Hvordan engasjerer norsk ungdom seg for klima og natur? Hvordan er følelsen og forståelsen av at man er en del av et stort globalt naturmiljø, – der ens egne handlingsvalg har en innvirkning? Det kan forskning utført ved NTNU fortelle mye om. Den forteller også om hvordan dagens unge blir påvirka, og et viktig stikkord er: Greta Thunberg.
Klimarefleksive ungdommer
Jan Frode Haugseth og Eli Smeplass jobber begge ved lærerutdanninga i Trondheim, og har over en femårsperiode fra 2017 stilt det samme spørsmål til unge mennesker i alderen 17–20 år: «Hvordan vil du beskrive samtida og samfunnet i dag med egne ord?» Svarene gir grunn til ettertanke, etter den siste tids medieoppmerksomhet om aktivister som sperrer trafikken og saboterer kunst for å få oppmerksomhet om saken. I en kronikk i Klassekampen forteller Haugseth og Smeplass:
– Blant de til sammen nær 3000 svarene er det ingen som nevner klima i forbindelse med sorg (slik en del akademikere har snakket mye om). Og det er ingen som nevner sabotasje som en mulig løsning. Men det er flere unge som forteller oss om viktigheten av å ta vare på planeten, viktigheten av bærekraftig økonomisk og industriell omstilling, og av solidaritet med nasjoner i verden som er hardere rammet av klimaendringene enn vi selv er.
– Vi ser også at de unge som er klimarefleksive går over til i større grad bruke termen «vi» eller «oss» når de snakker om klima, og det er en klar endring fra 50 prosent i 2017 til et snitt på 65 prosent i 2019–2021. Dette antyder at unge som er opptatt av klima i større grad ser på klimasaken som et felles prosjekt, etter Greta Thunberg. Effekten av Thunberg var spesielt tydelig fordi unge i 2019-undersøkelsen beskrev henne som et viktig forbilde, selv om undersøkelsen i utgangspunktet ikke nevnte klima, natur eller miljø.
Klima er blitt mer personlig
Når vi tar kontakt med Haugseth og Smeplass, er de mer enn gjerne med på å utdype og tenke høyt omkring sine funn. Spørsmål (Halfdan Wiik) og svar fra de to:
HW: – Slik jeg leser det dere skriver, har de fleste unge en ganske pragmatisk tilnærming til klimautfordringene. De veit at situasjonen er alvorlig, men identifiserer seg av den grunn ikke nødvendigvis med grupper som går langt i å skape blest om saken og provosere. De vil ha muligheter til å bli en del av løsninga, gjennom utdanning, arbeid og et bærekraftig forbruk. Er dette en rett tolkning? Og i så fall: I hvilken grad har dere inntrykk av at vanlig klimaopptatt ungdom vil la sin røst bli hørt – ved politiske valg, gjennom støtte til miljøorganisasjoner, ved å endre egen livsstil og på annen måte?
JFH: – Det er slettes ikke sikkert at unge flest vil stemme grønt eller støtte miljøorganisasjoner i tiden som kommer, selv om de i større grad enn eldre har gjort dette de siste ti-året. Vi er imidlertid sikre på at unge vil være opptatt av å ta gode valg som de kan rettferdiggjøre for seg selv, for venner og eventuelt andre de bryr seg om. Det skiftet vi observerer, økt klimarefleksivitet, er hos en del ungdommer «kroppslig». Det har blitt personlig, samtidig som følelsen kan artikuleres relativt presist og med referanse til hvilket samfunn man ønsker seg. Hvis grønne politikere og miljøorganisasjoner vil ha med seg denne åpenbart viktige gruppen er de nødt til å formulere løsninger som ikke bare dreier seg om planer, mål, budsjetter, kalkyler eller løfter. De må kommunisere gode alternativ som ikke bare ser bra ut på papiret, men som også er håndfaste og som treffer de unge personlig.
– Det er ikke alle ungdommer som artikulerer en klimarefleksivitet slik vi definerer det, men likevel vil den kunne ligge latent hos ganske mange unge. Det viser andre studier også. Flere undersøkelser viser at mellom 70-80 % av unge skandinaver mener at klimaendringen er blant de viktigste utfordringene vi må ta tak i når de blir spurt direkte. Det tok ca. 50-60 år fra vitenskapen begynte å forstå at røyking hadde en direkte sammenheng med kreft og hjerte- og karsykdommer, til man fikk offentlig forbud i Norge. Siden den gang har antallet dagligrøykere gått ned. I 2021 var det bare 8 % som røyker daglig, og de fleste av dem var over 45 år. Dette har nok også med kroppslig refleksivitet å gjøre – de få som fortsatt røyker vet mest sannsynlig den statistiske risikoen, og de kjenner kanskje til og med et ubehag i kroppen også. Men enn så lenge velger de å lukke øynene for konsekvensene.
