Aserbajdsjan er vertsland for årets klimatoppmøte, og har oppnevnt komiteen som skal organisere COP29. Flere av medlemmene kommer direkte fra fossilindustrien, eller er statsråder fra familier som er dypt involvert i oljevirksomhet. I utgangspunktet ønsket regjeringen en komite bare bestående av menn, forteller Svein Tveitdal.
Petrostat vertsland andre år på rad!
Også dette året blir altså FNs klimatoppmøte arrangert i et land som planlegger å øke sin olje- og gassproduksjon. I fjor var det Forente Arabiske Emirater, og nå altså i Aserbajdsjan – et av landene i verden som er mest økonomisk avhengig av olje- og gassproduksjon. Landet planlegger ifølge Rystad Energy å øke produksjonen med en tredjedel fram mot 2030. Miljøminister Mukhtar Babayev er oppnevnt som toppmøtets president. Han har tidligere arbeidet 26 år i det nasjonale oljeselskapet Socar som er rangert som nummer 91 av 99 oljeselskaper, dvs et av de aller dårligste når det gjelder overgang til lavutslipp. Medlem av komiteen er også sjefen for Azerenergy, landets største produsent av fossil elektrisitet. Nesten halvparten består av regjeringsmedlemmer, bl.a. sjefen for landets sikkerhetstjeneste. Familien hans var involvert i Laundromatskandalen om hvitvasking av 2,9 milliarder dollar. Landets president, Ilham Aliyev, oppnevnte i utgangspunktet en komite bestående av 28 menn. Christina Figueres, sjef for FNs klimakonvensjon da Parisavtalen ble inngått, kalte det «sjokkerende og uakseptabelt». Etter internasjonalt press er komiteen nå utvidet med 12 kvinner.
Hvordan velges vertslandet og hvorfor er dette viktig?
Vertsskapet til COP roterer blant fem regionale grupper av land. I år er det Øst-Europas tur, og det ble til slutt enighet om Aserbajdsjan på COP28 i Dubai. Russland la ned veto mot tidligere øst-europeiske land som nå er medlemmer i EU.
Vertslandet og den påtroppende COP-presidenten skal lede forhandlingene og sørge for å oppnå konsensus på nøkkelområder. Presidentskapet skal arbeide for et best mulig resultat av møtet, og samarbeide med land, institusjoner, næringsliv og andre interessenter for å øke ambisjonene i bekjempelse av klimaendringene. Mens 140 land på COP28 ønsket vedtak om utfasing av fossil energi som er hovedårsaken til klimaendringene, ble dette aktivt motarbeidet av de største petrostatene. Møtet ble til slutt enig om en formulering om «omstilling bort fra» fossil energi. Det er et vedtak som ikke reduserer globale utslipp. Petrostatene, inklusive Norge, sier at det ikke vil endre planene de har om videreutvikling av olje- og gassproduksjonen. De vil øke produksjonen fram mot 2030, mens begrensning av temperaturøkningen til 1,5 grad krever en reduksjon på 50 %.
Utfasing av fossil energi kommer likevel til å være et hovedtema på klimatoppmøtene fremover. Samtidig er det grunn til å frykte at Aserbajdsjan vil benytte alle muligheter for å komme olje- og gassindustrien i møte. Denne lobbyen forventes å være like stor i Baku som på COP28 i Dubai, med mer enn 600 representanter, mange av dem med i de nasjonale delegasjonene som forhandlet om utfallet.
Brasil med store ambisjoner for COP30 i 2025
Brasil har en helt annen tilnærming til klimatoppmøtet som skal holdes der i 2025. Marina Silva, landets miljøminister, sier Brasil «vil presentere mål om å redusere utslipp langt frem i tid for å gå foran med et godt eksempel, og oppmuntre andre land til å ha ambisiøse mål», og at «COP30 representerer en stor mulighet til å vedta ambisjoner i tråd med 1,5 °C-målet». Forskjellen til Aserbajdsjan illustrerer med all tydelighet viktigheten av å ha et vertsland som ønsker en klimapolitikk som forskerne og FN sier er nødvendig for å nå internasjonale klimamål.
FNs klimakonvensjon ønsker nok å revidere kravene til vertsland og presidentskap for å få nødvendig ambisjonsnivå på plass, og stå imot påvirkningen fra fossilindustrien. Med kravet til konsensus vil det likevel være vanskelig å endre regelverket i eksisterende avtaler. Men presset fra et stort flertall av FNs medlemsland som ønsker utfasing av fossil energiproduksjon, kommer helt sikkert til å øke i årene framover. Her ligger håpet nå!