Mange venter på igangsetting av klimaprosjektet i Øygarden, dit CO2 skal fraktes fra bl.a. sementfabrikken til Norcem i Brevik, for å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet. Men hvor mange er klar over de enorme kostnadene for prosjektet? spør pensjonert næringslivsleder Even Bakke. Kanskje vi burde se etter mer effektive og rimeligere løsninger på klimautfordringene?
Er karbonfangst og -lagring (CCS) løsningen på klimaproblemet, og en ny «grønn» framtid for olje og gass? Neppe, sier direktør Jonny Hesthammer i M Vest Energy. Men det kan være en del av løsningen, mener han – forutsatt en stor offentlig og privat innsats snarest. Dessuten må avgiften på CO2 bli høyere enn den er i dag. Ellers vil det fortsatt lønne seg å sende det fritt ut i atmosfæren.
I statsbudsjett for 2018 ville regjeringen kutte i støtten til arbeidet med karbonfangst og -lagring (CCS), men snudde etter press fra næringsliv og fagbevegelse. En viktig miljøseier, mener mange i Norge. – Nei, et slag i lufta og sløseri med penger, sier den kjente svenske vitenskapsjournalisten Fredrik Lundberg. Tilstrekkelig mange år er kastet bort på drømmen om CCS, som et middel til å forlenge oljealderen. I stedet må det nå satses for fullt på mer fornybar energi.
Peter M. Haugan vet mer enn de fleste om CO2-lagring, og synes lite om debatten etter at Mongstad-prosjektet er nedlagt. – Det verste er at så mange av reaksjonene fokuserer på dårlig prosjektstyring og pengebruk, men fastholder at de tror på CO2-lagring som viktig tiltak. Dermed opprettholdes illusjonen om at vi kan fortsette med fossil energi. Da jeg startet med dette for over 20 år siden, var fornybar energi en fjern drøm, og CCS så ut til å kunne bli en bro til en fornybar fremtid. Siden den gang har mye skjedd, vind og sol har hatt en årlig vekst på 30 %, og ligger langt foran. CO2-lagring kan i beste fall bli et musepiss i havet om 10 år.