspor.
Bakgrunn: Klimaforhandingene i Brasil viser enda en gang at verden er splittet i spørsmålet om utfasing av fossile brensler. Norge går ikke uventet inn for en løsning som innebærer at oljeutvinningen kan fortsette – med massiv bruk av CO2-lagring i berggrunnen. Harold Leffertstra kaller det teknologisk ønsketenkning uten utsikt til reell løsning av klimaproblemene. Problemet er at vi i Norge ofte har dårlig forståelse av disse utfordringene, og at det blandes sammen med karbonfangst ved sementproduksjon o.l., som er mye enklere å få til.
CCS (Carbon Capture and Storage) skal sørge for at CO2 blir lagra i bakken og ikke kommer ut i atmosfæren. Harold Leffertstra mener det er en sovepute for fortsatt oljevirksomhet.
Ønsketenkning, ikke nok til en levelig klode
Verdensledere satte tonen for COP30 og det som vil skjer der, i et formøte i Belém, Brasil. Før klimaforhandlingene startet ble det klart at Norge og andre rike land går for en klimaløsning basert på en ekstrem grad av teknologioptimisme. Det skal bli slutt på det de kaller «unabated» fossil energi, dvs. uten at CO2-utslippene er tilstrekkelig redusert ved hjelp av karbonfangst og -lagring (CCS).
En slik utfasing av «unabated» fossiler er en fortelling som brukes av oljeselskaper og oljeproduserende land for å skape inntrykk av at produksjon og bruk av olje og gass kan fortsette. Realiteten er at det – etter 50 års utvikling – fanges og lagres i dag årlig ca. 50 millioner tonn CO2. Globale utslipp er nesten tusen ganger så store, rundt 40 000 millioner tonn.
Selv om fangstmengden etter årevis stagnasjon skulle øke til 400 millioner tonn i 2030 som IEA anslår med en meget krevende årlig vekst på 60 prosent vil det utgøre bare 1 prosent av de globale utslipp. En slik vekst er det som antydes fra Brasil-møtet. Mesteparten vil være CO2 fra oppgradering av naturgass og litt fra industriprosesser og avfallsforbrenning. Som er de lavest hengende fruktene. Men fortsatt nesten ingenting fra BRUKEN av fossil energi, som er elefanten i rommet.
En enkel årsak er at fossil energi med CO2-fangst ikke kan konkurrere med fornybar elektrisitet. Produksjon av gasskraft med CCS krever en fordobling av infrastrukturen. Fangst, trykksetting, mellomlagring, transport og sluttlagring vil kreve store mengder energi som vil spise av lasset og gjøre strømmen mye dyrere. Produksjon av blått hydrogen fra naturgass vil av samme grunn ble meget kostbart.
Ja, karbonfangst vil trolig være nødvendig for å fange de siste 2–4 milliarder tonn CO2, for å nå netto null. Fra bruk som ikke kan erstattes med fornybar elektrisitet. Ikke fra fossil forbrenning. Det snakket vi nå igjen får servert om utfasing av «unabated fossils» er ikke annet enn en måte til å tåkelegge og forvirre folk og politikere. Ønsketenkning som ikke vil bringe oss nærmere klimamål som sikrer en levelig klode. Det krever hurtig utfasing av fossil energi.
Harold Leffertstra
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon