I statsbudsjett for 2018 ville regjeringen kutte i støtten til arbeidet med karbonfangst og -lagring (CCS), men snudde etter press fra næringsliv og fagbevegelse. En viktig miljøseier, mener mange i Norge. – Nei, et slag i lufta og sløseri med penger, sier den kjente svenske vitenskapsjournalisten Fredrik Lundberg. Tilstrekkelig mange år er kastet bort på drømmen om CCS, som et middel til å forlenge oljealderen. I stedet må det nå satses for fullt på mer fornybar energi.

Peter M. Haugan vet mer enn de fleste om CO₂-lagring, og synes lite om debatten etter at Mongstad-prosjektet er nedlagt. – Det verste er at så mange av reaksjonene fokuserer på dårlig prosjektstyring og pengebruk, men fastholder at de tror på CO₂-lagring som viktig tiltak. Dermed opprettholdes illusjonen om at vi kan fortsette med fossil energi. Da jeg startet med dette for over 20 år siden, var fornybar energi en fjern drøm, og CCS så ut til å kunne bli en bro til en fornybar fremtid. Siden den gang har mye skjedd, vind og sol har hatt en årlig vekst på 30 %, og ligger langt foran. CO₂-lagring kan i beste fall bli et musepiss i havet om 10 år.