En rapport fra Oil Change International viser at karbonmengdene i fossilt brensel som er i produksjon eller under utbygging er større enn det som er forsvarlig. Blir alt dette brukt, er sjansen liten for at vi greier å holde global temperaturstigning under to grader. Dersom det skal være 50 prosent sjanse for at temperaturstigningen ikke skal bli mer enn 1,5 grader, kan vi ikke utnytte all olje- og gassreserver i disse feltene, selv om vi ikke rører noe av alt kullet som er igjen. Professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip har sett nærmere på rapporten og sier at konklusjonene ikke er overraskende. Men anbefalingen er klar: Hvis du er i et hull, slutt å grave!

Regjeringen har undertegnet Paris-avtalen og har kunnskap om at mye av oljen må bli liggende for å unngå ekstreme klimaendringer. Likevel slippes oljeindustrien løs i sårbare Arktis. Hvem må bære byrden av dette? spør koalisjonen «Klimasøksmål Arktis», og ønsker velkommen til kveldseminar på Nobels Fredssenter 18. oktober. Innledere er forfatter Jostein Gaarder og verdensledende klimaforsker og aktivist James Hansen, sammen med urfolk og samfunnsledere fra Canada, Russland, Australia og Norge som vil dele sine erfaringer fra kamper for klimarettferdighet og mot miljøødeleggelser i Arktis.

Denne uka er det lansert en egen kampanje med oppfordring om å gi penger til et varslet søksmål mot den norske staten. Bakgrunnen er regjeringens planer om ny oljevirksomhet i Barentshavet. Dette er uforenlig med internasjonale klimaavtaler som Norge har forpliktet seg til, og også med vår egen Grunnlov, mener koalisjonen av organisasjoner og enkeltpersoner som står bak klimasøksmålet – «et folkets søksmål som skal stanse uansvarlig oljeutvinning i klimakrisens tid», slik de formulerer det. Grunnlovens miljøaparagraf 112 slår fast at framtidige generasjoner har rett til et levelig klima. og at staten har plikt til å sørge for dette.

Debatten går høgt om klima, og det vert snakka om regjeringskrise. Men mykje av dette er spel for galleriet, meiner Ola Dimmen i Besteforeldreaksjonen i Trondheim. – Partia kjempar om tiøringar ved bensinpumpene, det er nesten komisk. I mellomtida går planane om oljeboring i Arktis sin gang. Det stiller dei seg bak alle i hop. Slik eg ser det lukkar dei auga for både Paris-avtalen og FNs klimapanel og økonomisk risiko. Elefanten i rommet er økonomien. Oljesatsinga i Barentshavet kan medføre gigantiske, ulønsame feilinvesteringar og tap for fellesskapet. Dette er pengar som skulle vore brukt på omstilling for framtida. 

Barna her i Lindås er opptatt av at vi skal ha et godt miljø og en frisk natur i framtida, sa den lokale miljøagenten Jesper Espeland (12) på møte med 70 skolebarn i folkebiblioteket 6. oktober. Sammen med den yngre broren Oliver hadde han tatt på seg oppgaven med å overrekke en plakat til ordfører Astrid Byrknes, med krav fra Barnas klimapanel til norske politikere. Ordføreren lovte å ta med seg plakaten i møte med kommunestyret og ga uttrykk for at hun var svært imponert over engasjementet blant de unge. De fikk også møte en av veteranene i Miljøagentene i Hordaland, 15 år gamle Jarl-Erik Torghatten fra Askøy.

Det grønne skiftet er underveis, og mange unge tenker nytt. Studentersamfundet i Trondheim – Norges største og mest aktive – vedtok nylig en resolusjon der de krever reell grønn kursendring i stedet for fortsatt satsing på olje og gass. Norsk petroleumsproduksjon er ikke miljøvennlig, slår de fast. «Vi er lei av Stortingets ønske om å få i både pose og sekk. Studentene er klare for å åpne døren inn til fremtidens samfunn. Nøkkelen til dette vil være en grunnleggende omlegging av tankegang og ressurser. Det er på tide å la NTNU bruke slagordet sitt ‘kunnskap for en bedre verden’ uten en lodden bismak av olje hver gang det nevnes.»

Vi kan fortsatt begrense den globale oppvarmingen og redde kloden – hvis vi setter alle kluter til i årene som kommer. Dessverre ser vi få tegn til dette i norsk politikk – ennå, sier Svein Tveitdal. Foran siste stortingsvalg ledet han kampanjen «Klimavalg 2013» med over hundre tilslutta organisasjoner. Nå etterlyser han et initiativ for å få mer politisk kraft ut av oppfølgeren Klimavalgalliansen. – Presset fra en voksende grasrotbevegelse er det som skal til for at de store partiene skal innse at de må endre kurs. Revitalisering av Klimavalg 2013 er en av de viktigste aktivitetene som kan få dette til å skje. Jeg tror mulighetene er store.