«Vi kokes langsomt»

hav
Bilde fra Unsplash

Vi er en vannklode. Livet oppsto i havet. Skal det slutte der? spør Andrew Kroglund, gen.sekr. i Besteforeldrenes klimaaksjon. Menneskeskapt global oppvarming har foregått og akselerert over mange tiår, og det meste av energien er tatt opp i havet, – ned til flere tusen meters dybde. «Vi kokes langsomt, uten å gjøre noe med det.»


Hvordan forvalter vi vår vannklode?

I 2021 tok verdenshavene imot varme som tilsvarer syv detonerte Hiroshima-bomber hvert sekund, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

Det er ny varmerekord. Sammenlikningen med Hiroshima sto professor John Abraham for, i et leserinnlegg i The Guardian den 11. januar. Abraham er en av 23 forskere som nylig bidro til en artikkel i tidsskriftet Advances in Atmospheric Sciences. Denne unike forskningsstudien er gjort med målinger fra 2000 meters dybde, spredd over alt på klodens havområder.

Konklusjon: Vårt fotavtrykk står over hele vannflata.

Her hjemme har vi nettopp opplevd uværet Gyda, med usedvanlig varmt vintervær, storm og nedbør, enkelte steder rene syndfloden. Og noen trosset uværet, gikk på kino og så filmen «Don’t look Up». Her fortelles historien om hvordan verden reagerer på en varslet katastrofe med en blanding av dyp mistenksomhet og lammende likegyldighet. Fornektelsene og konspirasjonsteoriene som vokser frem minner om reaksjonene på klimakrisen.

Vi kokes langsomt, uten å gjøre nok med det. Og i første omgang er det havene som tar støyten. Mer enn 90 prosenten av varmen som er skapt i løpet av de siste 50 årene har blitt absorbert av havene. Det har dermed hjulpet både mennesker og dyr, ved at dette har skånet oss fra temperaturer som ville ha vært katastrofale.

Global oppvarming er derfor egentlig mest havoppvarming. Hva skjer da? Fisken flytter på seg. Stormer blir hardere. Regn faller som flom fra oven. Havnivået stiger ettersom vann utvider seg ved varme. I tillegg vil varmere hav spise seg innover isen på Grønland og i Antarktis. Og da stiger havnivået enda mer.

Og samtidig kjenner vi egentlig havene dårlig. Hittil har vi kartlagt kun ti prosent, og detaljundersøkt kun fem prosent av det. Vi vet mer om månen enn om havet. Norge har sluttet seg til Konvensjonen om biologisk mangfold, og har lovet å etablere ti prosent marint vern innen 2020. Resultatet? Vi har vernet tre prosent innenfor territorialfarvannet, og bare 0,13 prosent av alle våre havområder.

Innenfor norske farvann har vi noen flotte korallrev, men mange har blitt ødelagt av bunntråling. Det ligger også noen fantastiske fjellrygger der ute. En rygg strekker seg fra Jan Mayen til Framstredet, midt mellom Svalbard og Grønland. Det har blitt kalt Lokeslottet, med sitt enormt rike dyreliv. Dette kaller forfatteren Pia Ve Dahlen for «Det nye Norge». I nærheten av slike områder eksisterer det også store mineralforekomster. Mineraler Norge og andre nå har kastet sine vekstøyne på. Men er det bra for naturmangfoldet å drive gruvevirksomhet der nede? Er det bra for klimaet?

Og er det bra for havet eller for klimaet å elektrifisere våre oljeplattformer med ren energi fra norsk vannkraft?

Selvsagt ikke. Og nå vil regjeringen til og med se på mulighetene for å bygge ut vernede vassdrag. Det vil på sikt bare føre til mindre natur og et enda varmere hav for våre barn og barnebarn. Det må vi se opp for.

(publisert i Klassekampen 14.01)


Osfossen i Gaula i Sogn og Fjordane. Vassdraget ble vernet i 1993 etter lang tids kamp. Er nå igjen i fare, etter at et flertall på Stortinget vil åpne for kraftutbygging. Bilde fra Wikipedia.

 

Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Liv Sandbetg | 14.01.2022

    Vi må alle gjøre det vi kan, sjøl om det er lite.

  2. Linda Rundquist Parr | 15.01.2022

    Takk til Andrew Kroglund som minner oss på hvor viktig havet er som mottar størsteparten av CO2-utslipp, og som dessverre betaler en stor pris i forhold til egne økosystemer. Vern av mye mer av Norges havområder innebærer både reduksjon i klimagassutslipp og vern om økosystemer i havet og bør være et krav BKA støtter.

  3. Anna Bjerre | 16.01.2022

    Takk for et fint innlegg. Det overrasker meg mere og mer at det skal være så vanskelig å skjønne at vi må endre adferd- at ting må gjøres raskt- at vi trenger ikke utredninger på utredninger – men action now!!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*