Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) mener det ikke er rom i Grunnloven for å godkjenne flere oljeprosjekter, sies det i en utredning til Olje- og energidepartementet om plan for utbygging og drift av nye felt. BKA-leder Steinar Winther Christensen sier dette må få konsekvenser og kan tvinge oljedebatten inn i et nytt spor.
Regjeringen har bevisbyrden
Organisasjonene tapte saken da klimasøksmålet ble avgjort i Høyesterett vinteren 2020. Den oppfølgingen som skjer nå, med oppsiktsvekkende klar tale fra en statlig kontrollinstitusjon, vil derfor overraske mange. Steinar Winther Christensen er likevel ikke så veldig overrasket, sier han.
– NIMs oppfatning av § 112 samsvarer helt med hva vi har anført i klimasøksmålet, men den går lenger og griper inn i en rekke senere utvinningstillatelser. Å snu den tradisjonelle bevisplikten er det eneste som gir mening i saker som dette, – regjeringen må ifølge NIM konkret vise at det enkelte nye oljeprosjekt ikke øker presset mot det globale 1,5-gradersmålet.
– Dette er nødt å sende sjokkbølger inn i regjeringens oljepolitikk, og kan ikke bare bli «tatt til etterretning» – mens alt durer videre i gamle spor. Også Menneskerettsdomstolen vil selvfølgelig legge merke til dette når våre klager blir behandlet videre i Strasbourg.
I strid med Grunnloven
I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljø tilsier det. NIM viser til dette, og mener det betyr at OED har en selvstendig plikt til å nekte utbygginger – når forbrenningsutslippene blir for store.
«Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass innenfor det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader», heter det i brevet fra NIM. Institusjonen gjør det klart at staten har sviktet sine plikter etter Grunnlovens miljøparagraf på flere punkter:
- Alle planer for utbygging av oljefelter som myndighetene har godkjent uten konsekvensutredning av klimavirkningen av utslippene, er i strid med Grunnloven.
- Derfor bør slike godkjennelser gitt etter at høyesterettsdommen falt 22. desember 2020, behandles på nytt. Ytterligere søknader bør stilles i bero.
- Oppdaterte vitenskapelige kilder tilsier at det ikke er rom for å godkjenne ny produksjon av olje og gass.
- Dette er med mindre departementet konkret kan påvise at en godkjennelse i det enkelte tilfellet likevel er forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster