Hvordan skape en verden der mennesker trives, og ressursbruken er innenfor planetens tålegrenser? Hvordan kan hver og en av oss bidra, og forsterke det gjennom våre liv, tanker og handlinger? Det opptar BKA-aktivist og barnepsykiater Silvia Kriz i Stavanger, som for tida er med på et kurs i «lederskap for bærekraftig omskaping».
Kurset er basert på metoden TLFS – Transformational Leadership For Sustainability, som har vist seg nyttig i verdensomfattende, store FN-prosjekter, men som er like nyttig i det små. Monica Sharma har i FN-regi gjennomført kampanjer for å begrense HIV/Aids, kjønnslemlestelse m.m. Nå jobber hun med TLFS for å begrense klima- og naturkrisen og for en bedre, grønnere, mer rettferdig verden. Karen O’Brien (professor i samfunnsgeografi ved UiO og bidragsyter til FNs klimapanel og naturpanel) har bidratt til utvikling av TLFS og med å utbre modellen i Norge gjennom organisasjonen C-Change.
«There is something about human beings that when we awaken the root of our being, then we can make a lot of change.» Dr. Monica Sharma
Som ringer i vann …
– Hei, mitt navn er Silvia. Jeg står for omsorg, rettferdighet og ansvarlighet for meg selv og alle andre.
Slik begynner vi når vi skal dele en innsikt på arbeidsseminaret for å lære TLFS. Du skal straks få vite mer om hvorfor vi gjør det nettopp slik.
TLFS er en filosofi og en samling av redskaper, for å skape varig og bærekraftig endring. «Ikke gjør det komplekse komplisert», sier utvikler av metoden, Monica Sharma. Alle og enhver kan ta lederskap i forhold til å skape en verden der mennesker og alt liv trives og ressursbruken er innenfor planetens tåleevne. Også små «enmanns-prosjekter» kan bevege utviklingen i riktig retning. Det dreier seg ikke om størrelse, men om strategi. Historien viser at viktige samfunnsomveltninger har startet med små grupper av mennesker som sterkt ønsket endring, og gikk i gang og gjorde noe for å få det. Endringer har spredt seg som «ringer i vann».
Basis for TLFS er å hente energi og retning fra verdier som gjelder alle og til alle tider. Disse verdiene er iboende i mennesker. Allerede som småbarn reagerer vi på urettferdighet eller at noen blir nedverdiget, og vi vil hjelpe når vi ser noen lide. Men mange samfunnssystemer og sosiale normer er i dag ikke i tråd med universelle verdier. Menneskebarn blir sosialisert inn i slike uhensiktsmessige systemer, og lært opp til å tro at «slik er det bare, og slik må det være». Vi mister kontakt med de iboende verdiene og kan godta ufattelige ulikheter mellom mennesker, at mange lider og sulter, og at både mennesker og natur utnyttes og ødelegges for å berike noen få.
I TLFS gjenoppretter vi vår bevissthet om universelle verdier. Hver enkelt finner fram til verdier som betyr spesielt mye for dem. I hvert prosjekt finner deltakerne sammen fram til verdiene som skal være retningsgivende for alle beslutninger, handlinger og samarbeid i prosjektet. Fordi bevisstheten om verdier har vært undertrykket, må vi øve. Våge å stå fram med verdiene våre, snakke om dem og spørre andre om hva som er virkelig viktig for dem.
For å få varige og bærekraftige endringer, må vi planlegge og jobbe strategisk på flere plan («sfærer») samtidig.
- PRAKTISK: Vi må finne ut hva som er problemene og løse dem (eks skaffe mat til sultende).
- POLITISK: Endre systemer, normer og politikk (eks. endre økonomi og fordelingspolitikk, sørge for arbeid og rettferdige lønninger, endre systemer for matforsyning m.m.).
- PERSONLIG: Endre underliggende faktorer som opprettholder problemet, som undertrykkende menneskesyn og verdensanskuelser som fører til ulikheter og lidelse.
Hele veien må vi sørge for at alt vi gjør og resultatene av det, er i tråd med verdiene som ligger til grunn for prosjektet. Prosjekter som utelater noen av aspektene kan gi resultater på kort sikt, men problemet vil dukke opp igjen hvis vi ikke har skapt endringer på alle tre plan.
Å la verdier som medfølelse, rettferdighet og verdighet gi energi og retning til arbeidet gjør at mennesker med svært ulike bakgrunner kan finne ut av ting sammen. Mennesket selv, med vår iboende evne til medfølelse, rettferdighet og verdighet, ses som den viktigste ressursen for å skape en bedre verden.
