For vern av varige verdier

Olje og fisk

Rolf Groven 1996. OLJE OG FISK II, fritt etter Gude.

I et forsøk på å forene motstridende interesser har Arbeiderpartiets programkomite lagt fram sin innstilling om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Men kompromisset seiler under falsk flagg, – oljeselskapene får det som de vil, selv med såkalte vernesoner, sier leder for Folkeaksjonen oljefritt LoVeSe, Wenche Cumming fra Sortland. Hun håper AP-landsmøtet i stedet lytter til ungdommene i AUF og sier endelig nei til konsekvensutredning i hele området. Selv opplever hun å representere en voksende motstand over hele landet, og har tro på at de skal lykkes. Vi står på og lægg ikkje inn åran før fangsten e i fjæra!

cummingHåper motstanderne står fast
Noen av de mest ihuga tilhengere av oljevirksomhet i nord finnes i AP og deler av LO. Likevel har Wenche Cumming tro på at landsmøtet i april kan gå rette veien. – Parisavtalen og større fokus på klimautfordringene bidrar til økt motstand; og en erkjennelse av at det verden trenger er mer mat, og ikke mer olje.

– Men selvfølgelig, det vil ikke være overraskende om en del av oljemotstanderne bøyer av når det kommer til stykket, for husfredens skyld. I så fall må vi bare håpe og insistere på at de ikke gir seg uten at Lofoten i det minste vernes de neste fire år, på linje med Vesterålen og Senja. Det desidert dårligste og farligste alternativet er forslaget fra programkomiteen. Det er innebærer at de viktigste, beste og mest sårbare fiskefeltene i Lofoten åpnes for oljeaktivitet, og kan på sikt føre til at hele LoVeSe åpnes.

– Selv direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Erik Schjøtt-Pedersen, støtter det «kompromisset» programkomiteen er kommet med. Det er skreddersydd for oljeinteressene, slik vi i Folkeaksjonen ser det. «Petroleumsfrie soner» er fikenbladet som skal få omverdenen til å tro at merkevaren Lofoten vernes. Men Vestfjorden har aldri vært på ønskelista til oljeselskapene. Og går noe galt, er denne vernesonen til liten nytte; kyststrømmen vil feie oljesøl med seg langs hele Lofoten, Vesterålen og Senja.

Fisk eller olje
Hva tror du er grunnen til at stadig flere også i Nord-Norge er skeptiske til oljevirksomhet? Det har jo vært store forventninger til nye arbeidsplasser blant annet?
– Motstanden har økt fordi folk ser at de ringvirkningene de var forespeilet for å la oljeselskapene slippe til i landsdelen, har vært svært begrenset. Lavere oljepris og oppsigelser forteller de unge at dette er ikke lenger ei attraktiv næring. Stadige problemer og gjentatte nestenulykker, som på Goliat utfor Hammerfest, svekker tilliten til sikkerheten de lover. Fiskeri, reiseliv og tilknytta næringer går svært godt. For klimabevisste mennesker er det dette som er framtida, ikke «det sorte gullet».

Likevel er det noen som hevder at LoVeSe er en «symbolsak», og at den har fått for stor plass i det norske klimakampen. Hva sier du til dem?
– Kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja dreier seg om realiteter, om vi skal risikere de fornybare ressursene og det unike næringsgrunnlaget vi har levd av i tusenvis av år for et kort oljeblaff. Spesielt nå når vi vet at verden må fase ut fossil energi i løpet av ganske få år. Hvis LoVeSe er et symbol, så er det snarere på hvor lite alvorlig H, FrP og AP-ledelsen tar de enorme klimaproblemene vi står oppe i. De forteller oss egentlig bare at penger er det viktigste av alt for dem.

SENJA 20150115. Skipper Trond Dalgård (51) og Jan Gunnar Johansen fisker etter skrei på havet ved Gryllefjord på utsiden av Senja. Begge er oppvokst på øya og har havet som nærmeste nabo og arbeidsplass. Det årlige skreifiske starter i januar og varer til april. Fisken er etterspurt over hele verden og årlig eksporteres det torsk for 12 milliarder, hvorav skreien utgjør en verdi på 7.2 milliarder. Det er fler enn fiskerne på Senja som er på jakt etter mat. Hvalen er på jakt etter sild og er et fantastisk skue i den storslåtte men ville naturen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unike i verdenssammenheng. Her gyter verdens siste store torskestamme, og verdens største kaldtvannskorallrev er utenfor Røst. Hvis ikke Norge har råd til å prioritere disse verdiene, og la olje og gassen bli liggende – hvem skal ha råd til det da? spør Wenche Cumming. Medlemmer av Besteforeldreaksjonen oppfordrer hun til å bli med også i Folkeaksjonen og bidra til viktige markeringer ut over våren. – Jeg ser fram til å se flere røde aksjonshatter ved vardebrenning og andre demonstrasjoner. Hvis det er noen som mer enn andre vet hva varige verdier betyr, er det jo oss besteforeldre!

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*