Verdens mest sårbare fødestue og barnehage

Olje og fisk

Rolf Groven 1996. OLJE OG FISK II, fritt etter Gude.

Ny havforskning fjerner all tvil om at området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er usedvanlig sårbart for oljeutslipp. 70 prosent av fiskeressursene våre er avhengig av dette området, skriver forskere ved Havforskningsinstituttet, Anne D. Sandvik og Mari S. Myksvoll i en kronikk på NRK.no 24.05.2013. Skreien har sine viktigste gyteplasser her, og havstrømmene fører egg og larver fra sild, hyse, sei, snabeluer, kysttorsk, steinbit, brosme, lange, øyepål og vanlig uer gjennom området i løpet av noen hektiske uker om våren. Er det verd riskionen å sette i gang oljeutvining? Hvis det er ett område der oljeressursene bør bli liggende, hvor skulle det ellers være?

Produktivt og sårbart område

Siden all fiskeyngel som skal til oppvekstområdene i Barentshavet må gjennom dette området, er det lett å tenke seg at dersom man ønsket å gjøre mest mulig skade, ville det være en god strategi å slå til nettopp her. På den smale kontinentalsokkelen utenfor Andøya snevrer havstrømmene seg inn og all yngelen passerer veldig nær til kysten, nærmest gjennom et «smalt pass» som kun er noen få kilometer bredt.

I 2011 startet Fiskeri- og kystdepartementet KILO-prosjektet ved Havforskningsinstituttet. Prosjektet skulle skaffe til veie ny og bedre kunnskap om de marine økosystemene og ressursene i området, og det munnet ut i en omfattende rapport som ble overlevert departementet tidligere i vår.

En kritisk periode for oppvekst

For det første følger produksjonen av planteplankton lyset. Begrenset lystilgang på nordlige breddegrader fører til ekstrem våroppblomstring når lyset og temperaturen er akkurat passe. Resten av året er planteplanktonproduksjonen vesentlig lavere.

Organismer høyere opp i næringskjeden må tilpasse seg matfatet. Derfor gyter stort sett alle fiskebestander nord for 62°N i en meget begrenset periode på cirka to måneder. Mens arter på sørlige breddegrader gjerne gyter i ti av årets tolv måneder.

Dette sprer risikoen for at et eventuelt oljeutslipp skal skade hele «ungeflokken». Derfor løper våre arter en større risiko ved å konsentrere hele årsproduksjonen til en kort periode. På grunn av den lave temperaturen tar det også lang tid fra et fritt-flytende egg utvikler seg til en svømmende ungfisk. Denne fritt-flytende perioden er spesielt kritisk. Avkommet befinner seg nær havoverflaten, og det er ugunstig når det er oljesøl.

Gjennom Lofoten-Vesterålen

For det andre er konsentrasjonen av fiskeplankton (egg og larver) ekstremt høy i Lofoten. Det foregår mye gyting lokalt, og dessuten transporteres fiskeyngel fra gyteplasser lenger sør gjennom området med havstrømmene på veien nordover til de viktige oppvekstområdene i Barentshavet.  

Det meste av yngelen transporters nordover med en forholdsvis smal strøm som følger kontinentalskråningen. Denne strømmen bestemmes i stor grad av bunntopografien, og på det smaleste, utenfor Andøya, er det kun noen få kilometer fra kysten og ut til skråningen.

Rapporten viser også at ca 70 prosent av fiskeressursene som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet (tre millioner tonn) har vært innom Lofoten-Vesterålen i løpet av sine første levemåneder.

Den enestående biologiske produksjonen gjenspeiles i tilstedeværelsen av sjøfugl og sjøpattedyr, som befinner seg på toppen av næringskjeden. På Røstøyene hekker en av verdens største bestander av lundefugl, som på tross av kraftig tilbakegang de senere årene fortsatt er den største sjøfuglkolonien på det europeiske fastlandet. I 1979 talte lundebestanden på Røst nær 1,5 millioner par, nå er det mindre enn 400.000 par igjen. Nedgangen skyldes i stor grad kollapsen av sildebestanden. Ifølge den norske rødlista er lundefuglen nå i kategorien sårbar.

Nullutslippsmålet som forduftet

Begrepet «nullutslipp» var en del av retorikken i norsk politisk debatt fram til 20. april 2010. Da eksploderte Deepwater Horizon i Mexicogulfen, og «nullutslipp» forduftet fra norsk språkbruk over natten. I Mexicogulfen ble et areal tre ganger større enn havområdene i Lofoten og Vesterålen påvirket av oljeforurensning i løpet av en uke. Det tok tre måneder før man klarte å stoppe den løpske oljebrønnen.

Havforskningsinstituttet har redegjort for sårbarheten i Lofoten-Vesterålen. Hvor høy risiko det norske samfunnet er villig til å ta, er det nå opp til de folkevalgte å bestemme.

.

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*