TLFS opplæring skjer ved praktisk erfaring og ved å bruke metoden. Du skal – gjerne sammen med flere – planlegge og gjennomføre et prosjekt mens du lærer. «Øve -øve – øve» er et mantra. Underveis oppdager jeg gang på gang at det skjer noe med meg både i privatlivet og i mitt virke som lokallagsleder i BKA. Jeg blir bevisst mine verdier og bruker dem som rettesnor. Jeg oppdager når jeg lar meg styre av mine frykter og forutinntatte meninger og når jeg ikke lytter skikkelig til andre. Så kan jeg forandre på dette – uten å føle skyld eller skam. Det er ikke snakk om å være perfekt, men å være ekte og få til det jeg virkelig ønsker.
I Sør-Rogaland har vi et prøveprosjekt der vi lærer TLFS ved å bruke det. Tema vi har valgt å jobbe med er å bevare grønne arealer og artsmangfold i Stavanger, og samtidig engasjere flere medlemmer.
Jeg vil også gjerne bidra til at TLFS blir tilgjengelig for flere i BKA. Jeg syns grunntankene passer svært godt inn i vårt arbeid og tror vi kan få sterkere påvirkningskraft på denne måten. Når handlingsplanen for BKA rulleres på årsmøtet i Oslo, foreslår jeg, sammen med vår veileder Brita Helleborg, å starte prøveprosjekt i et annet lokallag også. Er ditt lokallag interessert?
Vi må starte i det små, men kanskje kan det spre seg – som ringer i vann!
Det er alltid inspirerande å høyra om flott aktivitet i lokallaga i BKA, til dømes i Sør-Rogaland. Eg undrast likevel over at dei meiner denne metoden passar for BKA. Slik Silvia presenterer metoden, skal deltakarane «hente energi og retning fra verdier som gjelder alle og til alle tider» og «hver enkelt finner frem til verdier som betyr spesielt mye for dem.»
Men kvifor? BKA manglar jo ikkje verdiar. Som alle veit, legg vi til grunn personleg ansvar, menneskerettserklæringa, grunnlova, føre-var prinsippet og odelsprinsippet, mm. Utfordringa er å få ny klima-og naturpolitikk som respekterer desse verdiane. Det er også heilt avgjerande at vi held fast ved at alle kan bli med i BKA på grunn av si omsorg og bekymring for barn og barnebarn. Ingen treng kurs for det.
Eg har prøvd å lesa litt meir om denne metoden på heimesida deira, men informasjonen står til dels på vanskeleg engelsk. Dei tilbyr 3 mnd. kurs med tre helgesamlingar til kroner 59.000, på engelsk med tolk. Risikerer BKA å bli brukt i promotering, for eksempel viss vi står på lister over kundar og brukarar av denne metoden?
Silvia skriv også at Brita Helleborg er rettleier i arbeidet med metoden. Eg går ut for at det er boka «Klimaglede» som då skal brukast. Men dessverre har denne boka eit overdrive fokus på hjerneforsking basert på amerikanske laboratorieforsøk og begrep som «kognitiv dissonans». (Jmf. Per Espen Stoknes).
Kognitiv dissonans, altså mental motstand mot vanskeleg informasjon, kan vera verd å diskutera, men er lite brukande til å forstå BKA sitt arbeid i klimakampen. Vi går til aksjon for å betre situasjonen, og det same gjeld faktisk for heile miljørørsla både nasjonalt og internasjonalt. Kognitiv dissonans lammar oss ikkje.
Eg stussar også over det Silvia skriv om historisk utvikling: «Historien viser at viktige samfunnsomveltninger har startet med små grupper av mennesker som sterkt ønsket endring… Endringer har spredt seg som ‘ringer i vann’».
Sjølvsagt har nokon starta, med det som har gitt resultat, er hardt arbeid og organisering. F.eks. i fagrørsle, kvinnekamp, fredsarbeid, for å nemne noko. Snart byrjar valgkampen til stortingsvalet, og då må BKA stille klare, tydelege og faktabaserte krav. Vi kan vel ikkje vente på «ringer i vann»?
På Facebook får vi ofte spørsmål om kva kontingenten går til. Då trur eg faktisk det vil skade vårt omdømme viss vi fortel at pengane bl.a. går til kursverksemd i personleg utvikling og hjerneforsking.
Og berre for å nemne det: Eg er framleis 100 % overtydd om at BKA i Sør-Rogaland vil det beste for BKA og for framtida til våre barnebarn, men vi får ta debatten på årsmøtet. Vel møtt!
Svar til Ola Dimmen: Jeg setter pris på dine tankevekkende og viktige kommentarer til mitt innlegg, og ditt store engasjement for barnas framtid. Grunnleggende verdier som medfølelse, rettferdighet, likeverd, omsorg og ansvar for kommende generasjoner er viktige for oss alle, og binder sammen det gode fellesskapet i BKA. Nettopp derfor tenker jeg at den verdibaserte arbeidsmetoden TLFS er et godt redskap når vi skal snakke, skrive, planlegge strategisk og handle for å påvirke samfunnet rundt oss. Det er ikke til forkleinelse for dem som vil arbeide på andre måter. Som vi alle er enige om: Det må raske og store samfunnsomveltninger til for å lykkes med å sikre et levelig klima.