ES: – For å forstå potensialet som ligger i fremtidig endringer i forbruk, politisk engasjement og en mer aktiv stillingtaking til klimaspørsmål i befolkningen, mener vi det er relevant å utforske hvordan ungdom i dag forstår sine omgivelser. Innenfor de vitenskapelige retningene vi arbeider innenfor, sosiologi og pedagogikk, er menneskers evne til å uttrykke seg en viktig del av det å være med på å skape endring og være med på å forme kulturen rundt seg. Det innebærer også et perspektiv på ungdom som deltakende, tenkende og handlende individer som kan være med på å forme fremtiden, og ikke bare akseptere at verden er slik den kan bli fremstilt av noen andre. Med et slikt fokus på å anerkjenne stemmer og engasjement hos unge, ser vi også at klimarefleksivitet er etablert som en måte å forstå seg selv i relasjon til verden på. Det lover bra for de av oss som ønsker at samfunnet skal ta aktivt stilling til klimasaken, også i fremtiden, for ungdom som klarer å uttrykke kritikk mot samfunnet har også potensiale til å skape endring i større grad enn dersom de ikke tar stilling.
Thunberg-effekten
HW: – Greta Thunberg er en helt for mange unge, som dere har vist. For et flertall av eldre er hun samtidig bare provoserende og «en dum jentunge», – slik forskninga til Kjersti Fløttum ved UiB har vist. Hva tror dere denne slående forskjellen kan skyldes? Greta kan jo dessuten gå ganske langt av og til, som når hun etterlyser «no more blah-blah-blah». Er denne slags angrep på «den eldre, ansvarlige generasjon» sånt som også vanlig norsk ungdom liker og er enig i? I så fall skulle man kanskje også tro at de ville ha sans for stopp oljeleting-aksjonister som sperrer veitrafikk og kaster maling omkring seg? Men det har de altså ikke. Hvorfor?
JFH: – Vi har ikke forsket på folk over 20 år, så dette blir mer en betraktning – ikke basert på forskningen vår. Men hvis vi skal bruke den samme forståelsen som vi anvender på de unge, så kan det nok være at mange eldre opplever at Greta Thunberg truer noe de holder for å være personlig. Det er riktig at mange eldre nordmenn har levd svært nøysomme liv, men de har også levd gjennom en historisk epoke med en enorm, demokratisert vekst. Norge er unik som oljenasjon, fordi de grepene som ble gjort på 70-tallet førte til at oljeinntektene ble investert i demokratisert velferd, kunnskaps- og nasjonsbygging, i motsetning til de fleste andre oljenasjoner. Oppmykingen av boligmarkedet på 80-tallet førte til ytterligere vekst, og denne veksten kom alle boligeiere til gode. Det betyr at en del av oljeverdiene har blitt investert i private eiendommer og formuer. Dette har foregått helt legalt selvfølgelig, men det skaper en skjevhet mellom eldre og unge når veksten bremser. Norge har også en stor andel fritidsboliger, flere enn nabolandene våre.
– Jeg tror, og jeg legger vekt på tror: Mange eldre som velger å eie en eller flere fritidseiendommer eller reise mye med fly, opplever denne livsstilen som fortjent, de ser den som en mulighet etter et langt liv med mange riktige, og kanskje tøffe, personlige valg. Dermed har de en personlig berettigelse. Gretas budskap vil antakeligvis true denne livsstilen. Det slår meg at det samme kan kanskje sies om venstresida, mange eldre er nok enige i det grunnleggende menneskesynet som venstresida representerer, men de er redd for arveavgift og hva en sterk venstreside vil bety for deres livs investeringer, både økonomiske og personlige.
ES: – Jeg tror dette også handler om hva generasjonene representerer for hverandre. Ungdom har ofte forbilder som er jevngamle med dem selv, nettopp fordi de går igjennom mye av det samme. Greta blir et forbilde for unge, fordi hun er ung. Hun går på skole, har ikke etablert seg som voksen, og har størstedelen av livet sitt foran seg. Det er jo mange andre unge kjente mennesker som heller ikke skaper engasjement blant eldre, så det er nok ganske vanlig at vi har ulike interesser og forbilder. Samtidig er det jo veldig stilig med Greta at hun slipper til i forum som de voksne også følger med på – hun er på nyheter og mange, både unge og godt voksne, følger henne i sosiale medier fordi det er spennende å se hva hun får til. Det tror jeg mange voksne også kan synes er ganske gøy, fordi da opplever man også at ungdom i dag bryr seg. Greta er altså ikke bare et individ med en egen agenda, hun blir et symbol på en ungdomsgenerasjon som tar grep og sier ifra. Samtidig er jo dette med internettfenomener ganske nytt, så jeg ser for meg at det også kan skape litt motstand hos en del eldre. Det at noe «går viralt» er noe som har oppstått de siste årene som følge av sosiale medier og hvor lett det er å dokumentere med mobiler og legge ut innhold på internett. Det kan trolig også oppleves som fremmed for mange voksne som har vokst opp med mer redigerte nyheter. Det er som om «reglene» for hvorfor man skal komme på teve endret. Det tror jeg kan skape litt usikkerhet hos eldre, fordi Greta og andre i hennes aldersgrupper av og til sier ting mer uredigert. Den spontane stilen som gjør at noe deles på internett og engasjerer unge, kan derfor skape avsmak hos eldre. Derfor er det fint at vi også har andre som tar ansvar og er forbilder, som for eksempel Besteforeldrenes klimaaksjon. De kan trolig være inspirerende forbilder for sin egen generasjon – og helt sikkert en del unge også!