Fra debatten: professor mot statsminister

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 5. jun 2013
  • AV:
    Redaksjonen

I et intervju med Stoltenberg i Bergens Tidende 1. juni («Det politiske menneske») blir det stilt spørsmål ved petroleumspolitikken vår, på bakgrunn av at 2/3 av verdens karbonressurser må bli liggende i bakken. Stoltenberg viser til at verden kommer til å trenge mer energi for å løse fattigdomsproblemet, derfor må norsk olje pumpes opp og brukes. «Den mest miljøvennlige oljen og gassen i verden utvinnes på norsk sokkel.» Flere har reagert, bl.a. professor i geofysikk Peter Haugan. «Det er forstemmende at vi har en statsminister som tror han kan slippe unna med en slik fortegning av den faktiske situasjonen,» skriver han i en kommentar. 

Målet er å redusere utslipp, ikke produksjon

Fra intervjuet med BT: Hva tenker du om argumentet om at vi av hensyn til klimaet bør la 2/3 av verdens karbonressurser ligge?

 – Vår tids store utfordring er at vi skal løse to problemer samtidig, både klimaproblemet og fattigdomsproblemet. Det hadde vært enkelt å løse bare det ene. Aldri før har så mange vært løftet ut av fattigdom. Men det har også ført til enorme utslipp av klimagasser, og hadde ikke vært mulig uten en økning i energiforbruket. Kull vokser kraftig, og bidrar til ekstreme klimautslipp. Selvfølgelig skal mye av karbonet bli liggende i bakken. Men det at Norge ensidig skal holde igjen sin produksjon, det er jeg langt fra sikker på er et godt bidrag til å redusere utslippene. Lykkes vi i å utvikle god karbonfangstteknologi, kan vi utvinne mer. Målet er ikke å holdet karbonet i bakken. Målet er å redusere utslippene til atmosfæren.

Sett at klimapolitikken faktisk virker, og verden går over til fornybar energi raskere enn vi ventet. Hva tenker du om at norsk økonomi er så oljeavhengig, i dette perspektivet?

 – Verden kommer til å trenge mer energi og olje og gass i årene som kommer. Vi snakker om mer eller mindre vekst. Den mest miljøvennlige oljen og gassen i verden utvinnes på norsk sokkel. Det er mye annet som skal begrenses først. Mange land har redusert sine utslipp ved å gå fra kull til gass, så etterspørselen etter norsk gass kan øke.

Uhyrlige påstander fra Jens Stoltenberg
05.06.2013. Peter Haugan, professor i geofysikk institutt.

Jens Stoltenberg sier i BT 1. juni at framgang i løsning av det globale fattigdomsproblemet også har ført til enorme utslipp av klimagasser. Det er forstemmende at vi har en statsminister som tror han kan slippe unna med en slik fortegning av den faktiske situasjonen.

Hva slags enorme utslipp er det han snakker om? Den fattige delen av verden har fortsatt mange ganger mindre utslipp per innbygger enn den rike delen. Dette er på tross av at de produserer varer for oss og dermed har mye av vårt klima-fotavtrykk.

Kjære Jens: Den bunnsolide utredningen Global Energy Assessment (GEA) som kom ut i 2012, viser at det er mulig samtidig å nå 2-gradersmålet, oppnå Verdens helseorganisasjon krav til inne- og utemiljø (luft-forurensning) og skaffe elektrisitet til alle de 9 milliardene vi regner med å bli i 2050. Ikke skyld på at fattige trenger energi og at vi derfor må produsere mer olje og gass! Det er vi som er årsak til problemet. Vi trenger å effektivisere energi-bruken og avkarbonisere energiforsyningen. Da vil vi alle oppnå et bedre miljø.

Vi trenger ikke mer olje og gass slik du påstår. I kull-landet Australia er det i dag billigere å bygge ut vind-kraft enn kullkraft. I Storbritannia tyder en ny utredning på at det ikke vil være lønnsomt å avkarbonisere ved å gå via mer gass, men billigere å satse på direkte overgang til fornybare kilder. Nå har den norske regjeringen nylig strammet litt inn på skattefordelene som oljeselskapene får for utbygging av nye felt. Mer skulle det ikke til for at marginale felt blir ulønnsomme. Det er høyst usikkert om det vil være finansiell nettogevinst for Norge å fortsette å stimulere petroleum i det hele tatt. For verden som helhet er det helt sikkert at fortsatt petroleumsutbygging vil være til ubotelig skade.

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*