En hektisk uke er over i Glasgow – og en like hektisk uke står for døra. Ifølge Greta Thunberg er ingen ting oppnådd, alt er bare «blah, blah, blah». At hun blir kritisert av politikere som har somla i 30 år, er litt ynkelig, mener Andrew Kroglund. Likevel er det grunn til å merke seg de positive tingene som har skjedd under COP26-forhandlingene.
Greta Thunbergs tøffe stil har vakt oppsikt i Glasgow, og mange stusser over hennes kompromissløse linje: Samme hva politikerne sier, mener hun det er for dårlig. Hva er sannheten? Det krever mer enn en kort oppsummeringsartikkel for å svare på slikt. Men Thunberg har valgt seg sin rolle: Refseren! Der er hun uovertruffen. Og nødvendig. Det hun egentlig bedriver er en dypere systemkritikk. Og da sier det seg selv at hun aldri kan bli fornøyd med de små seire et klimatoppmøte opererer med.
Men om vi nå går utover refserens oppgave, hvilke positive signaler kan vi ta med oss etter én uke i Glasgow? Vi står igjen med fem viktige skritt i riktig retning:
1. Mer penger til klimafinansiering
I tillegg til å få land til å kutte i egne utslipp og komme med nye mål på dette området, har de fleste aktivister vært opptatte av å få forpliktende løfter på mer penger til å bekjempe klimaendringer i fattige land. I forrige uke kom det løfter om mer penger fra Australia, Sveits, USA, Canada, Storbritannia, Spania, Irland og Luxemburg.
Norge inngikk på fredag et samarbeid med Verdensbankens garantibyrå om 500 millioner kroner til fornybar energi i utviklingsland. Selv om sivilsamfunnet i Norge krever at Norge skal gi sin rettferdige andel til FNs grønne klimafond (beregnet til 65 milliarder per år), kåret nettopp avisa Financial Times Norge til det beste OECD-landet i klassen når det gjelder å gi vår andel, basert på BNP, klimagassutslipp og befolkning. USA kommer sist.
2. Nye grønne toner fra finansieringsselskap
450 selskap fra 45 land slutter opp om Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Disse selskapene kontrollerer ca 40 prosent av verdiene i verdens finansmarkeder. Norske Storebrand har lenge promotert en slik politikk, og det er gledelig å se at andre følger etter. London by annonserte at byen tar mål av seg til å bli det første nettonull- finanssentrum i verden.
3. En egen regnskogsavtale
En avtale er inngått mellom 100 land, som lover slutt på avskoging og ødeleggelse av jord innen 2030. Også store skogland som Brasil, Indonesia, Kongo og Colombia har signert. Det er planlagt å bruke 19 milliarder dollar for å beskytte og gjenoppbygge ødelagt skog. Dette er den største summen noensinne dedikert til ett slikt formål. Det norske regnskogfondet sier de er svært glade for dette.
4. En egen metan-avtale
100 land har gått sammen for å redusere utslippene av metangass med 30 prosent innen 2030. Det vil kunne hindre en 0.2 graders oppvarming. Metangass er en langt sterkere klimagass en CO2, men lever kortere i atmosfæren. Derfor kan kutt av metautslipp bidra til raske resultater med hensyn til nedgang i gjennomsnittlig temperaturøkninger.
5. Innsats for å fase ut bruk av kull i Sør-Afrika
Sør-Afrika er lovet 8,5 milliarder dollar for å fase ut sin kulldrift. Avtalen skal være et forbilde for andre land om hvordan vi kan samarbeide for å få til en energitransformasjon. Sør-Afrika er verdens 12. største CO2-utslippsland, og hele 80 prosent av landets strøm kommer fra kull. Pengen skal få fart på investeringer i fornybare energikilder, og Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, kaller avtalen «et vannskille».
Great Thunberg har selvsagt rett. Det går for langsomt. Det er for lite. Og Norge taler med to tunger når vi sier at vi vil arbeide knallhardt for å klare Paris-målet, samtidig som vi satser videre på norsk olje- og gass.
Men jeg velger likevel å glede meg over positive klimanyheter når jeg får dem, og ser derfor frem til flere gode nyheter fra Glasgow i uka som kommer.
Takk for et klart sammendrag av de positive nyhetene fra Glasgow, Andrew!
De er viktige så lenge ikke hele verdensbefolkningen er blitt klimafrelst og gjør det som er nødvendig av egen overbevisning.
Takk for fint sammendrag!
Jeg takker også for god informasjon.
Takk for god informasjon fra møtet i Glasgow
Jeg savner realisme når det snakkes om global omstilling til fornybar energi. Dersom dagens energiforbruk skal erstattes av sol-, vind- og vannkraft, vil det medføre et katastrofalt naturtap i form av beslaglagt areal og uttak av naturressurser. Dette er ikke bærekraftig. Løsningen er degrowth/motvekst, altså omfattende kutt i energiforbruket, hovedsakelig i de rike landene.
