Dubai neste

Etter en sommer med ekstreme temperaturer over hele verden vil 2023 trolig bli det første året med et globalt gjennomsnitt på mer enn 1,5 grader over førindustriell tid. Alvoret er stort foran FNs 28. klimatoppmøte i Dubai. Men uten et kritisk søkelys på fossilindustrien kommer vi ingen vei med problemene, fastslår Svein Tveitdal.

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Under COP28 vil han være akkreditert utsending for BKA og Forum for utvikling og miljø, slik han også har vært ved tidligere toppmøter. Han vil skrive møterapporter og refleksjoner for nettsida.

Klimakrisa – en fossil energikrise
Av Svein Tveitdal

I desember møtes 197 land som har underskrevet Parisavtalen for å bli enige om tiltak som begrenser klodens oppvarming til nettopp 1,5 grader, et mål som fortsatt opprettholdes selv om forskerne mener dette er praktisk uoppnåelig.

For å nå klimamålet må globale utslipp av drivhusgasser halveres innen 2030. Samtidig må produksjonen av fornybar energi i samme tidsrom tredobles til 11 TW og energieffektiviteten dobles for å skaffe nødvendig energi til verden når fossil energi fases ut.

Forbrenning av kull olje og gass står for nærmere 80 % av de globale utslippene og må halveres på 7 år for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Klimakrisa er dermed en fossil energikrise.  Figuren under fra Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning viser hvorfor.

Fire viktige spørsmål

I en artikkelserie for Besteforeldrenes klimaaksjon skal jeg se nærmere på fossilindustriens rolle i de internasjonale klimaforhandlingene og innflytelsen de har på møtet i Dubai. Jeg kommer også til å delta på møtet som representant for BKA og ForUM. Her er noen tema og spørsmål jeg har tenkt å komme nærmere inn på:

• Ledelsen av forhandlingene. COP28 ledes av Sultan Al Jaber som også er sjef for UAEs nasjonale oljeselskap Adnoc. Han har dermed to mål: Halvere globale utslipp innen 2030 og doble Adnocs produksjon av olje og gass i samme periode.
  – Hvordan forsvarer han og FN dette, klimafaglig og politisk?
• Klimafinansiering. Forrige år omsatte olje- og gasselskapene for ufattelige 40 000 milliarder kroner på grunn av uventede høye priser. Dette er 20 ganger verdens totale bistandsbudsjett og representerer en av de største omfordelingene av verdier fra verdens fattige til de rikeste petrostatene. En beskjeden skatt på ekstrafortjeneste vil kunne gi nødvendig klimafinansiering til fattige land.
  – Hvordan får vi vi fart på denne globale omfordelingen?
• Fossile subsidier. Forrige år doblet globale fossile subsidier seg ifølge det internasjonale pengefondet IMF til 70 000 milliarder kroner eller 7 % av det globale bruttonasjonalproduktet. Dette er summen av direkte subsidier og kostnader for skade på miljøet og tapte skatteinntekter.
  – Hvordan får vi flyttet subsidiene over til fornybar energi?
• Utfasing av fossile brensler. Mens FN, forskere og det internasjonale energibyrået IEA sier det ikke er rom for utvikling av ny olje og gassfelt, viser en analyse fra Rystad Energy at de 20 største olje- og gasselskapene planlegger å investere ca. 10 000 milliarder kroner i ny utvikling innen 2030. EU har nettopp vedtatt å gå inn for en plan for utfasing av fossile brensler. På COP28 vil de få støtte fra en rekke andre land. Petrostatene er imot.
  – Hvordan kan dette bli klimatoppmøtets viktigste sak?