Hvor effektivt er det?

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 4. nov 2021
  • AV:
    Redaksjonen
vindmøller-trøndelag-1024x576
Landbasert vindkraft gir bare middels klimaeffekt, betydelige kostnader og store miljøulemper. Pengene bør brukes på andre tiltak, mener bedriftsøkonom Nils Johnsen.

Regjeringen vil kutte utslippene med 55 % innen 2030, i snitt 7 % hvert år fra nå. Men det vil ikke kunne lykkes uten at de tar i bruk langt sterkere virkemidler, sier Nils Johnsen i Bergen. Han er bedriftsøkonom med en lang karriere bak seg, og vant til å tenke kost/nytte. Det må gjøres også når det gjelder klima, for å få effekt ut av tiltakene.

Helhetlig prioritering av klimatiltak
Nils J. Johnsen, pensjonist

Slik regjeringen har lagt opp klimapolitikken, har den ingen sjanse til å nå klimamålene for 2030. Den vil kutte klimagassutslippene med 55 % innen 2030. Men når det kommer til tiltakene, er formuleringene til dels uklare og virkemidlene ikke tilstrekkelig konkrete. Enkelte tiltak innebærer sløsing med titalls milliarder. Verst er kanskje elektrifisering av sokkelen, og at regjeringen ikke vil stoppe leting etter olje og gass – noe som over tid innebærer en stor økonomisk risiko. Generelt satser regjeringen mest på tiltak som medfører betydelige kostnader og energiforbruk.

Regjeringen vil komme raskere, billigere og mer miljøvennlig til målet om den satser på tiltak med høy klimaeffekt og lavt energibehov. En langt mer helhetlig prioritering er nødvendig, der netto global klimaeffekt, kostnadseffektivitet, energieffektivitet, folkehelse og legitimitet i befolkningen inngår.

Jeg har, i samråd med en klimaforsker og kolleger i Naturvernforbundet, utviklet en prioriteringsmatrise der klimatiltak har fått score for:

  • netto reduksjon av CO2 og energiforbruk   (vekttall 20)
  • kostnad pr. tonn redusert CO2   (vekttall 10)
  • konsekvenser for natur og miljø   (vekttall 10)
  • konsekvenser for trivsel, helse og privatøkonomi     (vekttall 5)
  • legitimitet i befolkningen    (vekttall 5)

Hvert tiltak som er vurdert, får etter dette en totalscore. Ut fra dette er tiltakene til slutt gruppert i fire kategorier:

Prioritet 1: God klimaeffekt, miljøgevinster og lave kostnader:
Eksempler: Stopp i motorveiutbygging, stopp i leting etter olje, bevaring og utbedring av bygg i stedet for riving, arealnøkterne nybygg, reduksjon av matsvinn, omfattende ENØK i bygg og industriprosesser, CO2-avgift til fordeling og vern av skog og myr som binder CO2.

Prioritet 2: God klimaeffekt, miljøgevinster og høye kostnader:
Eksempler: Mer jernbane/bybane/T-bane, gratis kollektivtrafikk, tilskudd til bildeling og el-sykler og oppgradering av vannkraftanlegg/linjenett.

Prioritet 3: God klimaeffekt, men høye kostnader, høyt energiforbruk og miljøulemper:
Eksempler: Fangst og lagring av CO2, momsfritak for el-biler, grønt hydrogen, grønn ammoniakk og vindkraft til havs. Disse har god klima-effekt, men kostnadene er høye og energibehovet betydelig. Likevel: Det er nødvendig å redusere utslippene fra tunge kjøretøyer og båter, og fra industrien.

Kategori 4: Ikke prioritert – STOPP: Ingen, lav eller middels klimaeffekt, betydelige kostnader og miljøulemper:
Eksempler er vindkraft på land, elektrifisering av oljevirksomheten og biodiesel 1. generasjon.

Regjeringen anbefales å finne en mer klimagassreduserende, kostnadseffektiv, energieffektiv og miljøvennlig vei videre når klimatiltak skal prioriteres. Jeg håper regjeringen ser denne store utfordringen og endrer kurs i tide.

Mitt viktigste råd er: Gi tiltak under kategori 1 og 2 langt høyere prioritet. Og stopp tiltakene i kategori 4.

——————————————————————-
Nils J. Johnsen har vært skatterevisor, helseplanlegger, sykehusleder, personalsjef og rådgiver innen organisasjonsutvikling.

Har vært aktiv i Naturvernforbundet og er nå også blitt medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon.
– Hva kan jeg bidra med? Pga litt begrenset mobilitet tror jeg at jeg kan gjøre mest nytte for meg som skribent. Men kan bidra med korte foredrag også om det er ønskelig.

Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Silvia Kriz | 05.11.2021

    Takk for et oppklarende og godt innlegg! Håper regjeringen snarest legger seg i selen for å få til en virksom klimapolitikk som gjør det mulig å nå målene for reduksjon av utslipp, samtidig som natur og leveforhold ivaretas.

  2. Hans E. H. Jacobsen | 06.11.2021

    Konklusjonene og prioriteringen forundrer meg på enkelte punkter, og bør presiseres. F.eks jernbaneutbygging. Her må man selvsagt vurdere kostnad, naturødeleggelser og ressursbruk opp kapasitet/nytte. Eks.: Voldsomt anleggsarbeid, med store utslipp, vil neppe favorisere f.eks forlengelse av Nordlandsbanen kontra ferdigstillelse av Intercity-trianglet og bybaner. Jeg tviler også på at vi klarer å elektrifisere alt som i dag går på fossil energi kun med Enøk (strømsparing) i kombinasjon med solstrøm. Vi kommer neppe unna mer vindkraft, men da etter de nye og strengere konsesjonsbetingelsene. Med høye el-priser vil nok opinionen forstå behovet.

  3. Nils J. Johnsen | 07.11.2021

    Hans E.H.Jacobsen. Takk for kommentar.
    Jeg er enig i at jernbaneutbygging kan være naturødeleggende. Og det er et tankekors. Men det første regjeringen bør gjøre, er å kutte de paralielle motorveiprosjektene . Eksempelvis mellom Oslo og Hønefoss og mellom Arna og Trengereid. I et livssyklusperspektiv er gods- og persontransport med jernbane langt mer klima- og miljøvennlig enn motorveitransport. Ellers er jeg enig med deg at det er tog- og bybaneutbyggingen i tettbygde strøk som bør få høyeste prioritet. En forlengelse av Nordlandsbanen er en mer krevende sak å ta stilling til. Prosjektet bør utredes grundig før beslutning. Og en bør søke å få til en så naturvennlig trase som mulig.

    Jeg mener ikke at enøk skal løse alt. Potensialet er stort, men mer må til. Vi må supplere med grønne energikilder. Men ikke vindkraft – som er naturødeleggende. Da er det bedre å satse på oppgradering av eksisterende kraftverk og -linjer. Nå har kommunene i praksis fått vetorett her. Og svært mange kommuner kommer til å si nei. Jeg ser ikke bort fra at vindturbiner i begrenset grad bør kunne tillates bygget i tilknytning til eksisterende industriområder.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*