Kjernekraft – kanskje, men …

Kjernekraft 4
På kjernekraftseminar i Kristiansand: Yngvar Olsen (øvst), Alf Holmelid og Åshild Krabbesund. Ingen av dei er trygge på at dette er er eit godt val for Noreg.

Er kjernekraft ein viktig del av løysinga på klimaproblema? Fleire BKA-medlemmar var med på det store kjernekraftseminaret i Kristiansand, utan heilt å la seg overtyde. Vi har snakka med tre av dei, som på kvar sitt vis fell ned på at Noreg har føresetnader for å klare energiomstillinga – utan å ta i bruk ei energikjelde som er så kontroversiell.

Uroa for konsekvensane

Seminaret var opplysande både når det gjeld energibehov og kjernekraft, seier Alf Holmelid, tidlegare stortingsrepresentant (SV), som spesielt trekker fram innlegget til Ole Chr. Reistad frå Institutt for energiteknikk. – Han har lang erfaring med kjernekraft og peika på at Noreg har lite kompetanse både regulatorisk og teknisk. Derfor vil det ta tid å etablere kjernekraft her i landet. Det blei også peika på at lagring av avfall må tilpassast den teknologien ein vel, og dette kan også ta tid.

Eg er derfor uroa over konsekvensane av ein visjon om at kjernekraft er løysinga på alle energiutfordringane våre. Det kan lett føre til at vi set for lite trykk på energisparing og fornybar energi som gir raskare resultat. Vi har dårleg tid om vi skal nå klimamåla våre. Det er liten tvil om at atomkraft vil spele ei viktig rolle internasjonalt slik også IPCC viser i sine scenario. Spørsmålet er kor godt kjernekraft passar inn i det norske energisystemet og industristrukturen. Det er spørsmål vi bør jobbe vidare med.

Nokre spørsmål som vi ikkje rakk denne gangen, bør også vere med i vurderinga. Det eine er tilgang på råvare. Det andre er store mengder med kjølevatn som inneber at eit kjernekraftanlegg bør ligge nær ein stor by. Det tredje er eigarskap. Eg meiner reint prinsipielt at staten bør eige all produksjon av elektrisk kraft, og det gjeld ikkje minst kjernekraft. Lar vi kommersielle aktørar stå for utbygging og drift, kan både kompetanse, kontroll og forteneste hamne i utlandet, seier Alf Holmelid.

Skummelt – og kanskje unødvendig?

Fra Arendal hadde BKA-aktivist Åshild Krabbesund tatt turen. – Jeg kan lite om kjernekraft, så jeg meldte meg på. 80 % menn og 20 % kvinner oppdaget jeg, de fleste med grått hår. Kanskje mange hadde noe å lære? Vi har jo levd med atomkraftverk i livene våre, men det virker skummelt: Avfall som må kjøles ned før lagring eller i deponi, kanskje må det flere kilometer ned, like langt ned som våre høyeste fjell er opp, 2 km?

SÅ farlig er altså det farligste avfallet. Og der nede må det kunne være og «oppleve flere istider fremover», som en av foredragsholderne sa. Norge har nå 17 000 kilo avfall som vi må håndtere, det er visst bare småtterier. Sverige og Finland har mye, mye mer. Og vi husker vel Sellafield og THORP-lekkasjen i 2005, hvor stråling fra tanken væsken var pumpet opp i, gjorde at mennesker ikke kunne inspisere og reparere tanken. Selv for roboter var det vanskelig!

Mange foredragsholdere var positive. Kjernekraftverk får ned CO2-utslippene, de er enkle å bygge, vi kan ha flere små modulære reaktorer der det trengs, ikke mye natur blir ødelagt og det gir billig og stabil strøm. Men først må alt planlegges, vedtas og bygges. Og alt tar tid! I Norge er vi sene og små, selv Europa strever, og landene er forskjellige på så mange måter. Men i Asia/Kina planlegges 100-150 nye kjernekraftverk – noe som også vil få positive følger for lokal luftforurensing.

Jeg tenker at selv om jeg er litt beroliget – på noen måter, så er kjernekraft fortsatt skummelt, også med tanke på kjernevåpen. Men så har vi klimaendringene. Så hvem skal man lytte til?

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, får 10 poeng av meg! Han la frem tall som viste forbruk av energi tidligere og nå, og ikke alt noen sier at vi «må ha» fremover. BNP ble produsert med 46 % mindre energi i 2020 enn i 1990, fortalte han. Det går framover. Vi trenger ikke «mer av alt fortere», og kan erstatte det meste av olje og gass vi bruker ved å oppgradere vannkraft, spare og effektivisere. Vi har jo allerede et overskudd på 20 TWh hvert år!

Økt økonomisk vekst og befolkningsvekst bestemmer energiforbruket, fastslo Skonhoft. Men vi er på topp når det gjelder forbruk! Det er jo her vi må gjøre en innsats, alle sammen! «Atomkraft er noe å tenke på, men ikke tenk for mye», avsluttet han. Jeg tror jeg gir ham 15 poeng!

Fornybar en tryggere vei

Verden må snarest mulig fase ut fossile energikilder, fastslår Yngvar Olsen, leder i BKA Agder og en av arrangørene av kjernekraftseminaret. – Men dette er lettere sagt enn gjort fordi alle land har brukt billig olje til energi og dermed spart mennesker for tungt kroppsarbeid. Vi må over på bruk av elektrisitet generert fra andre energikilder enn fossilt. Elektrisiteten kan skapes ved bruk av fornybare energikilder eller kjernekraft. Siden fornybare energikilder som sol og vind også har negative sider, spesielt fordi de er svært arealkrevende, vil mange land stå igjen med kjernekraft som beste løsning.

Når det gjelder Norge tror jeg ikke saken er så opplagt. Her i landet har vi mye elektrisk energi fra vannkraft. Vi har ikke økonomisert mye med denne energien siden vi har hatt så god tilgang på billig strøm. Derfor er det mye å hente på energiøkonomisering. Omtrent halvparten av vårt norske energiforbruk kommer fra olje. Dette må erstattes, men oppgaven er ikke så vanskelig som den høres ut.  Forbrenningsmotorer er svært ineffektive. Bare 30-40 % av energien i oljen blir til bevegelsesenergi, resten tapes som varme. El-motoren er langt mer effektiv og bare ca. 10 % tapes som varme. Derfor er det mye mindre energi i form av elektrisitet som trengs for å erstatte oljen.

Derfor kan fornybar energi bli en god løsning for Norge. Vårt land har naturgitte forutsetninger for vindkraft. Vindkraft på land vil ødelegge for mye natur til å kunne bidra. Samtidig har vi lang erfaring med å bygge oljeinstallasjoner. Dette kan komme til nytte for å bygge ut havvind. Vi kan bli verdensledende på dette feltet. Samtidig må vi gå forsiktig fram slik at sjøfugl og fugl på trekk ikke blir negativt påvirket av vindturbinene. Det samme gjelder fisken og det marine livet under turbinene. Skulle det vise seg at skadelige virkninger oppstår, kan vi ikke fortsette på det sporet. Den saken må undersøkes nøye. Men siden disse feltene med vindturbiner vil fungere som vernede områder for fiske og bunntråling, kan de også bli reservater for marint liv og dermed styrke fiskebestandene.

Solenergi vil kunne bidra med mye elektrisk energi i sommerhalvåret, og denne energiformen kan godt bli den billigste energikilden. Vi har store arealer på tak av industribygg og privatboliger som kan utnyttes til elproduksjon. Dermed sparer vi vannkraft som vil fungere som balansekraft om vinteren.

Jeg vil ikke utelukke at kjernekraft også kan bli en energikilde i Norge. Men vi har få naturlige forutsetninger for dette. Vi har ikke særlig store uranforekomster, vi har ikke anrikingsanlegg for uran 235, og fagkompetansen på kjernekraft er enten død eller pensjonert. Det vi har er grunnfjell av gneis som kan brukes til avfallsdeponier. Men folkelig motstand mot slike avfalldeponier vil være sterkere i Norge enn i våre naboland. Konflikter vil kunne oppstå. Jeg vil derfor holde en knapp på fornybar energi i form av havvind og solenergi, kombinert med energiøkonomisering.


Se også intervju med Håkon Kryvi, landsstyremedlem BKA: Kjernekraft ja takk
Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Karin Børufsen | 12.11.2023

    Hei!
    Eigentleg er eg ein kandidat for BKA, men nettopp temaet kjernekraft, og dykksr ‘opne’ diskusjon om dette, gjer at eg ikkje kan engasjere meg her. Det er synd, for eg leitar etter eit forum å vere aktiv i.
    Me i vår generasjon har fått med oss Tsjernobyl på direkten, seinare Fukushima, og mange nesten-katastrofer. Ingen veit kor ein skal gjere av avfallet. Og som krigs- og terrormål kan kjernekraft fort bli til kjernevåpen. Naturkatastrofer kan også verke inn på atomkraftverk og utløyse verst tenkelege konsekvensar. Så sikker kan ingen kjernekraftverk vere, heller ikkje dei moderne. Eg bur delvis i Tyskland, der ein satsa på kjernekraft i mange år, men etter Fukushima tok konsekvensen og slutta tvert. Problema med evig strålande søppel slit ein med. Kven vil ha slikt i nærleiken?
    Kort sagt: det er ei gåte for meg, korleis folk på vår alder, med tilsvarande erfaring, kan bruke tid på å diskutere dette, nå som så mange andre problem og løysingar står i kø.

    Venleg helsing
    Karin Børufsen

  2. Hans Martin Seip | 13.11.2023

    Jeg har tidligere skrevet om min tvil om kjernekraft blant annet i februar i år, se Tviler på kjernekraft – besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk (besteforeldreaksjonen.no) Jeg har blant annet vært opptatt av lagring av radioaktivt avfall, faren for terror og spredning av atomvåpen. De geopolitiske forhold er blitt enda verre så disse argumentene bør kanskje tillegges enda større vekt.
    Jeg har også skrevet om «små modulære reaktorer» (SMR) som mange har stor tro på. De kan være av ulike typer. I Norge og mange andre land er det mest aktuelt med lettvannsreaktorer.
    Det har blitt hevdet at SMR vil være betydelig billigere enn de kjernekraftverk vi har i dag. Det er mulig, men prisen kan likevel bli et stort hinder. Nylig skrev The Guardian om at det eneste firmaet som har fått godkjent planer for et SMR kraftverk i USA, har skrinlagt det første prosjekt på grunn av økte kostnader. Anlegget skulle stått ferdig i Idaho i 2029. I 2020 ble kostnader for et anlegg på 720 MW beregnet til 3,6 milliarder dollar. I fjor var dette steget til hele 9,3 milliarder dollar for et noe mindre anlegg (462 MW). Er dette representativt, er utsiktene dårlige. Small modular nuclear reactor that was hailed by Coalition as future cancelled due to rising costs | Energy | The Guardian
    I forslaget som Norsk Kjernekraftverk har sendt til Olje- og energidepartementet, heter det at kraftverket totalt vil ha en installert elektrisk kapasitet på inntil 1500 MW altså mye større en det som var planlagt i Idaho. Selv om Norge har mye penger på bok, sitter ikke midler til klimatiltak løst. Betydelig bevilgninger til kjernekraft vil nok gå ut over andre prosjekter.
    Nye rapporter som vurderer overgang til elektrisitetsproduksjon med lave CO2-utslipp, ser kanskje en litt større rolle for kjernekraft enn for et år eller to siden, men fortsatt er antatt bidrag fram til 2050 beskjedent. Dette gjelder blant annet rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) (World Energy Outlook 2023, se figur 3.15), og fra Det Norske Veritas (Energy Transition Outlook 2023, se figur. 4.12). Det er økt produksjon fra vind og særlig sol som dominerer.
    Djevelen er i detaljene heter det. Det gjelder også for kraftutbygging. Da en begynte å snakke om vindkraft i Norge, var det stort sett positive reaksjoner, men etter hvert ble fokus satt på ulempene. Det kan lett bli det samme i videre diskusjon av SMR.

  3. Jan Tore Gundersen | 15.11.2023

    Det finnes mange interessante artikler på https://klimavenner.no/, både for tilhengere, skeptikere og motstandere. Blant annet om lagring, forskning, hva som skjer i andre land, nye generasjoner av kjernekraftverk m m.
    For meg veier også uttalelsene fra EU’s klimapanel og FN’s økonomiske kommisjon tungt.
    🙂 jt

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*