En ny rapport slår alarm om vår naturforvaltning. Norge blir utropt til Nordens natursinke! Grunnen, hevder rapporten, er at det er for lite forutsigbarhet i Norge. Det er makta som rår når naturen kommer i konflikt med andre og sterkere interesser. En stemme for naturen analyserer hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres med det.
Vi trenger en kraftfull stemme for naturen
Andrew P. Kroglund, gen.sekr. Besteforeldrenes klimaaksjon
BKA var til stede da Tankesmien Pan og Foreningen Grunnloven § 112 den 27. januar på Kulturhuset i Oslo lanserte rapporten En stemme for naturen. Slik kan vi forbedre naturens rettssikkerhet i Norge. Rapporten er skrevet av Dr. Esmeralda Colombo, og redaktør har vært Eivind Hoff-Elimari.
Hovedbudskapet er klart: Norge har blitt en nordisk sinke i å bevare egen natur. Vi gjør det markant dårligere enn våre to mest sammenlignbare naboland, Sverige og Finland. Ifølge Yale University’s Environmental Performance Index ligger de to naboene våre på delt førsteplass i vern av marine områder, mens vi ligger på 38. plass. På indeksen for artsbeskyttelse ligger Norge på 62. plass, mens Sverige ligger på 19. og Finland på 17. plass. På indeksen for tap av våtmarker ligger Norge på 132. plass, men her er ikke våre naboer særlig bedre. Sverige ligger på 93. plass og Finland bak oss, på 139. plass.
Mange dilemmaer
En rask blaing i rapporten gir mersmak. Dette virker som solid arbeid, og vi blir nesten daglig minnet om at flere og flere arter nå kommer inn på den såkalte rødlista vår. Noen av dem også som direkte truet. Urskog forsvinner, myrer dreneres bort, fjellgrunn sprenges og veier og vindmøller anlegges ukritisk og i naturrike og naturskjønne omgivelser. En del av dette også i det grønne skiftets navn. Vi står overfor mange dilemmaer fremover. Derfor trenger vi god grunnkunnskap om natur og naturtilstanden rundt oss.
Under debatten etter rapportlanseringen, var det ganske stor enighet mellom Truls Gullowsen fra Naturvernforbundet, Manu Husaini fra Arbeiderpartiet og tidligere klima- og miljøminister Ola Elvestuen, om at det politiske flertallet på Stortinget har en tendens til å ta mange omkamper som ikke er til naturens fordel.
Lobbygrupper presser
Norge er bundet av en del internasjonale natur- og miljøkonvensjoner og avtaler, men vi utfordrer dem stadig i vårt eget forvaltningsapparat, og på selve Stortinget. Dessuten har Norge, sammenlignet med resten av Norden, en lovgivning som i større grad er preget av åpne fullmakter til forvaltningen. Og de igjen er åpne for en del lobbygruppers press.
Samtidig blir en god del kommunale utbyggings- og infrastruktur-beslutninger tatt uten tilstrekkelig naturkunnskap. Det gjør, ifølge rapportenes forfatter, naturen rettsløs her til lands.
Ola Elvestuen etterspurte strammere juridiske rammer her til lands. Vi trenger en del prinsipielle rettsavgjørelser for på den måten å binde stortingsflertallet. Slik det foregår i dag utfordres stadig lovverket av nye politiske flertallet i stortingssalen.
Sterkere vern
At naturens rettssikkerhet i Norge ikke er bedre, er derfor til dels et resultat av en villet politikk – og av et ønske om å sikre forvaltningens og de folkevalgtes skjønn – og av motstand mot regelbaserte avveiinger, skriver rapportforfatteren.
Samtidig slås det fast at dette også er resultatet av manglende oppmerksomhet om hvordan Norge er blitt hengende etter våre nordiske naboland i å sikre naturens interesser.
«Vann og luft er stort sett rene, og de fleste har rik tilgang til natur. Mange har også inntrykk av at det er mer urørt og rik natur i Norge enn tilfellet er. I mangel på problematisering av dette har vi videreført forvaltningstradisjoner som har tjent oss godt i å møte andre utfordringer i tidligere tider, men som ikke gjør oss i stand til å endre kurs i møte med natur-, klima- og miljøkrisene. Denne rapporten er et bidrag til å endre kurs – og gi naturen en stemme.»
Etter noen raske blikk her og der i rapporten, på 86 sider, tror jeg vi kan slå fast at rapporten kan bli stående som et viktig bidrag inn i debatten. Det er også mange forslag til hva som må gjøres fremover, både på kommunalt og statlig nivå.
La meg avslutningsvis nevne noen få av dem:
- Flere lover må revideres, slik som mineralloven, som åpner for fjorddeponier.
- Økosystemtilnærming må brukes mer aktivt enn i dag.
- Plan- og bygningsloven må bedre samordnes med naturmangfoldsloven.
- Oppgavene for plan- og byggesaker må tilbakeføres til Klima- og miljødepartementet. Disse ble av Solberg-regjeringen i 2013 flyttet fra Miljøverndepartements planavdeling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
- Når det gjøres konsekvensutredninger i områder der natur båndlegges, må utbyggere benytte seg av upartiske kartleggere.
- Det må bli lettere å klage i miljøsaker, og at saksomkostninger blir mer forutsigbare enn i dag.
Dessverre er holdningen i Norge at natur kan bygges ned til minimal kostnad.
Nedslående om norsk naturs tilstand. Veldig bra oppsummering av Andrew. Her må vi bidra. – Jeg tenker mye på hytteraseringen av fjellet og frempeket tap som av snø i lavlandet innebærer…
Viktig rapport. Når skal politikerne våkne? Hvordan skal vi få MANGE til å forstå hvor viktig balansen mellom naturen og det moderne samfunn er? Takk for innspillet, bra oppsummering.
Takk. En viktig og aktuell rapport som avslører hvordan vi forvalter og styrer i Norge.
Hjertens takk for at BKA sammenfatter og videreformidler slike rapporter . Det gir oss menige medlemmer oppdatert kunnskap til bruk i debatter lokalt og nasjonalt.