Da lokallagsleder i Oslo, Linda Parr, ble utfordret til å være med og tenke høyt om BKA og framtida, tok hun spørsmålene med seg til styret sitt. – Alle fikk anledning til å komme med innspill som jeg har sammenfattet i et dokument med mange prikkpunkter. Muligens litt tørt, men forhåpentlig også litt å tenke på for alle aktive i BKA!
Oppsummering av strategiinnspill lokallaget,
Oslo og omegn
1 a) Hvilke tanker gjør du deg om BKAs rolle i klimakampen?
- BKA må fronte generasjonsperspektivet. Fremme langsiktig tenkning – «sjugenerasjonsperspektiet». Vise seniorenes bekymring.
- BKA må støtte de unges klimakamp og deres rett til å uttale seg om klimasaker.
- BKA må skape folkelig engasjement ved bl.a. å møte folk ute. Vi må aksjonere og marsjere mer. Vi må påvirke vanlige folk til å forstå alvoret, slik at folk aksepterer de ulemper en nødvendig omstilling vil medføre. Det blir en marsjordre til politikere.
- BKA må utfordre moralen og skyldfølelser hos politikere. De må forstå alvoret i klimakrisen.
- BKA må vise en tydelig tverrpolitisk profil
b) Hva bør BKA prioritere?
- Ny økonomisk tenkning. Synliggjøre inkonsekvens av fortsatt vekst og overforbruk og problemer med dagens kapitalistiske system. Jfr. smultringsøkonomi.
- Samarbeid og bygge allianser med andre organisasjoner. Hva med halvårlige møter med ledere i NU, Miljøagentene, Naturvernforbundet, FIVH, Greenpeace, m.fl.
- Kontakt med innflytelsesrike samfunnsaktører: Stortinget, Fagbevegelsen, NHO. Finn felles interesser for å begrense makta til oljelobbyen og KonKraft (jfr. nettsiden 28.12.21). Få en kontaktperson innenfor hvert av de politiske partiene.
- Solidaritet med andre land og folk/klimarettferdighet. FNs grønne klimafond må på plass. Opprett et kontaktnett med søsterorganisasjoner til BKA i andre land.
- Overdimensjonert veiutbygging, kostbart og skadelig for klima, natur og landskap selv med el-biler
- Tiltak for å løse klimakrisen må ikke gå utover biologisk mangfold. Naturkrisen henger sammen med klimakrisen
c) Hvordan kan BKA bli enda mer synlig?
- Pressedekning av aksjoner.
- Ikke vær redd for ikke å bli tatt seriøst.
- Gi barn og unge en stemme gjennom Klimasmia.
d) Hvordan kan BKA bli enda mer respektert?
- BKA må syns overalt i landet.
- Vi må bli mer bevisst på bruken av bilder og hvordan vi framstår utad. Ekstern kommunikasjon må profesjonaliseres. Nettsiden må holde høyt nivå.
- Fortsette med/utvide skriving av kronikker, enten pva BKA, sentralt/lokalt eller også sammen med andre, f.eks gjennom ForUM
2) Vi trenger hele tida å bli flere medlemmer, for å øke vår gjennomslagskraft. Hva kan vi gjøre for å «lokke» flere vanlig engasjerte mennesker med oss?
- Tilbyr gratis kurs til nye medlemmer. For eksempel: lynkurs i klimakrise, gjenkjenning av fuglelåter, navn på ville blomster mm.
- Løft fram medlemmer fra hele det politiske spekteret.
- Når man møter folk på gata, så spør man: Hva er viktigere enn våre barns framtid? Lytt til den andres synspunkter. Avslutt med: Hva kan du tenke deg å gjøre for at vi sammen kan bidra til å gi gode liv til våre etterkommere? Hva med å bli medlem/støttemedlem?
- Unngå splittende retorikk bl.a. på nettsiden og facebook. Unngå mistenkeliggjøring og antydning av sammensvergelser. Tenk, før du bruker ord som oljelobby, vindkraftmafia, høyrekreftene, venstrevridd. Her må vi finne en balanse mellom å formidle slik at vi får flest mulig med oss og samtidig være tydelig og ha klare budskap.
3 a) Har dere noen planer/ønsker/drømmer lokalt for året 2022?
- Fortsett kampanjen for kollektivtransport med fokus på bevilgende myndigheter.
- Støtt gunstigere vilkår for delebilordninger.
- Motstand mot 3. rullebane på Gardemoen
- Vi er imot oppgradering/utbygging av alpinanlegg i Oslomarka
- Vi støtter tiltak for å restaurere Oslofjorden.
b) Har dere noen forslag/ønsker om felles, nasjonale kampanjer for BKA?
- Oppdatering av utvikling av vippepunkter med jevne mellomrom fram mot 2030
- «Vanlig folks tur»: 6 av 10 mener myndighetene må innføre strengere reguleringer for å tvinge folk til å leve mer bærekraftig. Vi utfordrer myndighetene.
- Framstøt overfor skolene med skolebesøk, gjerne som del av naturskolesekken og med å utfordre skoleetaten til å skolere lærerne i klimaspørsmål. Dann en skolegruppe under landsstyret.
- Brev til de politiske partiene om spesielle saker vi arbeider med.
- Få fram det udemokratiske ved at oljebransjen og KonKraft har så stor politisk kraft.
