Regjeringen har nå lagt fram sitt utkast til klimalov etter bestilling fra flertallet på Stortinget. Men forslaget mangler både ambisjoner og forpliktelser, mener WWF som har stått i spissen for arbeidet for en slik lov. I velkjent norsk stil legges det opp til full «fleksibilitet», dvs mulighet for kvotekjøp og liknende. – Lavutslippssamfunnet handler om at det skal være lave utslipp i alle sektorer i Norge. Du får ikke omstilt Norge ved å kjøpe utslippskutt i Spania eller Polen, sier generalsekretær Nina Jensen. Nå må alle gode krefter til for å styrke lovforslaget i høringsrunden, slik at Stortinget kan vedta en slagkraftig klimalov våren 2017.

Besteforeldrenes klimaaksjon er blitt 10 år, etter at bibliotekar Halfdan Wiik i 2006 tok initiativ til oppropet «Besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk». Under festmiddagen på landsmøtet i helga la han i sin tale til møtedeltakerne, vekt på de mange positive ting som har skjedd i disse åra. «Vi er midt i ei brytningstid. Da må vi ikke bli for opptatt av det som står stille.» Besteforeldrene er blitt et populært og respektert innslag i den norske klimakampen. «Nå skal vi bare gratulere oss sjøl og love våre barn og barnebarn at vi skal holde ut og være her også de neste ti åra. Dessverre blir det nok bruk for oss fortsatt.»

Besteforeldrenes klimaaksjon slutter seg til initiativet fra Greenpeace Norge og ønsker å bli medsaksøker i klimasøksmålet mot staten som er under oppseiling. Det vedtok et flertall på årsmøtet i Trondheim søndag 25. september, og gikk dermed mot styret som ville holde Besteforeldreaksjonen unna rettssalen. Styreleder gjennom 10 år, Halfdan Wiik, avslo etter dette å ta gjenvalg. – Slik jeg opplever det står vi ved et veiskille, sier han. Organisasjonen må nå finne seg en leder som har tilstrekkelig tro på denne veien, med den nødvendige entusiasme for det jeg er redd vil bli en dominerende sak for styret i lang tid framover.

Siden oppstarten av Besteforeldreaksjonen har Otto M. Martens vært en sentral mann. Han var i mange år leder av Trondheimsgruppa. Han har skrevet i avisene, holdt appeller, arrangert seminar og gått i demonstrasjoner. I det siste har han engasjert seg særlig sterkt mot forslaget til Nasjonal Transportplan, der mål og midler ikke henger i hop. – Det er egentlig ganske typisk for hele klimapolitikken: Store mål og fagre talemåter, men når det kommer til stykket fortsetter det meste som før. Det skal vi ikke lenger finne oss i. På vegne av våre barnebarn må vi ha lov til å kreve mye mer av dem vi har gitt makt og ansvar.

Bjørghild des Bouvrie ble født i Nederland, i det som blir kalt hungersvinteren 1944-1945, med nederlandsk far og norsk mor. For snart ti år siden bosatte hun seg i Strandvik sør for Bergen sammen med mannen André. Men landliv og vakker utsikt er ikke nok for Bjørghild, som alltid har hatt et sterkt samfunnsengasjement. I hjemlandet jobbet hun med kvinnesaksspørsmål, og vet at det nytter å mobilisere grasrota. Nå er hun organisasjonssekretær for Besteforeldreaksjonen. – Vi må fortsette å minne dem som har politisk og økonomisk makt på deres ansvar overfor etterslekten, og prøve å inspirere dem til den nødvendige kreativitet.

Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse ved UiB, var blant de første til å stille opp for Besteforeldrenes klimaaksjon – fordi det var behov for noen som løfter fram denne ene saken, sier han, og det som kan bli katastrofale følger hvis ikke noe effektivt blir gjort for å stoppe utslippene. Det er dagens generasjon av voksne i den rike del av verden som har skapt problemet, og vi har et særlig ansvar for å gå i front i denne saken. Det er snakk om et moralsk ansvar for rettferdighet i forhold vi dem som ikke har skyld i problemet, men som blir hardest rammet; fattige i andre land, våre egne barn og barnebarn og senere generasjoner.