Hva bør vi kreve?

helland -hansen nørmere

I 2030 vil det i verden være langt mer olje og gass på markedet enn det er plass til, hvis vi skal ha mulighet for å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. Hva betyr det for norsk sokkel? Hva kan og bør vi kreve for å få ned norsk oljeproduksjon? Hva er realistisk? – Det opptar William Helland-Hansen, professor i geologi og miljøvernaktivist i Bergen.

Produksjonsgapet

FNs årlige «Production Gap»-rapport, som først ble lansert i 2019, måler avstanden mellom regjeringers planlagte produksjon av kull, olje og gass – og det globale produksjonsnivået som trengs for å nå målene i Parisavtalen. To år senere viser rapporten at produksjonsgapet stort sett er uendret.

Fram mot 2040 planlegges å øke den totale fossile brenselproduksjonen, noe som skaper et stadig større produksjonsgap.

Noe må gjøres – men hva?

Da William Helland-Hansen holdt foredrag på årsmøtet til Besteforeldrene i Bergen i høst, var det denne figuren som førte til mest debatt:


Helland-Hansen mente det er lite realistisk hvis klima- og miljøbevegelsen tror det er mulig å stoppe oljeproduksjonen «i morgen», eller i 2035, som noen har valgt seg som en sluttdato. – Produksjon som er i gang, eller som det er gitt lisenser for, vil være svært vanskelig å stoppe, av økonomiske årsaker, men også av juridiske. Det er slik at utvinningstillatelsen som selskapene får, i første omgang gjelder for ti år. Dersom de oppfyller forpliktelsene sine, kan de kreve at tillatelsen utvides, som hovedregel i 30 år og i noen tilfeller 50 år. Dette gir selskapene som har fått tildelt et område, sterke kort på hånda. Nå er ikke jeg jurist, men jeg vil tro at den retten blir vanskelig å overprøve, og at sluttdato vanskelig vil kunne iverksettes.

Hva er realistiske framstøt?

Slik jeg ser det, er det først når vi kommer til letevirksomheten at vi har reell mulighet for å få til endringer, sier William Helland-Hansen. – Norske myndigheter bestemmer selv om de vil dele ut nye letelisenser, vi har full råderett over våre havområder. Det er ingen krav til at vi skal lete etter mer!

– I Glasgow har jo Norge dessuten underskrevet på at all subsidiering av fossil energi skal bort …
– Ja, dette må vi se nærmere på, nettopp i sammenheng med letevirksomheten. Den store oljeskattepakken fra i fjor, som ga kraftige subsidier til oljenæringen, er allerede satt ut i livet, Den fordelaktige leterefusjonsordningen blir trolig avviklet. Hvorvidt det fortsatt er subsidieordninger som vil påvirkes av Glasgowavtalen er jeg usikker på, men her tror jeg vi har noen muligheter som kan utnyttes.
– Dessuten må vi fortsette å  jobbe for mer områdefredning. Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke fredet, men det er ikke politisk flertall for konsekvensutredning, så her har vi et godt eksempel på at det er mulig å vinne fram. Nå gjelder det å jobbe for at at iskanten flyttes sørover, og at Svalbardsonen holdes oljefri. I den sammenheng er det selvfølgelig viktig at EU nå ser ut til å gå i bresjen for oljefritt Arktis.
– Vi bør også presse på at de såkalte nummererte konsesjonsrundene avvikles. Dette dreier seg om umodne områder langt fra infrastruktur. Her bør mulighetene for å få gjennomført politikk vøre ganske store mener jeg. Erna Solberg sådde selv tvil om leting i umodne områder før valget, og oljeselskapene er lunkne i sin interesse.

– En reaksjon på det du sier, kan være at det du kaller ønsketenking likevel blir nødvendig. For eksempel hvis verden allerede før 2030 passerer 1,5-gradersmålet. Er vi ikke da i en nødssituasjon, som vil framtvinge beslutninger og tiltak som er mer drastiske?
– Vi er allerede i en nødssituasjon. Samtidig vil ikke verden nødvendigvis være vesentlig forskjellig fra den vi har i dag om mindre enn ti år, og jeg er bekymret for at politikerne fortsatt ikke vil ta alvoret innover seg. Men ja, vi må gjerne arbeide for «ønsketenkning» samtidig som vi også forsøker å innkassere mer «realpolitiske» seire. Her er det jo et spørsmål om å trekke tyngdepunktet mot mer bærekraftig politikk – selv om vi ikke oppnår akkurat det vi ønsker. Miljøbevegelsen må arbeide vidt og langs mange akser og samtidig være fakta- og kunnskapsbasert, avslutter Professor William Helland-Hansen.

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. Normann Natland | 25.11.2021

    Det kan være interessant å få noen kommentarer på scenarioene fra Marte Mjøs Persen og Espen B Eide….,
    …våger de og kan de svare?
    …noen målsettinger har de vel på vegne av regjeringen og landet og våre barnebarn?

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*