Dersom solenergi skal erstatte dagens forbruk av fossil energi, vil solceller måtte dekke ufattelige arealer, for ikke å snakke om uttak av enorme mengder begrensede mineraler. Dersom vindkraft skal erstatte bruken av fossil energi, må det bygges hundretusener av vindkraftturbiner, med alt disse medfører av arealbruk, kobber- og andre mineralressurser, naturbelastning og fremtidig vedlikehold. Dersom energiforbruket skal opprettholdes, kommer man ikke utenom atomkraft, men dette tar for lang tid å realisere, dersom temperaturen skal holdes innenfor vedtatte mål.
Igjen kommer vi tilbake til degrowth/motvekst.
Selv barn forstår at evig vekst i forbruk og ressursbruk ikke kan vare. Hvorfor ikke snu på en kontrollert måte mot en bærekraftig økonomi, fremfor et brutalt krakk?
Befolkningens velbefinnende og lykkefølelse er ikke bundet til bruttonasjonalproduktet når BNP er på et akseptabelt nivå. Skyhøyt forbruk fører ikke til skyhøy lykke. Derimot vil lik tilgang på helsetjenester og utdanning gi tilfredshet i et samfunn hvor klasseskillene utjevnes.
Enig med Arild Korsnes. Måtehold og endret livsstil er nødvendig i kampen mot forbrukermentalitet og vekstkrav. Vi tror vi lever på en annen klode. Dessverre har vi i vesten de siste førti-femti årene fått nyliberalismen intravenøst enten vi vil eller ikke. Dette er rusmiddel som ikke er lett å få ut av kropp og sinn.
Det er nok av utfordringer lokalt og globalt, men hvis mange nok begynner i det små kan det bli en stor å! Besteforeldrenes klimaaksjon er en god begynnelse. Takk til Andrew for oppdateringen fra Glasgow.
Takk for to gode innlegg over!
Kloke ord fra Arild Korsnes den 08.11. Ordet «vekst» er og blir et mantra i den offentlige politiske diskusjonen. Vi i besteforeldregenerasjonen (i vår rike del av verden) har oppdradd våre barn og barnebarn til å bli storforbrukere. Og livsstil og holdninger er det vanskelig å endre. Endringer må skje fra grasrota, for eksempel i hvordan vi oppdrar våre barn og barnebarn, OG via politiske prioriteringer. Tenk om begrepet «vekst» i det politiske ordskiftet kunne erstattes med «nedvekst» eller «motvekst». Stadig flere tar til orde til fordel for disse verdiene, men jeg savner det hos topp- politikerne våre. Her har vi vel en jobb å gjøre, å sette det på den politiske dagsorden?
Videre: Jeg leste i går at landbruksministeren bevilger penger til bønder som er avhengige av innkjøp av kunstgjødsel. Prisen på kunstgjødsel har nemlig steget drastisk sammen med strømprisene. Det er vel og bra som en akutthjelp, og kunstgjødsel brukes på de fleste gårdsbruk i Norge. Kunstgjødselproduksjonen er en MEGET kraftkrevende industri,- tenk om denne industrien kunne avvikles (som oljen)! Er det noen som vet hvor mye landbruksdepartementet bevilger til forskning på alternative dyrkingsformer? Hvilke rammevilkår har økobøndene i dag? Siden 2009 har antallet økobønder i Norge falt med 30%, andel økoareal av samlet jordbruksareal er ca 4,6%.. Tenk om enkunne slå flere fluer i en smekk: reduksjon av den kraftkrevende kunstgjødselproduksjonen samtidig som en sunnere, moldvennlig, carbonbevarende og giftfri matproduksjon får bedre vilkår. Jeg er sikker på det er mulig om det prioriteres nok ressurser.
Enig med Karin over, for jeg har erfart at en sunnere, moldvennlig, carbonbevarende og giftfri matproduksjon må få bedre vilkår. Jeg er sikker på det er mulig om det prioriteres nok ressurser. Dssuten er dette billigste metode, men mye arbeid, les: trim. Dobbelnyttig trim å dyrke økologisk. Når flere gjør det i sin hage o.l., vil det øke sjølberginga og gi sunnere mat. Legge sin energi inn i globalt perspektiv, i alt en gjør, må bli den livsstilen som hedres! Nok energisløsing i idrett og all turgåing. Fjellturer kan bli legalt å organisere i sauesanking, hente mose for å ha rundt settepoteten, mot tørråte, og mye slikt som bare nødvendige turer, ble brukt til før.
Arild Korsnes skriver sammenfattet og klokt om den motkulturen som må inn i vår bevissthet, og som vil være bærekraftig! Motvekst!