- Matkampanje: Betydningen av maten vår for klima, avskoging, natur og matsikkerhet. Gunhild Stordalen og EAT kan inngå.
- Hvordan måle og begrense klimaavtrykket til forsvaret? (Jfr. planlagt konferanse til høsten i regi av fredsorganisasjoner der BKA er invitert inn.)
- IPCC-rapportene (6 hovedrapport). To rapporter kommer ut i 2022, om virkningene av klimaendringene og tiltak. Spesielt den siste rapporten kan vi gjøre mye ut av. Den angir hva som kan og må gjøres for å unngå alt det dystre og nå klimamålene.
- Vår framtidsvisjon – hva slags livsstil og hva skal vi leve av i 2050?
4. Og ellers ….
Vi åpner alle styremøtene med posten «Godt nytt» om klimasaker. Det kan være noe vi har lest, hørt, sett eller tenkt selv. Hva med en spalte med GODT NYTT på hjemmesiden?
Hva med debatt/samtale trening – der vi kan øve på hvordan vinne andre over på vår side fremfor å vinne debatten?
Kan vi bruke noe av lærdommen fra pandemien til håndtering av klimakrisen? Hva med ukentlige pressekonferanser hvor myndighetene oppdatere vanlig folk om stoda mot målene i 2022?
Drømmen er å se BKA i nasjonale nyheter hver uke i 2022!
Bra! Inspirerende lesning. Mange gode forslag. Takk 😊
Flott oppsummering Linda! Og så tror jeg vi sammen med andre organisasjoner allerede nå bør planlegge en enorm klimamarsj til sommeren/høsten.
Kjempebra oppsummert av Linda! Her skulle det være noe å finne for de fleste.
Kjempebra, her er det mye å ta tak i!
Tusen takk Linda. Denne skal jeg lese flere ganger, derfor skrev jeg den også ut og har hengt en opp på et synlig sted, som en viktig påminnelse.
Meget bra tanker og forslag. Prøv å utvide perspektivet slik at der treffer hele landet. Oslofjorden er viktig, Oslomarka er viktig, andre fjorder og skoger og «utviklingsplaner» er like viktig. Finn dem og løft dem fram. Vi bor i er land med store områder der korn ikke kan dyrkes, der beiteområder bør brukes til sau og geit og andre som gir oss kjøtt.
Gode og inspirerende punkter! Takk! Fint å tenke på å utvide perspektivet og..
God oppsummering og strategi plan.
Jeg ser du tar med naturkrisen i tillegg til klimakrisen. Det mener jeg er like viktig.
I den sammenheng tenker jeg det må jobbes mere for å finne «tålegrensen» til hav og natur. Vi trenger det for å lage et godt «kart» som viser hvor vi er og hvor vi skal.
Klimaendringene grunnet menneskeskapt CO2 er tallfestet. Idag er det 416,7 ppm og fremdeles økende. Forskerne mener ca 280 ppm er normalen for CO2 og normal klima.
Da blir det lettere å finne hva vi skal leve av i framtiden og hvordan.
Det er skrevet litt om naturkrisen i denne artikkelen
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-klimakrisen-er-en-del-av-naturkrisen/?utm_source=Energi+og+Klima+og+Klimastiftelsens+e-postliste&utm_campaign=19ad5acce6-RSS_EMAIL_CAMPAIGN_NYHETSBREV&utm_medium=email&utm_term=0_95967e5ed6-19ad5acce6-569504165
Om komunikasjon
Det finnes en del forskning på hva slags klima- og forskningskommunikasjon som fungerer og hva som ikke fungerer. Kan være smart å ha i bakhodet. Se denne linken
https://blogg.sintef.no/sintefenergy-nb/dont-look-up-kan-effektiv-forskningskommunikasjon-redde-verden/?utm_campaign=unspecified&utm_content=unspecified&utm_medium=email&utm_source=apsis-anp-3
Jeg mener BKA må velge noen få emner som er viktige og hvor det er aktuelt å aksjonere for eller mot nettopp nå/i år. Konsentrert og tilspisset aksjon slik at vi får gjennomslag for det vi vil oppnå.
Et eksempel er en slåsskamp mot elektrifisering av sokkelen, som er en fare for den nye, grønne industrien som trenger den grønne strømmen. Den er også en fare for strømprisene som nå allerede er alt for høye. Elektrifiseringen er en meningsløs sløsing med el-kraft. Samtidig trenger regjeringen den for å nå utslippsmålet for 2030. Dette må vi kjempe imot med nebb og klør!
Hei. Mange fine tanker og innspill.
Jeg stusser på en formulering. Under 1 B: første prikkpunkt; Du skriver: Synliggjøre inkonsekvens av fortsatt vekst og overforbruk … Kommentar: Det er vel konsekvensen av fortsatt vekst og overforbruk vi skal synliggjøre?
Vi må etterlyse modige politikere som ikke er redd for upopulære forslag og tiltak.
Vi kan heller ikke forvente at det skal bli fart i dette arbeidet hvis det er opp til enkelt av oss og våre etiske holdninger. Vi må forlange at det legges i til rette i samfunnet for at vi kan leve bærekraftige liv. Forbruket må skrus ned, hos alle, ikke bare vanlige folk. Noen må tørre å si det.
Så tror jeg nok at det er viktig å lage enda strammere prioriteringer, sprer vi kreftene vår over for mange ting, blir det for spinkelt. .