Jeg er helt enig med deg i at sosiale omveltninger kommer ikke uten hardt arbeid fra både enkeltmennesker og organisasjoner. «Ringer i vann» var kanskje en uheldig metafor, hvis det oppfattes som at ting skjer av seg selv. Men den enkeltes holdninger og handlinger HAR påvirkningskraft, først på familie og venner og venners venner. Det må mange «dråper» og mye «ringer» til for å skape bølger, og det krever mye energi. Også samfunnsendringer har vippepunkter, og idet vi når vippepunktet kan holdninger og normer endres raskt!
Når «The Gallup World Poll» gjennomført i 2021-22 viste at 89% ønsket en sterkere klimapolitikk og 69% er villig til la 1% av lønna gå til å motvirke global oppvarming, mener jeg det er grunn til å håpe.
Jeg er heldig som kan ta meg råd til å gå på TLFS kurs, og jeg har stor glede og nytte av det. Jeg står stødigere når jeg målbærer mine verdier, og får tilgang til mange nyttige redskaper, og jeg tror jeg får bedre gjennomslagskraft. Denne kunnskapen ønsker jeg å dele, hvis der er andre (5-10 mennesker) i et annet lokallag i BKA som er interessert i å delta i et prøveprosjekt til. Om det er grobunn for det, finner vi ut under landsmøtet i slutten av måneden. 😊
PS: Brita har tatt TLFS kurset tidligere, er nå med som viderekommen, og veileder prøveprosjektet i metoden. Både hun jeg betaler TLFS kurs selv. Prøveprosjektet i Sør-Rogaland har ikke kostet BKA en krone så langt, men vi har fått tilsagn om økonomisk støtte. Det vil komme utgifter til en togreise t/r Porsgrunn – Egersund for vår veileder, og noe matutgifter når vi skal møtes fysisk i prosjektgruppen, på hytta til et av medlemmene.
Tusen takk for svar. Også takk for interessant informasjon som vi sikkert kunne snakka mykje om. Eg skal her berre kommentere forslaget ditt til årsmøtet om å ta bruk metoden.
Som du veit, har ditt lokallag sendt inn forslag til årsmøtet om at denne metoden skal bli ein del av BKA sin forpliktande handlingsplan. Det betyr at viss årsmøtet går inn for forslaget, skal styret og generalsekretær arbeide for at denne metoden blir brukt i organisasjonen.
I so fall har vi vedteke å opne opp for kommersiell kursverksemd som evt. kan bruke BKA sitt namn i marknadsføring av sine kurs viss dei ønskjer.
BKA sin aktivitet alltid må bygge på faktabasert, dokumentert kunnskap. Eg meiner at viss vi tar i bruk kurs og metodar som presenterer postulat og anekdotar, vil det svekke vårt truverde.
Dette blir jo ein blir ein del av diskusjonen når forslaget ditt om å innlemme metoden i handlingsplanen for BKA skal opp på årsmøtet.
Det betyr mye også for meg at BKA har en sterk og god forankring i verdier og kunnskap. Jeg beundrer og blir inspirert av alt det gode arbeidet engasjerte medlemmer gjør. Jeg har sterk respekt for dere som har vært spydspisser i mange år.
Der er mye god kunnskap og visdom blant våre medlemmer.
Det jeg ønsker med forslaget om å prøve ut TLFS er at vår innsats skal få sterkere påvirkningskraft på samfunnet rundt oss.
Noen utfyllende opplysninger:
TLFS har en solid kunnskapsbase, både erfaringsbasert og i forskning. Metoden er utviklet på grunnlag av forskning på flere fagområder og ved å samle og systematisere erfaringer fra mer enn 700 prosjekter verden over og finne ut hva som gir varige og bærekraftige samfunnsendringer. Monica Sharma har ledet og utviklet FN programmer i over 20 år i 60 ulike land. Hun er professor ved Tata Institute of Social Sciences i Mumbai, forfatter av mange vitenskapelige publikasjoner og en ettertraktet underviser internasjonalt.
Det er CChange, et ideelt, vitenskapsbasert norsk selskap, som organiserer TLFS arbeidsseminarene. Det gjøres på non-profit basis. Et eventuelt overskudd går til å dekke lavere avgift til dem som har begrensede midler og stipender til unge mennesker og studenter. Karen O’Brien, professor i samfunnsgeografi ved UiO, har grunnlagt CChange sammen med Linda Sygna. O’Brien er en meget anerkjent forsker med viktige roller både i klimapanelet og naturpanelet til FN. Se mer om henne og CChange i UiOs forskningsmagasin: https://www.apollon.uio.no/artikler/2023/3_samfunnsinnovasjon_cchange.html