I et intervju med Stoltenberg i Bergens Tidende 1. juni («Det politiske menneske») blir det stilt spørsmål ved petroleumspolitikken vår, på bakgrunn av at 2/3 av verdens karbonressurser må bli liggende i bakken. Stoltenberg viser til at verden kommer til å trenge mer energi for å løse fattigdomsproblemet, derfor må norsk olje pumpes opp og brukes. «Den mest miljøvennlige oljen og gassen i verden utvinnes på norsk sokkel.» Flere har reagert, bl.a. professor i geofysikk Peter Haugan. «Det er forstemmende at vi har en statsminister som tror han kan slippe unna med en slik fortegning av den faktiske situasjonen,» skriver han i en kommentar.
Aktuelt
«et hav så blankt som olje …»
Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.
Månedens dikter er Carl Frederik Prytz. Samfunnsengasjement og en muntlig tone preger mange av diktene hans.
Forfatterne med egen klimaaksjon
For en tid tilbake gikk norske forfattere ut med et opprop mot tjæresand og norsk klimapolitikk, med over 200 underskrivere. Nå følges dette initiativet opp med organisering av en egen klimagruppe for forfattere og skribenter: «Forfatternes klimaaksjon – §110 b». Vi har snakket med Freddy Fjellheim, som legger vekt på tilknytningen til kampanjen Klimavalg 2013, der forfatteraksjonen er medlem nr 70. «Dette smaker jo av folkebevegelse, og historisk sett har forfattere gitt gode bidrag i slike bevegelser», sier han. Han håper at Klimavalg 2013 kan bli en varig sammenslutning for den norske klimaopposisjonen.
«Kom over på rett side, Norge!»
Sofiepris-vinner Bill McKibben går i dagens utg av Klassekampen til frontalangrep på tjæresandvirksomheten. Han kaller det en av de største karbonbombene på jorden. «Om man skulle lete etter en måte å effektivt øke oppvarmingen av jorden på, finnes det ingen raskere og sikrere fremgangsmåte enn tjæresand.» Så langt har den norske regjering omgått spørsmålet; Stoltenberg har sagt at det er ikke hans jobb å drive Statoil. «Denne type holdninger – det er ikke mitt ansvar, det er ikke min oppgave, alle andre gjør det – taler ikke i Norges favør. Det er slike ting folk sier når de vet at det de driver med er moralsk forkastelig, men har lyst til å fortsette å gjøre det likevel.»«Arkitekter for klima» inn i Klimavalg 2013
Den partipolitisk uavhengige gruppa «Arkitekter for klima» lanserte nylig seg selv og sitt budskap: se reportasje i Arkitektnytt. Budskapet har de formulert i form av et manifest, hvor de gir utfyllende argumenter for hvorfor arkitekter og byplanleggere er viktige i kampen for en grønnere framtid. Målet er 4000 underskrifter som skal overleveres miljøvernministeren før sommeren. Snøhetta-leder Kjetil Trædal Thorsen og tidligere rektor ved Bergen arkitekthøgskole Marianne Skjulhaug, er de to første underskriverne. På nettsiden Arkitekter for klima knytter de initiativet opp til kampanjen Klimavalg 2013 og dens seks krav til politikerne.Sofieprisen til klimaforkjemperen Bill McKibben
Sofieprisen 2013 tildeles den amerikanske journalisten, forfatteren og klimaaktivisten Bill McKibben, for hans evne til å mobilisere i kampen mot global oppvarming. De siste par årene har McKibben frontet en global bevegelse, basert på overbevisningen om at vi er nødt til å legge kraftige begrensinger på oljeselskapene og deres fortjenestemuligheter, dersom vi skal ha mulighet for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Verdens olje- og kullselskaper kalkulerer per i dag med mer enn fem ganger så store reserver av fossil energi som det jordas økosystemer kan tåle.
Verdens mest sårbare fødestue og barnehage
Ny havforskning fjerner all tvil om at området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er usedvanlig sårbart for oljeutslipp. 70 prosent av fiskeressursene våre er avhengig av dette området, skriver forskere ved Havforskningsinstituttet, Anne D. Sandvik og Mari S. Myksvoll i en kronikk på NRK.no 24.05.2013. Skreien har sine viktigste gyteplasser her, og havstrømmene fører egg og larver fra sild, hyse, sei, snabeluer, kysttorsk, steinbit, brosme, lange, øyepål og vanlig uer gjennom området i løpet av noen hektiske uker om våren. Er det verd riskionen å sette i gang oljeutvining? Hvis det er ett område der oljeressursene bør bli liggende, hvor skulle det ellers være?
Norsk olje og gass – en del av løsningen?
For å forsvare norsk olje- og gassutvinning konstruerer regjeringen etiske dilemmaer som ikke fins, skriver Kåre Eriksen i en kronikk i Morgenbladet. Han er kommunikasjonsrådgiver i Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) – en av de nær 70 organisasjonene som er tilknyttet Klimavalg 2013. Å forene en fornuftig klimapolitikk med forsvar for norsk oljepolitikk er åpenbart ikke en oppgave som innbyr til logisk argumentasjon. I stedet har regjeringen lagt en retorisk strategi som er urovekkende samstemt med oljenæringen. Tilgang på energi er nøkkelen til «å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom», hevdes det.
400 ppm: Milepæl til besvær
Klimaforskere verden over er alarmert etter at det kjente CO2-observatoriet på Mauna Loa på Hawaii har meldt om enkeltmålinger på over 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren. Dette har betydning utover et rundt talls symboleffekt, skriver forskningsdirektør ved Bjerknessenteret, Eystein Jansen i nettmagasinet Energi og Klima. Det er mer enn 30 prosent over den naturlige variasjonen siste million år. For å finne like høye verdier som i dag, må vi 3-4 millioner år tilbake. Men da var også snittemperaturen vesentlig høyere. Hva skjer hvis vi nærmer oss 450 ppm, slik business-as-usual kan tyde på?
Til: Jens. Frå: Framtida
Mange særinteressar skal tilfredstillast no før valet. Med støtte frå m.a. Besteforeldreaksjonen har ungdomsorganisasjonen SPIRE teke til orde for etablering av ein eigen OMBODSPERSON FOR FRAMTIDA. Framtidige generasjonar vil merka dei fulle konsekvensane av politiske avgjersler tekne i dag. Det vil påverka deira moglegheiter til å møta økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringar. Dette poenget slo også Stortinget då det i 1992 samrøystes vedtok dette tillegget til Grunnlova, at ”Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten”.