Et norsk selvbedrag?

testsenteret mongstad

Norge tror på karbonfangst og -lagring. Testsenteret på Mongstad er verdens største forsøkssenter for CCS-teknologi.

I statsbudsjett for 2018 ville regjeringen kutte i støtten til arbeidet med karbonfangst og -lagring (CCS), men snudde etter press fra næringsliv og fagbevegelse. En viktig miljøseier, mener mange i Norge. – Nei, et slag i lufta og sløseri med penger, sier den kjente svenske vitenskapsjournalisten Fredrik Lundberg. Tilstrekkelig mange år er kastet bort på drømmen om CCS, som et middel til å forlenge oljealderen. I stedet må det nå satses for fullt på mer fornybar energi.

Karbonfangst unødvendig
Carbon Capture and Storage ble lansert i 2001 av Bush-administrasjonen, samtidig med at USA trakk seg fra Kyotoavtalen, forteller Fredrik Lundberg. De store forhåpningene gjaldt kullkraft, og budskapet var at man kunne fortsette å brenne verstingen kull og likevel unngå CO2-utslippene.

Fredrik Lundberg

Flere regjeringer og EU satset stort. Men nesten ingenting hendte. De få CCS-anleggene som finnes i verden lagrer under 3 millioner tonn CO2 per år. Om man ikke tar med prosjekter der kulldioksid brukes til å drive fram mer olje fra minskende oljekilder. Men det leder til mer, ikke mindre, kulldioksid i atmosfæren.

Solenergi og vind gjør allerede 500 ganger mer klimanytte enn CCS, skriver Lundberg i en kronikk i Dagsavisen.

Legitimerer fossilindustrien
Han er ikke overrasket over reaksjonene han har fått, fra folk som mener at CCS er absolutt nødvendig. – De er alle representanter for den norske fossilindustrien, sier han. Argumentene de kommer med har vi hørt siden Stoltenberg lanserte sin månelanding i 2007, og enda lenger.

– Naturligvis finnes det sterke interesser for fortsatt gass- og oljeproduksjon i et land som Norge, liksom i Saudi-Arabia, USA og Russland. Problemet er at disse interessene er uforenlige med en levende planet, – med mindre man kan finne på et smart knep for å forene dem.

– Ett av disse trylleknepene er å late som det er OK å brenne fossilt om man senere lagrer kulldioksidet. Her er Norge ledende i verden. Men for å lagre en betydelig del av verdens kulldioksidutslipp er det behov for mange tusen lagre som Sleipner og Snøhvit, med en mye mer komplisert fangstteknologi og mange tusen mil med rørledninger. Alle disse lagrene må overvåkes til evig tid.

Dette kommer ikke til å skje, fastslår Fredrik Lundberg. – Det er mye billigere og raskere å skjære ned på produksjonen av fossile brensel og erstatte dem med ny, fornybar energi fra sol og vind. CO2-fangst og lagring er bare en måte å vinne legitimitet for fossilindustrien og skyve den nødvendige omstilling ut i tid. Men det haster virkelig.

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*