Mange venter på igangsetting av klimaprosjektet i Øygarden, dit CO2 skal fraktes fra bl.a. sementfabrikken til Norcem i Brevik, for å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet. Men hvor mange er klar over de enorme kostnadene for prosjektet? spør pensjonert næringslivsleder Even Bakke. Kanskje vi burde se etter mer effektive og rimeligere løsninger på klimautfordringene?
CO2 ABSORPSJON OG CCS KOSTNADER
Av Even Bakke, medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
I en kronikk i Aftenposten den 20. juni oppfordrer Mona J. Mølnvik til statsstøtte og igangsetting av CCS prosjekter på forbrenningsanlegget i Fortum Oslo Varme og sementfabrikken i Brevik med deponering av CO2 i oljebrønner i Nordsjøen (Northern Lights). Arbeiderpartiet har også krevet at regjeringen skal gi sterk støtte prosjektene.
Det vi må være klar over, er at CCS prosessene krever meget store kapitalinvesteringer til alt nødvendig utstyr. I tillegg er energiforbruket meget høyt, først for å ta CO2-gassen ut av de brukte kjemikalier i absorpsjon, så transport av gassen fra fabrikkene til oljebrønnene, og så komprimering av gassen til et meget høyt trykk for pumping ned i oljebrønnene i Nordsjøen.
Det store spørsmål er da om de europeiske landene er villig til å betale hva det koster å bli kvitt gassen? Eller finner man andre og mer økonomiske muligheter for energitilførsler enn bruk av olje eller gass? Jeg tror på det siste.
Oslo Economics og Atkins har nettopp gjort ferdig en oppdatering (Rapport nummer D102b, datert 24. Juni 2020) basert på deres opprinnelige rapport fra november 2016.
Hvis begge prosjekter ble gjennomført vil utslippsreduksjonen være ca. 0,8 millioner tonn CO2 pr. år eller bare 1,6 % av Norges totale utslipp på 50 million tonn pr. år. De årlige totale kostnader (OPEX + CAPEX) blir i rapporten beregnet til NOK 25 milliarder over 10 år eller NOK 2,5 milliarder pr. år. Noen enkle beregninger viser at den årlige kostnaden for de to anleggene blir NOK 3125 pr. tonn CO2.
Dette er 10 ganger den nåværende EU kvotepris på CO2. Hvis man relaterer dette til en oljepris så blir den dårlige økonomien i disse prosjektene meget klart demonstrert: NOK 3125 pr. tonn CO2 tilsvarer en oljepris på ca. USD 40 pr. fat.
Det vil si at Norge må selge et tilsvarende antall tonn olje og gass til USD 40 pr. fat bare for å dekke CCS omkostningene. Den ønskete statsstøtten for begge prosjektene er NOK 22 milliarder eller 88 % av prosjektkostnadene, staten skal mao. ta en meget stor andel av risikoen.
Før staten bevilger noe som helst til dette prosjektet bør det følgende gjøres:
- Få sterk støtte fra EU mht. støttefinansiering til prosjektet og sikring av CO2 tilførsel fra EU land og UK gjennom avtaler.
- Øke finansieringen fra de industrielle partnere betydelig til ca. 50%.
- Beregne hvor mange arbeidsplasser som vil bli tilgjengelig i Norge i et storskala scenario (dette er en høyautomatisert prosessindustri som prinsipielt ikke krever mange arbeidsplasser).
- Eventuelle kostnadsøkninger skal dekkes av de industrielle partnere.
Hvis det ovenfor blir gjort, bør staten bare støtte Brevik-prosjektet og avvente CCS utviklingen i Europa.
Dette er et prosjekt som har så høye kostnader at det er en meget stor risiko for at andre mere kostnadseffektive løsninger vil utvikle seg, for eksempel hydrogen produsert ved hjelp av elektrolyse med fornybar elektrisitet, såkalt «grønn» hydrogen.
Når det gjelder å erstatte tapte olje- og gass-arbeidsplasser, så bør skatteregimet mht. vannkraft bli forandret slik at det blir lønnsomt å oppgradere eksisterende anlegg i stor skala, og dermed øke Norges produksjonskapasitet med 10 til 15 % (ref. SINTEF studier).
Even Bakke, Ph.D. kjemiingeniør
Konsulent AEB GmbH
Tidligere leder for ABB’s globale miljøforretninger, Sveits
Tidligere leder for BankInvest’s kapitalinvesteringer i fornybare energiteknologier, Danmark
Det trekkes sjelden fram at dette kostbare karbonlagringsprosjektet vil binde oss til fossil- leting og produksjon i enda flere tiår. Det vil være vanskelig å stoppe en produksjon av olje og naturgass når den knyttes til et så kostbart CCS-prosjekt. Jeg mener det viktigste nå er å konsentrere seg om CCS fra punktutslipp i Oslo og Brevik og evt. andre liknende prosjekter fra andre land. Fantasiene om å lage hydrogen av naturgass må vi si neitakk til. Det er mer enn nok av CO2 i verden å håndtere slik det er.
Enig med deg mht blå hydrogen.
Men for å sette igang med et så kostbart og risikofylt CCS prosjekt må Norge ha avtaler om levering av CO2 fra EU og UK og delfinansiering fra dem.